Så der!

Det har tatt sin tid, men nå er kjøkkenet ferdig, og rotet til igjen mange, mange ganger. Er ikke så gode på holde ting helt ryddig her i huset, men, men.

Vi har selvfølgelig også kjøleskap, men det bildet var liggende, og jeg fikk ikke snudd det her inne, så da droppet jeg det i stedet!

Fra kremhvitt til blågrått.

Nye overskap på plass.

Støvsuging før nytt gulv rulles ut.

I mange år har jeg drømt om å ha et sånt golv.....

Har bodd oss greit inn på kjøkkenet nå.

Her er alt kommet på plass, komfyr er flyttet og nymalt kjøpmannsdisk har overtatt plassen.

Endelig har også vi kjøkkenvifte!Det har vært et savn, nå håper og tror vi røykvarsleren skal få hvile litt under matlaging.

Parfymejakten

Jeg er fremdeles så forelsket i min Alien at det er vanskelig å finne en erstatter, eller mer riktig, en reserve. Tiltross for at jeg ikke er lei Alien, så kjenner jeg at jeg har blitt litt immun ovenfor duften etter å ha brukt den mer eller mindre hver dag siden 2008.
Nå har jeg jaktet ny parfyme nesten i hele år, og det er neimen ikke enkelt. Når de hyggelige damene på parfymeriet spør om min nåværende parfyme er tung, krydret eller hva en parfyme kan være. så kan jeg ikke svare, om de da ikke kjenner til Alien. Jeg vet den lukter godt, basta! Jeg er som dere kanskje skjønner ikke den største parfymekjenneren. Men, jeg vet hva jeg synes lukter godt og hva jeg synes lukter vondt, fælt eller kvalmt. Derfor er jeg en vanskelig kunde når damene vil hjelpe meg med å finne den perfekte duften.

I går kom jeg på å spørre etter prøver, da hadde jeg vært på to steder og luktet og luktet og forkastet dufter jeg tidligere har tenkt å kjøpe. Jeg fikk med meg to prøver, den ene var langt fra meg, men den andre, den er nå testet i to dager og godkjent, tror jeg.

Navnet er Police To be, The Queen.

Bilde er lånt herfra:

Bully

Jeg har sett den amerikanske dokumentaren Bully, og i kveld er det ikke lett å legge seg å sove. Dokumentaren som viste mobbingen av unge som falt litt utenfor, enten på grunn av utseende, legning eller væremåte, eller rett og slett fordi de var den de var, var tøff å få slengt i trynet.

Alex som trodde de var venner de som plaget han på skolebussen. Som lurte på hvem som var hans venner om ikke de var det. Ty som ikke orket mer og tok sitt eget liv i en alder av 11. Tyler som hengte seg 17 år gammel og skoler som bortforklarte og unnskyldte. Som forsøkte å legge skylden på mobbeofrene. Når ikke noe engang skjedde dagen etter Tylers selvmord, da flere av ungene hadde kommet med tau rundt halsen på skolen, at skolen ikke engang etter hans død forsøkte å sette en stopper for plageåndene, da forstår jeg at noen mister respekten.
Maktesløse foreldre som forsøker alt for at ungene deres skal ha det bra og føle seg trygge, som stanger hodet i veggen, alt fikk vi se i Bully.

Dokumentaren pirket borti noe gammelt. Noe som burde vært gjemt og glemt, men som har gjort meg til den jeg er i dag, på godt og vondt.

Med tårer i øya og vondt i hjertet har jeg levd meg inn i mobbeofrenes hverdag.
Håpet om bedre dager der mobbingen skal opphøre. Fortvilelsen når det ikke skjer. Drømmen om å bli godtatt, slippe f.eks å være den siste som blir valgt i gymmen, ikke nødvendigvis fordi en er den dårligste, men fordi ingen ønsker å ha noe med deg å gjøre og enda mindre vise noe sympati for deg. Drømmene om å være usett, for å slippe unna plageåndene. Bite tennene sammen og late som alt er bra, ikke tape ansikt, le litt og "være med" når en blir plaget, slik at de andre skal tro det ikke gjør noe med en.

Jeg, jeg kan forstå utveien noen av disse ungene i Bully valgte. Det er sånn som ikke skal skje, en tragisk ende på mobbingen og livet. Men når håpet om en bedre hverdag ikke lenger er eksisterende, når fortvilelsen overskygger alt annet. Når livet ikke lenger føles verdt å leve. Når håpet er vekk. Når selvrespekten er knekt, av andre da tenker en vel ikke lenger rasjonelt, eller på de som vil bli sittende igjen.

Så mange ødelagte liv i kjølvannet av mobbingen.

Få stopp på mobbingen, NÅ!

Jeg håper for alle som har det vondt på en bedre dag i morgen.

Bildet er lånt her: I am Zero