søndag 26. mars 2017

Jeg beklager min barnslige reaksjon

Jeg har ikke stor tro på at de jeg beklager til leser dette, men jeg prøver meg allikevel. :)

I helgen ramlet jeg nemlig opp i en situasjon som det vitses om, og det er jo det jeg har tenkt det er; en vits.

Jeg var i Danmark i helgen, i København med danskebåten. Latskapen lenge leve, her skulle heisen tas! Mens vi står og venter kom heis, la oss kalle den nummer tre, (det var den tredje til høyre). Den er ganske full og det står noen foran oss med en unge på strak arm. Disse går inn i heisen og mine reisekamerater og jeg lar heisen bevege seg opp før vi igjen trykker på knappen. Det er samme heis, altså nummer tre, som kommer først, dørene går opp og jeg er på vei inn i et gasskammer uten like. Det stinker bæsj, det lukter rett og slett alldeles for jævlig og min reaksjon er og ta et langt skritt tilbake og ut av heisen. Det stakkars paret som er i heisen begynner selvfølgelig å unnskylde seg, det er ikke oss, det var en unge her! Dørene gikk igjen, uten oss, men med dem og dritlukta. Og jeg beklager min barnslige oppførsel, men beklager ikke at jeg valgte å vente på annen heis... :)

Hvor lenge det tok før heisen igjen var luktfri vet jeg ikke, resten av helgen har vi tatt trappene, noen ganger er jo det raskere enn heisen også.







lørdag 18. mars 2017

Buss og tog for bil

Jeg elsker og kjøre kollektivt. Derfor har jeg både ruter- og NSB-app! :)
Det som er synd er at her jeg bor er det ikke så lett å kjøre kollektiv, det er faktisk så og si umulig om du da ikke skal reise samtidig som skolebussene går forbi her, enten på morgenen, eller på ettermiddagen.

Siden jeg ikke er så glad i å kjøre i Oslo eller på veier med mye trafikk (les skifte filer og flette og sånn) så er kollektivt eneste måte for meg å komme meg til Oslo sentrum.

Før dro jeg alltid til Fetsund og tok toget derfra, nå har jeg oppdaget at jeg kan kjøre til Løken og ta buss derfra til Lillestrøm og tog videre til Oslo, og det for samme pris som fra Fetsund!! Dermed trenger jeg nesten ikke å kjøre bil når jeg bestemmer meg for å kjøre kollektivt!! Jeg kan fortsatt ikke reise med buss og tog for å kunne ta en øl eller to ute, men skitt samma, Det lever jeg godt med.aå lenge jeg kan komme meg innover greit, og ganske billig og spare kilometere på min egen bil! Jeg kan faktisk lese boken min mens jeg blir kjørt fra A til B og det er luksus synes jeg, rett og slett.

Det er bare så synd det trengs så innmari mye planlegging. :(




tirsdag 14. mars 2017

Disse forhatte kvisene

Som ung, faktisk veldig ung, begynte disse kvisene og poppe fram som hestehov om våren. En her, en der, og enda en til der, sånn fortsatte det og jeg skal ærlig innrømme at jeg hatet hver eneste en, Bedre ble det ikke når jeg på ungdomsskolen plutselig ble gjenstand for mobbing der utseendet mitt fikk gjennomgå. Jeg var visst så stygg at jeg knapt hadde livets rett.

Jeg kom meg gjennom de kvisete tenårene, først i en alder av et par og tjue fikk jeg hjelp for kvisene mine hos en hudlege på Rikshospitalet, fram til da hadde legene jeg snakket med sagt det var et ungdomsfenomen og når tenårene var omme så var kvisene også en sagablott. En påstand som ikke holder stikk, ikke da og ikke nå. Resultatet ble en sårbar, engstelig, usikker, arrete tenåring på vei inn i voksenlivet, med kviser.

Som sagt, jeg fikk god hjelp av hudlegen, utbruddene ble nærmest borte, en og annen kvise, men det kunne jeg leve godt med. Huden min var ødelagt etter store byllelignende kviser, selv de jeg skjønte jeg ikke måtte klemme på forlot meg etter lang tid med et krater.
Jeg prøvde en gang å behandle arrene med en syrebehandling hos hudpleier, men det var så vondt, og så dyrt og jeg måtte påregne minst 10 behandlinger. Dette, sammen med at jeg måtte bruke ferie når flassingen startet gjorde prosjektet dødsdømt før jeg kom skikkelig i gang.

Årene har gått, jeg kan ikke si at kvisene har plaget me nevneverdig når de har dukket opp en gang i blant. Men den siste tiden har dette endret seg, jeg er 51 år og har fått flere kviser på en gang nå! Fire, strategisk plassert rundt nesa og på haka. En kunne jeg fikset, men nå kjenner jeg at det er litt for mange. Et par av dem har vært der lenge også, og fristelsen for å klemme er ikke til å unngå, men når den heller ikke forsvinner etterpå så er det jo dumt å plukke alt for mye. Så hva jeg gjør jeg? Noen av mine lesere som har noen gode råd? Hvorfor dukker kvisene opp igjen?

