mandag 4. mars 2019

Klappet og klart

Halvannen uke etter at avtale med fotograf ble gjort kom jeg i mål. 
Et helt hus skulle renskes for alt unødvendig og mere til. 
Jeg har grått, jeg har bannet som aldri før når ting har veltet, jeg har snublet i en sekk eller en eske, når noe har gått i golvet, ja, egentlig veldig mye. Beklager det ungene mine, det har bare vært et utløp for alt stresset, frustrasjonen over alt for mange ting, kaoset som oppstod og som viste meg at hver time telte for å komme i land. 
Jeg satte deadline klokka 12.00 i går, 12.44 kunne ungene og jeg endelig klappe oss selv på skuldrene og si; well done. 
Vi feiret med gedigent måltid på McDonalds i Tøcksfors, ikke snakk om at noe eller noen skulle få rote til igjen før etter at bilder er tatt senere i dag. 
Vi har rømt huset for natten også, tryggest sånn. Utrolig hvordan bare det å gå gjennom et rom kan sette spor. 

Men det viktige. Jeg eller vi ble ferdige (bra fotografen ikke tar bilder inne i kott). Huset er så striglet som det kan få blit. Nesten litt hjemmekoselig ble det også uten alle disse overflødige tingene vi har omgitt oss med. 

Jeg lovte ungene en ting, aldri mer samle opp sånne mengder med ting igjen. 
Er det noe jeg angrer på, sånn med tanke på at jeg faktisk flytter fra et hus som bare har ropt kaos? Ja, hvorfor tok jeg ikke denne opprydningen før, når jeg bodde der og hatet alt som var rundtomkring overalt. 


mandag 25. februar 2019

Tetris

Det foregår noe i hodet mitt nå. Jeg tror jeg best kan sammenligne det med det gamle tetrisspillet. Som du ble helt rar i hodet av å spille. Selv når du sov jobbet hjernen med å stable disse klossene på plass. Jeg måtte tilslutt kutte ut for hjernen jobbet på høygir hele døgnet.

Sånn er det også nå. En uke før fotografen kommer og skal ta bilder til prospektet. Jeg har holdt på mer eller mindre i hele helgen og når jeg har tatt pauser eller sovet så har hjernen ubevisst, eller bevisst jobbet med neste trekk. 

Jeg skal skryte litt av meg selv og gi meg klapp på skulderen. Jeg har virkelig fått unna mye denne helgen. Masse fra meg. Og enda mer fra forrige eier. Tro det eller ei (de som har vært hjemme hos meg og sett overfylt kjeller og uthus vet hva jeg mener),  jeg har så og si tømt hele kjelleren og rommene i garasjeanlegget på to dager. Jeg prøver å overbevise meg om at nå er resten plankekjøring, og kanskje det er det? Det vet jeg ikke før i slutten av uka så jeg lar meg stresse av at det er kommunestyremøte i kveld. Kanskje skulle jeg meldt forfall?  Men jeg gir meg fri de timene det tar. Det er fremdeles litt igjen av kvelden når jeg kommer hjem. 

Selv om hjernen jobber på spreng angrer jeg dog ikke for at jeg startet i den enden jeg gjorde og det er rett og slett fordi gulrota, altså drømmeleiligheten, er der framme. Den hadde nok ikke ventet på meg.  



fredag 22. februar 2019

Hamsteren

Jeg har vært som en hamster. Jeg har hamstret. I motsetning til hamsteren har jeg i svært sjeldne tilfeller fått noe særlig nytte av alle tingene jeg har hamstret.  Men tenkt, kjekt å ha, jeg kan få brukt for det en vakker dag.

Nå angrer jeg på hamsterferdighetene mine. Nå ser jeg hvor mange ting jeg har, nå da valget er tatt om å selge og flytte.

Det virker som om jeg har spart på alt, absolutt alt. Det er noe alle steder, i kjeller, alle rom, kott, loft, garasje, utedo og vedbod. Jeg flyttet inn i dette huset der det stod igjen masse, både skrot og brukbare ting, jeg har handlet på salg, tatt over ting andre skulle kaste, og det har liksom aldri tatt noen ende.

Av og til har jeg vært "flink" og kastet, en periode forsøkte jeg å kaste minst fem ting hver dag, men hadde noen sett hva de fem tingene var hadde de nok ledd av meg. For det kunne være et lokk til en boks jeg ikke hadde, en kulepenn, en isboks eller noe annet tral,som jeg ikke engang merket ble borte.

Ting jeg ALDRI fikk bruk for en vakker dag, ikke på de årene jeg har bodd her i hvertfall.

Jeg har kastet, lagt ut på finn, gitt bort og solgt i noen uker nå. Og enda så er det et hav at greier igjen som jeg vet jeg ikke får plass til på mitt nye sted. Jeg vet at jeg må gå enda grundigere til verks, ikke tenke nostalgi, minner eller rett og slett, kjekt å ha.

Og jeg har lært, jeg skal aldri mer være en hamster.

Bildet er lånt av: http://dyrlegenettet.no




Bloggarkiv