lørdag 8. juli 2017

Kulturhelg

Denne helgen har vært veldig kulturell for mitt vedkommende. Jeg har fått masse input, både musikalsk og humoristisk, og føler meg nå nesten høy på livet, rett og slett!

Og hvor har jeg fått alt dette kulturelle? Jeg måtte hjem til Oppland, ja, Søndre Land er fortsatt hjemme, selv om jeg ikke har bodd her på flerfoldige år. Det vil alltid være hjem, som at ungene alltid vil være ungene. :)

I går kveld da jeg kom opp var det fremdeles tid å rekke kveldens andre Amb Sommershow på Vestvang i regi av Hele Vestsida. Fire fantastisk musikalske, samstemte og artige søsken med morsrøttene fra Søndre Land. Det er en ting å si; Fantastisk!

I ettermiddag gikk turen til Toten og Kapp der Urbane Totninger stod for kveldens kulturelle innslag. Og de urbane totningene sviktet ikke de heller, halvannen time gikk fort i teltet ved Kapp Melkefabrikk.

Nå har det vært to kvelder med kultur, sammen med mor, og øvrig familie, og jeg tror at jeg kan leve lenge på denne kulturelle helgen, veldig lenge.


fredag 7. juli 2017

Når livet går videre

Når man en dag plutselig våkner og kjenner på en godfølelse, lykkefølelse eller bare rett og slett en jeg leverfølelse, da skjønner man at livet har gått videre.

Fra og ha vært ganske langt nede er jeg nå på toppen av livet igjen. En litt skummel følelse, fordi jeg vet hva som finnes i den andre enden, tanker, tanker og atter tanker. Tanker som murrer og murrer og gjør hverdagen slitsom og nettene til en urolig fortsettelse av dagen.
En klistrer på seg falske smil og vet at de fleste antageligvis gjennomskuer deg, men det er det beste du kan gi der og da, så en jobber hardt for å holde seg flytende, alle intensjoner om å legge vekk de tankene som er så ødeleggende er mislykket, men helt umerkelig blir dagene bedre og bedre, tankene færre og færre til man en dag våkner og helt umerkelig har begynt å leve igjen.

Sånn fra og ta en dag av gangen fordi alt føltes så tungt til denne boblende godfølelsen jeg våkner med nå. Smilene er ekte og folk bemerker at jeg virker så glad. Noe som igjen tyder på at de påtatte smilene neppe har fungert så veldig godt. :)

Og jeg skal med hånden på hjerte innrømme at jeg liker denne meg bedre enn den triste meg! Måtte det vare!!

mandag 26. juni 2017

Vekkerklokka

Den seneste tiden har jeg følt meg relativt våken det meste av tiden. Og jeg våkner i god tid før vekkerklokka ringer de dagene jeg skal tidlig på jobb. De dagene jeg begynner sent føler jeg meg så sikkert på å våkne tidsnok at jeg oftest går for å sove uten vekkerklokka. Ellers så er alarm nummer to på bildet under den jeg bruker da. 

I dag sov jeg fra jeg lukket øynene i går kveld og til klokka ringte i dag og det føltes ganske godt, men er vel også et tegn på at jeg begynner å bli trøtt igjen. Ikke sliten, bare trøtt. 

Trøttheten har forfulgt meg utover arbeidsdagen. Jeg prøver å tenke at det snart er helg. Da kan jeg sove lenge. Eller lengre, men i dag på en mandag er vel det egentlig en fattigmannstrøst. 



Bloggarkiv