Det føles ikke greit at kvisene popper fram.


søndag 12. mars 2017

Jeg jobber med saken

Jeg jobber med saken, og jeg jobber hardt med den.

De som kjente meg som ung vil kanskje ikke tro at dette er sant, men spør du ungene mine så vil nok de bekrefte at jeg har tvangstanker på akkurat dette området.

Jeg er ikke en spesielt ryddig person, men kan nok skryte av at jeg har orden i kaoset, jeg kjenner dog jeg blir veldig stresset om det blir for mye rot rundt meg der jeg oppholder meg, og det aller verste er beviset på at jeg/vi har spist.
Når jeg er ferdig med maten da er tallerkener, bestikk, glass og kjeler blitt rot, og jeg må virkelig ta meg sammen for ikke å rydde vekk før alle er ferdig med maten. Noen ganger greier jeg det, andre ganger ikke. Er det bare meg er det jo greit, er vi flere er det ikke så hyggelig å bli sittende igjen mens jeg blir stresset på grunn av "rotet" på bordet. (laptop, blader, fjernkontoller, regninger osv kan fint ligge uten å skape det samme kaoset innvendig i meg)

Men siden jeg nå er bevisst på denne uvanen prøver jeg og endre på det, eller meg. Jeg prøver og ikke se rot når måltidet er ferdig, men kos, for så å la det stå en stund etter at jeg/vi er ferdige med maten. Det koster, for det krøller seg i meg til jeg får tatt det vekk, men hver gang jeg klarer og la det stå litt lenger er det en ørliten seier for meg.

Nå har frokosttallerkenen stått i ti minutter, på tide å få den vekk!!


lørdag 11. mars 2017

Noen stusser på valgene mine

Jeg kan gjerne ty til lettvinte varianter når det kommer til mat.
I dag på jobb ble jeg spurt om hva jeg valgte dersom jeg måtte velge mellom mat og trening. Jeg vet jo at valget mitt ikke ville fungert uten mat, men mitt umiddelbare svar var trening, og da fortrinnsvis jogging.



Jeg gikk hjem fra jobb i dag og hadde gjort klart masse til morgendagen, ikke for å kunne sove lenger, men rett og slett for å kunne jogge litt lenger enn planen.


Jeg forstår at noen stusser på disse valgene, men sånn er det og sånn er jeg.Og det lever jeg ganske godt med.



mandag 6. mars 2017

Godlukter

I dag har jeg opplevd noen rare greier. Jeg har veldig god luktesans. Tror jeg alltid har hatt det. Selv da jeg røkte som verst kunne jeg kjenne vonde eller gode lukter. Lenge var det argumentet mitt for ikke å slutte å røyke. Hvordan i all verden ville luktesansen min bli da???  Jeg var overbevist om at jeg ville risikere og gå ur av mitt gode skinn, spesielt med tanke på luktene som ikke akkurat minner om blomster. Kanskje jeg rett og slett kunne få jobb i politiet som en slags sporhund?

Vel, jeg sluttet å røyke og fikk bedre luktesans, men ikke så mye som jeg var redd for. Heldigvis kanskje? 

I dag er nesen min tydeligvis fininnstilt på gode lukter, da jeg kom inn på Kiwi før jobb i dag stod blomsterduften mot meg. Så mye at jeg rett og slett måtte se om det kunne være noen fresia blant blomstene der. En lukt som minner meg om en sommerjobb jeg hadde i et gartneri der de dyrket fresia og liljer. Det var en fryd å komme på jobb, hver dag, den korte tiden jeg var der. Det luktet himmelsk, tror jeg. 

På jobben kjenner jeg også en godlukt i dag. Vet ikke hvem eller hva kilden er, men det lukter godt i alle fall. Og det er jo med å hever arbeidsdagen betraktelig. 



En veldig god lukt. :)

søndag 5. mars 2017

En fordel med å være singel

Som singel har man ingen å dele med.
Det være seg måltider, utgifter, gleder, sorger, turer osv.
Ikke har man noen å diskutere med, og ikke har man noen å krype tett inntil om en fryser etter og ha lagt seg. Men det er allikevel i senga jeg oppdaget en fordel ved å være singel i natt.

Jeg har ikke noen stor seng, men jeg har en stor dyne, den er faktisk ganske mye større enn senga som er passe til meg, men også har den plassen til en om jeg en dag ikke lenger er singel, men nå da jeg er alene og sover alene, da har jeg en fordel som jeg ikke ville hatt om vi var to i senga.

Blir jeg varm kan jeg nemlig rulle meg over til den kalde siden og finne en kald flik av dyna. Det gjelder å finne positive sider ved alt, ikke sant?



Hadde ofret alle kalde områder i senga for å hatt denne goingen hos meg fortsatt.

Bloggarkiv