mandag 20. november 2017

Jada, jeg har skjønt det

Som arbeidssøker blir det mange søknader sendt. Dessverre har jeg så langt ikke fått noe napp, men tenkt at ingen avslag innenfor rimelighetens tid er godt nytt, da er jeg kanskje fremdeles med i en prosess, ikke sant.

Jeg har forstått at mange bruker lang tid på å svare, noen svarer kanskje overhodet ikke, men et og annet avslag har nå deiset inn i innboksen min, uten at jeg har mistet troen på at jeg må duge for noen der ute.

Jeg nekter å gi opp håpet, men da jeg fikk avslaget på en jobb nå i form av ikke mindre enn tre mailer, da kjenner jeg allikevel at frustrasjonen vokser en smule. Det hadde holdt med ev avslag, ikke tre, jeg leste og forstod den første mailen, jeg.

Det er sikkert bare en glipp, men det satte meg litt ut en ørliten stund, men gir jeg opp troen på ny jobb? Nei, se det gjør jeg ikke.



onsdag 15. november 2017

Den son leter skal finne

Jeg får si som Eunike i Farmen, trenger ikke noe bibelvers for å skjønne at en finner om en leter.

I dag har jeg lett, jeg lette i går også, men måtte gi opp da jeg ikke fant de røde julegardinene mine på noen av de opplagte stedene og måtte reise "hjem" med uforurettet sak. De røde julegardinene var og ble borte. Det er lenge til jul og jeg tenkte jeg fikk gå grundigere til verks neste gang jeg var hjemme. For de måtte jo være et sted, jeg hadde bare ikke sett nok og godt nok etter.

Men tanken slapp ikke helt taket i går, og da jeg våknet tidlig med en dag uten planer skjønte jeg at planen måtte bli og reise hjem og lete end en gang, for å få ro i sjelen. Jeg har nok ikke endret meg så mye, er noe borte får jeg ikke ro før det er funnet....

Vel hjemme startet jeg i kottet der noe av julepynten også er satt, men jeg fant ikke noe, bare ryddet vekk masse. 11 poser med klær, sko og gamle hygieneprodukter ble borte!! ( aldri så galt at det ikke er godt for noe).
Jeg fortsatte i skapene nede, med samme nedslående resultat og jeg begynte faktisk å lure på om jeg bare har innbildt meg at jeg hadde røde julegardiner. Hadde det ikke vært for at julekjøkkengardinene også var vekk ville jeg kanskje kunne slått meg til ro med det. Og nede var det ingen julegardiner, ikke røde og ikke julekjøkkengardiner. Men så; jeg bestemte meg for å se et sted til før jeg faktisk bestemte meg for å gi opp, og der i skapet på rommet til prinsessen, der var alle julegardinene, og juledukene jeg ikke husket at jeg hadde!!!

Lykke, og at jeg samtidig fikk kastet en hel haug, må vel kalles dobbeltlykke?


torsdag 9. november 2017

Vått hår

Jeg går helst ikke ute i regnet, hvis jeg ikke må, men jeg kan jogge. Null stress. Skal ikke påstå at jeg akkurat elsker det, men en løpetur blir aldri avlyst på grunn av regn og blåst som det var i dag. Noe med at det finnes ikke dårlig vær osv.

Så hvorfor er det egentlig sånn, at vått hår er verre når det er etter en løpetur i regnet enn etter dusj?
Jeg spør fordi jeg i dag tenkte over akkurat det. Jeg hadde løpt i regnet, blitt både svett og våt og tenkte å ta fatt på helgevasken etter å ha fått på meg tørre klær. Men jeg ble så kald at jeg måtte dusje først. Før vasken som da ble foretatt med vått hår, bare at nå etter dusj. Og det funket :)
Jeg var ikke lenger kald, men hadde fortsatt vått hår.

Konklusjonen må da bli at noe vått hår er bedre enn annet vått hår. Det kommer liksom bare  an på hva som ga deg dette våte håret.


Bloggarkiv