torsdag 15. november 2018

Foregripe begivenhetens gang

Jeg har en mer enn velfylt bokhylle hjemme, den er stappfull og enkelte steder står det dobbelt lag med bøker. Bøker jeg innimellom tenker å begynne å kvitte meg med om noen skulle dukke opp og ville kjøpe bøkene.

Nå låner jeg bøker på ebokbib og tenker heretter ikke å kjøpe annet enn bøker som har en spesiell betydning for meg ( Les; Liverpoolbøker og bøker som folk jeg kjenner gir ut, som for eksempel  Forfatter Randi Landmark :) )

Jeg leser nemlig aldri en bok to ganger. (Jeg kjøpte for litt siden bøkene om Kristin Lavransdatter siden jeg ikke hadde de i bokhylla, og tenkte jeg skulle lese serien på nytt etter at det var gått 30 år siden sist, men jeg orket ikke, rett og slett fordi de var lest før.)

Nå står bøkene jeg har kjøpt gjennom livet egentlig bare og støver ned, før så jeg på bøkene som en del av interiøret, men nå tenker jeg vel mer at det kun tar opp masse plass og er litt rotete.

Jeg foretrekker å lese krim, og har lest mye forskjellig, svak for nordisk krim, og gjerne der samme etterforsker dukker opp i bok etter bok. Nå har jeg gjort en liten brøler, og lest en bok som kom før en annen, Sandmannen burde vært lest før Stalker, av Lars Kepler som jeg leste for noen år siden :(
Da jeg fant Sandmannen av samme forfatter på Ebokbib sist uke, koblet jeg ikke at det kunne være en bok som burde vært lest før Stalker før jeg var ferdig. Nå er Stalker lastet ned på paden og jeg tenker og prøve å lese den på nytt etter at jeg avsluttet Sandmannen i går...

Vi får jo se hvordan det går siden boken er lest før, og klarer jeg ikke så får jeg vente på en ny bok da, og håpe den ikke er så altfor langt unna....

tirsdag 30. oktober 2018

Så kom snøen

Oktober er snart forbi, en oktober som har tidvis vært så kald at ulltøy og dunjakke har måttet fram fra glemselen, eller fra skapet om du vil. Jeg har tenkt at hva skal jeg bruke når vinteren kommer for alvor når jeg allerede nå har tatt i bruk vinterklærne, men bestemt meg allikevel for ikke å fryse meg gjennom oktober bare fordi det ikke er ordentlig vinter ennå.

I dag våknet jeg til hvitt teppe så langt øyet kunne se, jeg kledde på meg for løpetur og priset meg lykkelig for at jeg ikke trenger å kjøre bil til jobb senere i dag, men benytte meg av kollektivt. Jeg løp i snø til anklene og syntes det var tungt, men dog greit.
Etterpå er det ut og vandre i snøen som sikkert blir slaps etter hvert, og som igjen kan bli til is, og det er det verste med vinteren, rett og slett. Tar gjerne vinter jeg, men spar meg for hålka.


torsdag 27. september 2018

En dag uten trening

…. er det en dag uten mening?

Det sies så og akkurat nå er jeg tilbøyelig til å være enig, litt sånn smårastløs og stresset over at jeg i går kveld bestemte meg for å sove lenger og la løpeturen i dag utgå. Enda jeg vet at jeg skal gå masse, også i dag, så føles det plutselig ikke så greit og ikke ha jogget først.

Jeg trener ikke hver dag, jeg trener ganske mye mindre enn før faktisk nå da styrketreningen er blitt mer eller mindre en sagablott (sånne små skippertak innimellom som ikke gir så mye annet enn litt bedre samvittighet) og jeg har kun løpingen igjen, men jeg har gjort det til en (god) vane å løpe på morgenen på ukens hverdager, før jobb, fordi jeg synes det gir en god start på arbeidsdagen og dagen forøvrig. En slags restart av hjernen liksom.
Men av og til blir behovet for en time mer søvn stort, større enn behovet for denne ene løpeturen, og da forfølger rastløsheten meg gjennom dagen. Selv om det var planlagt treningsfri. :)

Vel, i morgen er jeg oppe før fuglene igjen og tar mine kilometere før jobb, vær du sikker!


Bloggarkiv