mandag 27. april 2009

To i en smekk

I går lukket jeg to bøker, to mentale bøker. Den ene hadde jeg ikke kommet stort lenger enn til forordet i, den andre var var nok en tyngre bok som det har vært vanskelig å legge fra seg. Men nå er siste kapittel lest, boken er lukket og det føles utrolig godt i dag. Denne vil for alltid være lagret i mitt hode og hjerte, men den vil nok aldri mer igjen være den som styrer hverdagen eller humøret. Det vil i så fall være ved å trekke fram de gode sidene, mimre litt og stenge av igjen.

Den andre boken, den er det ikke så mye å si om, jeg smugtittet kanskje litt på siste side og tja, jeg kan vel heller ikke si at det var mitt bevisste valg at den ikke skulle leses ferdig, noen ganger kan man ikke selv råde over utviklingen enda man så gjerne vil, og da nytter det ikke. Det hjelper ikke å si; jeg vil, jeg vil!!! Det er med tristhet jeg innså det, men livet går videre tross alt. Da jeg begynte med denne hadde jeg et håp, det håpet er borte, men jeg ser at begynnelsen på denne var årsaken til at jeg kunne lukke den andre, så noe godt kom det ut av det.

Nå er det nye, blanke ark, nye dager og nye muligheter.

lørdag 25. april 2009

2 av 6


Jeg elsker bøker, jeg! Og er medlem i en, to, tre, fire bokklubber... Og skjønner at jeg må forandre rutinene for avbestilling...

Jeg samler bladene, på et og samme sted, og det fungerer, men det er når jeg setter meg med bunken og skal starte avbestillingen jeg skjønner at jeg har dummet meg ut, spesielt når det ligger seks blader fra fire bokklubber på samlestedet.

Denne gangen ble det dermed to bøker som jeg neppe ville ha bestilt som om kort tid vil dukke opp i postkassa mi. Jeg leser dem nok, har mottatt verre bøker enn dette, men det er surt å kjøpe bøker som jeg ikke egentlig vil ha. Trøsten får være at det ikke var fra lydbokklubben (jeg liker ikke lydbøker, jeg vil lese sjøl) som jeg meldte meg inn i for å få et eller annet og som jeg må være medlem av i et år før jeg melder meg ut, tru hvor lenge det er igjen av det året? Og hva var det egentlig som fikk meg til å melde meg inn? Hm, det kan jeg ikke huske, det var neppe en bok, og boka, eller bøkene som fulgte med har jeg ikke hørt på så...Det må jo ha vært noe fint....

Neste gang skal jeg avbestille med det samme bladene kommer i posten!!! Om det da ikke er en bok jeg har veldig lyst på, jeg skal i hvertfall ikke vente til det ligger seks blader der igjen...

onsdag 22. april 2009

Så nær

men dog heldigvis så fjern....i dag var jeg ikke mange centimeterne fra å frontkollidere.... Bakketopper kan som kjent være skumle, og en fotgjenger på feil side av veien kunne fått fatale følger... Sjåføren som kom i møte med meg tenkte tydeligvis ikke over at det er en bakketopp uten noen sikt og la seg over i min kjørebane...Bremsene mine virker, heldigvis, selv om de har en stygg lyd som skal fikses i morgen. Best å ikke ta noen sjanser, med bakketopper, skumle bilister og ikke minst myke trafikanter som ikke kan forskjell på høyre og venstre side....

mandag 20. april 2009

Facebook

Jeg ikke digger facebook, men liker det med å finne igjen gamle venner. I dag traff jeg en av disse "gamle" venninnene i real life og sprøtt, vi var som gamle venner, praten gikk hele tiden liksom i nesten sju timer, greit at det er mange år med oppdateringer, men dog. Det er ikke gitt at noen man kjente for 20 år siden skal være den samme. Hyggelig var det i hvertfall, og jeg fikk mine tanker over på noe annet en stund. Og det i seg selv trengte jeg...

tirsdag 14. april 2009

På tide

Da jeg vokste opp bodde jeg i en liten bygd. En ørliten bygd som ikke var avmerket på noe kart. Husker fortsatt den gangen i Mandal på ferie der jeg ble spurt om hvor jeg kom fra. "Ligarda", svarte jeg, for det var jo der jeg bodde. Etterpå da jeg fortalte mor og far at noen hadde spurt meg om hvor jeg bodde og fortalt svaret husker jeg faren min sa. "Ja, han ble nok klok da, Ligarda står ikke på kartet." Etter den episoden sluttet jeg nok å si jeg kom fra Ligarda, om det det da ikke var lokalkjente som spurte. Det skurret å si at jeg var fra Ringelia, men det var plassert på kartet og det var postadressen. Ikke at så mange visste hvor det var eller, så da var det å forklare, rett ovenfor Hov, to mil fra Dokka, fem mil fra Gjøvik, mellom Jevnaker og Dokka. Av og til visste folk om minst et av stedene, og tja at Randsfjorden er fjerde største innsjø i Norge er kanskje ikke i noen geografibøker?

Da jeg kom oppover nå i påsken var derfor forundringen og gleden stor da jeg så at Ligarda endelig hadde fått sitt eget stedsnavnsskilt! Sånne som har kommet opp over alt, nå var det et i den lille bygda mi og gitt!

torsdag 9. april 2009

Blå ostekake?

