fredag 18. januar 2019

Skjermbyttet fra helvete

Jeg skal aldri mer kjøpe rød telefon. Jeg er ganske forsiktig med telefonene mine, men røde telefoner. De blir knust. Husker ikke helt når min kjære røde iPhone falt i bakken, men jeg har levd en stund med knust skjerm, rett og slett fordi det er dyrt og bytte og fordi jeg har kviet meg for å være uten min kjære røde i en stund. Ved juletider oppdaget jeg en forretning som byttet skjerm på en time for 1600kr så da bestemte jeg meg for at nå, nå skulle det snart skje. 

Onsdag var en dag jeg kunne leve noen timer uten telefon, så da ble den innlevert for skjermbytte. Prisen hadde steget til 2200kr riktignok, men fikk prutet ned til 2000 inklusive glassbeskyttee til en verdi av 499, så jeg tok mine siste penger og gikk for ny og hel skjerm. Så langt, alt vel. 

Når jeg fikk tilbake telefonen så den veldig fin ut. Lykke. Helt til jeg oppdaget at her var noe som ikke stemte. Ringe, joda, men som sikkert mange husker fra tidligere touchtelefoner, der man stadig satte folk på vent fordi man kom bort i den funksjonen når telefonen ble holdt mot øret virket ikke. Og jeg satte på vent, gang på gang. Siden jeg ikke hadde kommet så langt var det å gå tilbake og klage. Selvfølgelig skulle det fikses, men tre menn lette etter en skrutrekker uten hell og jeg ble tilslutt bedt om å komme tilbake torsdag, med meg fikk jeg ørepropper som kunne brukes til det ble fikset!! Jaja. Rakk ikke firebussen, og skulle gi beskjed gjennom disse nye proppene. Som slettes ikke funket. Lyden kom gjennom telefonen og ikke ut til proppene i ørene. Tilbake igjen. De beklaget og skulle se på det også påfølgende dag. Vi avtalte at det skulle komme noen halv ni så det kunne bli ordnet før jobb for i går måtte jeg ha telefonen. 

Opp tidlig. Tidligere buss og ned med telefonen. Det varte og det rakk. Uten telefonen som da ble fikset fikk jeg heller ikke ringt og gitt beskjed om noen minutters forsinkelse, så da jeg endelig fikk telefonen og kunne gi beskjed ble jeg nokså arg da jeg oppdaget at hjemknappen slettes ikke virket. I stedet kom den som en slags «nødløsning» på skjermen, og kode måtte slås inn for å komme seg inn. Denne nødknappen må brukes for å komme seg ut av programmer og er i veien for det meste selv om den kan flyttes på. Måtte tilslutt ta med telefonen som den var, med ny avtale i dag. Da ga jeg dem en halvtime ekstra og sa jeg er der åtte. 

De ringte på dagen i går. Om jeg kunne komme med den etter jobb og vente et par tre timer så skulle den bli ordnet. Jeg hadde ingen mulighet til det all den tid jeg er avhengig av buss, ikke bare en, men to og den andre går ikke til alle døgnets tider, så har avtale i dag. Om å levere, få en lånetelefon og få tilbake telefonen i god stand i løpet av formiddagen. Kjørt ut til meg på jobb. Serviceminded, de får for det, men om de klarer å sette telefonen min tilbake til sånn den skal være begynner jeg jo å tvile på. Øreproppene virker fremdeles ikke (kun originale propper) og batteriet tømmes på null komma svitsj, i natt fra 97% klokka 23.00 til 47% klokka 04.07 på spareblussmodus. 
Det lukter litt ny telefon, men ikke rød. 

Jeg har hatt to røde telefoner. Aldri mer. De blir knust. Gammel, god årgang her.  :)

torsdag 15. november 2018

Foregripe begivenhetens gang

Jeg har en mer enn velfylt bokhylle hjemme, den er stappfull og enkelte steder står det dobbelt lag med bøker. Bøker jeg innimellom tenker å begynne å kvitte meg med om noen skulle dukke opp og ville kjøpe bøkene.

Nå låner jeg bøker på ebokbib og tenker heretter ikke å kjøpe annet enn bøker som har en spesiell betydning for meg ( Les; Liverpoolbøker og bøker som folk jeg kjenner gir ut, som for eksempel  Forfatter Randi Landmark :) )

Jeg leser nemlig aldri en bok to ganger. (Jeg kjøpte for litt siden bøkene om Kristin Lavransdatter siden jeg ikke hadde de i bokhylla, og tenkte jeg skulle lese serien på nytt etter at det var gått 30 år siden sist, men jeg orket ikke, rett og slett fordi de var lest før.)

Nå står bøkene jeg har kjøpt gjennom livet egentlig bare og støver ned, før så jeg på bøkene som en del av interiøret, men nå tenker jeg vel mer at det kun tar opp masse plass og er litt rotete.

Jeg foretrekker å lese krim, og har lest mye forskjellig, svak for nordisk krim, og gjerne der samme etterforsker dukker opp i bok etter bok. Nå har jeg gjort en liten brøler, og lest en bok som kom før en annen, Sandmannen burde vært lest før Stalker, av Lars Kepler som jeg leste for noen år siden :(
Da jeg fant Sandmannen av samme forfatter på Ebokbib sist uke, koblet jeg ikke at det kunne være en bok som burde vært lest før Stalker før jeg var ferdig. Nå er Stalker lastet ned på paden og jeg tenker og prøve å lese den på nytt etter at jeg avsluttet Sandmannen i går...

Vi får jo se hvordan det går siden boken er lest før, og klarer jeg ikke så får jeg vente på en ny bok da, og håpe den ikke er så altfor langt unna....

tirsdag 30. oktober 2018

Så kom snøen

Oktober er snart forbi, en oktober som har tidvis vært så kald at ulltøy og dunjakke har måttet fram fra glemselen, eller fra skapet om du vil. Jeg har tenkt at hva skal jeg bruke når vinteren kommer for alvor når jeg allerede nå har tatt i bruk vinterklærne, men bestemt meg allikevel for ikke å fryse meg gjennom oktober bare fordi det ikke er ordentlig vinter ennå.

I dag våknet jeg til hvitt teppe så langt øyet kunne se, jeg kledde på meg for løpetur og priset meg lykkelig for at jeg ikke trenger å kjøre bil til jobb senere i dag, men benytte meg av kollektivt. Jeg løp i snø til anklene og syntes det var tungt, men dog greit.
Etterpå er det ut og vandre i snøen som sikkert blir slaps etter hvert, og som igjen kan bli til is, og det er det verste med vinteren, rett og slett. Tar gjerne vinter jeg, men spar meg for hålka.


Bloggarkiv