søndag 26. mars 2017

Jeg beklager min barnslige reaksjon

Jeg har ikke stor tro på at de jeg beklager til leser dette, men jeg prøver meg allikevel. :)

I helgen ramlet jeg nemlig opp i en situasjon som det vitses om, og det er jo det jeg har tenkt det er; en vits.

Jeg var i Danmark i helgen, i København med danskebåten. Latskapen lenge leve, her skulle heisen tas! Mens vi står og venter kom heis, la oss kalle den nummer tre, (det var den tredje til høyre). Den er ganske full og det står noen foran oss med en unge på strak arm. Disse går inn i heisen og mine reisekamerater og jeg lar heisen bevege seg opp før vi igjen trykker på knappen. Det er samme heis, altså nummer tre, som kommer først, dørene går opp og jeg er på vei inn i et gasskammer uten like. Det stinker bæsj, det lukter rett og slett alldeles for jævlig og min reaksjon er og ta et langt skritt tilbake og ut av heisen. Det stakkars paret som er i heisen begynner selvfølgelig å unnskylde seg, det er ikke oss, det var en unge her! Dørene gikk igjen, uten oss, men med dem og dritlukta. Og jeg beklager min barnslige oppførsel, men beklager ikke at jeg valgte å vente på annen heis... :)

Hvor lenge det tok før heisen igjen var luktfri vet jeg ikke, resten av helgen har vi tatt trappene, noen ganger er jo det raskere enn heisen også.







lørdag 18. mars 2017

Buss og tog for bil

Jeg elsker og kjøre kollektivt. Derfor har jeg både ruter- og NSB-app! :)
Det som er synd er at her jeg bor er det ikke så lett å kjøre kollektiv, det er faktisk så og si umulig om du da ikke skal reise samtidig som skolebussene går forbi her, enten på morgenen, eller på ettermiddagen.

Siden jeg ikke er så glad i å kjøre i Oslo eller på veier med mye trafikk (les skifte filer og flette og sånn) så er kollektivt eneste måte for meg å komme meg til Oslo sentrum.

Før dro jeg alltid til Fetsund og tok toget derfra, nå har jeg oppdaget at jeg kan kjøre til Løken og ta buss derfra til Lillestrøm og tog videre til Oslo, og det for samme pris som fra Fetsund!! Dermed trenger jeg nesten ikke å kjøre bil når jeg bestemmer meg for å kjøre kollektivt!! Jeg kan fortsatt ikke reise med buss og tog for å kunne ta en øl eller to ute, men skitt samma, Det lever jeg godt med.aå lenge jeg kan komme meg innover greit, og ganske billig og spare kilometere på min egen bil! Jeg kan faktisk lese boken min mens jeg blir kjørt fra A til B og det er luksus synes jeg, rett og slett.

Det er bare så synd det trengs så innmari mye planlegging. :(




tirsdag 14. mars 2017

Disse forhatte kvisene

Som ung, faktisk veldig ung, begynte disse kvisene og poppe fram som hestehov om våren. En her, en der, og enda en til der, sånn fortsatte det og jeg skal ærlig innrømme at jeg hatet hver eneste en, Bedre ble det ikke når jeg på ungdomsskolen plutselig ble gjenstand for mobbing der utseendet mitt fikk gjennomgå. Jeg var visst så stygg at jeg knapt hadde livets rett.

Jeg kom meg gjennom de kvisete tenårene, først i en alder av et par og tjue fikk jeg hjelp for kvisene mine hos en hudlege på Rikshospitalet, fram til da hadde legene jeg snakket med sagt det var et ungdomsfenomen og når tenårene var omme så var kvisene også en sagablott. En påstand som ikke holder stikk, ikke da og ikke nå. Resultatet ble en sårbar, engstelig, usikker, arrete tenåring på vei inn i voksenlivet, med kviser.

Som sagt, jeg fikk god hjelp av hudlegen, utbruddene ble nærmest borte, en og annen kvise, men det kunne jeg leve godt med. Huden min var ødelagt etter store byllelignende kviser, selv de jeg skjønte jeg ikke måtte klemme på forlot meg etter lang tid med et krater.
Jeg prøvde en gang å behandle arrene med en syrebehandling hos hudpleier, men det var så vondt, og så dyrt og jeg måtte påregne minst 10 behandlinger. Dette, sammen med at jeg måtte bruke ferie når flassingen startet gjorde prosjektet dødsdømt før jeg kom skikkelig i gang.

Årene har gått, jeg kan ikke si at kvisene har plaget me nevneverdig når de har dukket opp en gang i blant. Men den siste tiden har dette endret seg, jeg er 51 år og har fått flere kviser på en gang nå! Fire, strategisk plassert rundt nesa og på haka. En kunne jeg fikset, men nå kjenner jeg at det er litt for mange. Et par av dem har vært der lenge også, og fristelsen for å klemme er ikke til å unngå, men når den heller ikke forsvinner etterpå så er det jo dumt å plukke alt for mye. Så hva jeg gjør jeg? Noen av mine lesere som har noen gode råd? Hvorfor dukker kvisene opp igjen?

Det føles ikke greit at kvisene popper fram.


Bloggarkiv