Da jeg kjøpte blåbærgele for å bruke på ostekaka mi var det ei som bar seg ende over. Blå ostekake gikk ikke an, en ostekake skulle være gul, eller rød, ikke blå. Hallo, hvorfor kunne ikke jeg gjøre som alle andre? Hun bar seg ende over og noen av kundene som var i nærheten tittet også på ingrediensene til min blå kake. 33 år er damen og personlig tenker jeg at sånne ikke har noe i en kasse å gjøre. Vel er jeg kollega, men akkurat i det sekundet jeg handler er jeg en kunde, på lik linje med alle andre. Nå tok jeg ikke den kommentaren så høytidlig, det var den samme som fortalte meg at pilotbrillene jeg kjøpte her tidligere var stygge, og at jeg ikke kunne bruke dem. Hun har vel egentlig bevist at det meste som kommer ut av henne når hun snakker med meg ikke er så positivt, og innrømmer at det var henne jeg trodde skulle bli offer for min sjuårige utblåsning, den jeg hadde for litt siden og som ungene fikk.

Nei, det gikk ikke å lage blå ostekake, den ble mer lilla, men hallo, lilla er min yndlingsfarge! og siden det er lenge siden jeg har lagd ostekake overhodet så ble den ikke så pen eller, men det hadde ingenting med fargen å gjøre, det kom nok mer av litt helling på kaka da geleen stivnet. Det hvite stikker igjennom noen steder. Men jeg tror ikke den smaker noe annerledes enn en ostekake skal gjøre og den er beviset på at det går an å lage noe annet enn gul eller rød ostekake og den er beviset på at jeg ikke er helt tiltaksløs om dagen. Rett og slett en ørliten seier for meg!



Med litt pynt så blir den vel ikke så aller verst....

tirsdag 7. april 2009

Angrer litt nå

Jeg er oppe og jeg er våken, det er tirsdag og fridagen min - egentlig. Men jeg sa ja til å ta en ekstravakt, det virket ikke så avskrekkende ut sist uke, det er jo tross alt snart påskefri.

Men, det var før jeg tenkte på at ungene faktisk også har fri nå, og før jeg hørte varslene om påskeværet. Hadde jeg ikke sagt ja til denne ekstra vakta kunne jeg ha ligget noen timer til i senga, jeg kunne fått en sårt tiltrengt dag sammen med ungene og jeg kunne fått glede av finværet som tydeligvis ikke forsvinner før jeg tar fri.

Nå er det vel bare å håpe på en rolig dag på jobben, så rolig at det rett og slett er noen som må sendes hjem etterhvert, og da skal jeg melde meg frivillig, om så skjer.

søndag 5. april 2009

Dagshoroskop for Fiskene

I dag 5 april:

Du er flink til å engasjere deg i andres problemer, men lær deg å sette grenser. Du er en tiltalende person, og blir elsket og beundret av mange rundt deg. En av dine gamle gode venner venter å høre fra deg.

Vrir hjernen, hvem er det jeg burde ha kontaktet? Kanskje det dukker opp, det står ikke at det er i dag...

lørdag 4. april 2009

God tid jo

Her sitter jeg, en halvtime før jeg må dra på jobb for å komme fem minutter før jeg begynner og er ferdig. Ja, jeg har til og med tatt ukas siste treningsøkt en dag før tiden. En god følelse som jeg håper vedvarer utover dagen og ettermiddagen, for med dagslys når jeg kommer hjem har jeg faktisk tenkt at jeg skal rydde opp ute i alt den smeltende snøen nå avdekker, det er ski, staver, søppel og masse skrot som skal vekk, og i morgen kan jeg kanskje få hagemøblene ut igjen! Selv om det er overskyet og grått nå så blir det sikkert en knalldag i morgen! Fri for jobb, trening og forpliktelser, kanskje bare en bilvask....Det trengs!

fredag 3. april 2009

Atsjoo

I hele vinter har jeg faktisk holdt meg helt frisk, men nå ser det ut til å være slutt. Jeg utfordret nok skjebnen litt i går da jeg satt et kvarter i t-skjorte i sola, stort mer var det ikke, men det holder tydeligvis til å sette i gang nysingen. Men det passer meg ikke å bli forkjølet nå, så det er vel bare en ting å gjøre, peise på med cvitaminer og satse på at det går over like fort som det kom... *atsjoo*

onsdag 1. april 2009

Kokongen sprekker

I dag er definitivt ikke dagen. Noen oppdagelser skal allikevel være med på å gjøre fremtiden lysere, men oppdagelsene er jo også med på å forme så mye annet så en liten diskusjon med ungene i dag tidlig endte med en voldsom krangel. Som vil forfølge meg i hele dag og forhåpentligvis etterhvert overskygge alle de andre tankene som nå skal ut av både hode og hjertet en gang for alle. Så må jeg bare leve med den krangelen i dag tidlig og håpe at de allerede har glemt den. Og så vet vi at neste eksplosjon er langt fram i tid. Det er ikke ofte jeg blir så sint, og jeg har kjent at det har bygget seg opp nå, siden det kanskje nærmer seg sju år siden sist (sjuårsintervall), men jeg hadde trodd det var noen andre som skulle fått den. Noen som hadde fortjent det liksom.

Når det gjelder min oppdagelse, det er ikke mer å snakke om, det er finito. Nå er det ny dag og nye muligheter som gjelder. Godt det går mot vår!!

Bloggarkiv