søndag 29. august 2010

Påfyll av energi

Å komme hjem til Roarmin er alltid veldig avslappende og befriende. Og akkuart denne helgen trengte jeg det skikkelig, å komme opp til det lille huset hans og bare være der sammen med han og fylle på energi, sove og ta livet med ro.

På veien opp til kjæresten min fikk jeg forbud av datteren min å snakke om jobben i helgen og det var faktsik et helt greit forbud, som ikke har vært like enkelt å holde, men jeg tror jeg får nesten ståkarakter, bortsett fra i bilen hjem, da ble det telefoner fra jobben og jobbprat, men det gikk ganske greit egentlig. Jeg er klar for jobb igjen i morgen og håper oog trur at det ikke de store diskusjonene rundt episoden som har vært årsaken til timeouten og jobbsnakkforbudet denne helgen.

Nå er det snart natten på meg, tiltross for ti timer i natt kjjenner jeg at jeg er veldig trøtt, sliten og klar for senga, men aller først, kveldspraten med goingen min.

onsdag 25. august 2010

Mangel på energi

Det er tungt å stå opp om dagen, og det eneste som får meg opp er faktisk at jeg skal på jobb. Når jeg jobber dagen vel og merke. Jobber jeg kvelden så kan jeg ligge litt lenger, bare være våken for spørsmål fra datteren som skal på skolen og som har sagt hun liker å ha badet og huset helt for seg selv om morgenen. Og jeg, når jeg jobber tidlig og vi egentlog skal opp samtidig og samtidig på badet er det helt greit å vike, bli liggende litt lenger til badet er klart.

Det eneste jeg drømmer om da klokka ringer er å få sove mer, sove uten å bli vekt av noen klokke eller dårlig samvittighet for ungene eller andre avtaler som krever at en kommer seg opp og ut av senga til en kristelig tid. Jeg er jo ikke tilhenger av å ligge lenge egentlig, men nå er jeg så trøtt og sliten om dagen at det er det eneste jeg drømmer om.

Det er jo ikke bare det at jeg er trøtt, jeg mangler overskudd, en dag orket jeg ikke løfte hverken vekter eller egen kropp, det var rett og slett som å ha bly i kroppen. Men kanskje det snur, og forhåpentligvis veldig snart.

mandag 23. august 2010

Hagedrøm

Om en ser bort fra at det ikke finnes glass i drivhuset, ei heller en blomst, og ikke tenker over at gjerdet rundt er det gamle, kasteferdige rekkverket til verandaen så er det omtrent sånn jeg drømmer om at det skal bli:


Nå har jeg et lite håp om at mitt noe dumme kjøp av drivhus i våres kanskje allikevel skal vise seg å ikke være så dumt allikevel. Jeg er trassig sånn av og til og har nektet å høre på det øret, vil ikke høre på alle som har lurt på hva jeg betalte for så å legge til at vedkommende nok lo godt etter at drivhuset var losset her hos meg. Nå går det mot høst, og etterhvert en vinter, og tåler dette drivhuset seg gjennom vinteren så skal det jammen meg få sjansen neste vår. Neste sommer skal vi spise selvdyrkede tomater og agurker!

søndag 15. august 2010

På fotballkamp






"Første kamp" på Anfield, min datter og jeg så åpningskampen i Premier Leagues mellom Liverpool og Arsenal i fotballdrakter med feil reklame på draktene. Og 1-1 resultat etter en gedigen keepertabbe var ikke helt etter ønske, men dette var første kamp og de spilte en hel omgang med en mann mindre og dette er bare begynnelsen. Stå på Liverpool!

torsdag 12. august 2010

Klarte det, så!

Med grei temperatur ute er det greit å ha verandadøren åpen, men da er det også duket for besøk av disse ekle små musekrypene. Døde, javel, men Mons synes han har gjort en fantastisk god jobb og er fantastisk stolt da han kommer inn for å vise fram utysket.
Nå for litt siden kom han inn med dette kreket, du kunne nesten ane smilet hans der han kom over stuegolvet med musa dinglende. Tenk, endelig fikk han komme inn med fangsten!! Jeg slipper han nemlig ikke frivillig over dørterskelen når han kommer drassende med det som for meg er min største fobi.

Nå kom dessverre ikke sønnen min sprettende opp når jeg ropte rescue, rescue her. Ved hjelp av en spade greide jeg tilslutt å kaste ut igjen fysakken. Uten å hyle veldig mye, uten å grine og uten å hyperventiliere faktisk.

Nå er døra lukket, Mons får banke på vinduet han...

tirsdag 10. august 2010

19 år

I dag er det 19 år siden jeg ble mamma for første gang, klokka 09.17 var det akkurat 19 år siden for å være nøyaktig. Min lille sønn er ikke lenger liten, ikke sånn på papiret og ute blant folk, men for meg vil han og lillesøsteren alltid være mine "små" unger. Heldigvis slutter man aldri å være mamma, det er en jobb jeg har fått og som jeg selvfølgeligav og til tenker jeg skulle ha taklet annerledes. Min mammarolle har jo vært med å forme mine to til de de er i dag, både på godt og vondt, men det er disse to de har blitt - og det er jeg glad for, og jeg er stolt av begge to.

torsdag 5. august 2010

Stille før stormen

I lang tid, i hvertfall i 16 dager følte jeg meg som Queen of tja, si det. Jeg hadde i alle fall drøye to uker der jeg ikke trengte å ta en eneste paracet eller ibux på grunn av ryggen min. Og det var så godt, jeg ble rett og slett som et nytt menneske. Ilingene nedover i benet var mer eller mindre borte, litt sliten lenger opp i ryggen, men det var liksom greit og jeg begynte å tro på en pillefri framtid og definitivt ingen ryggoperasjon.

Men jeg grunnet på grunnene til dette fantastiske mirakelet, var det innkjøp av laptop? At jeg begynte å ligge mer enn jeg satt da jeg var på pcen? Var der "goggingen" jeg startet med? Kanskje var det en kombinasjon, men jeg fikk aldri noe svar på hva som gjorde at jeg i 16 dager følte meg som et nytt og bedre pillefritt menneske. Og det var for godt til å vare, selvfølgelig var det det. Etter drøye to uker kom ilingen nedover i benet igjen, sammen med den nevnte slitne ryggen ble det så ille at paracet/ibuxblandingen heller ikke virket, ikke dose en, ikke dose to, ei heller dose tre beit på smertene som nå var over hele ryggen, samt nedover i benet.

Så, nå er jeg der igjen....Pillene må tas før jeg kan begynne å virke, jeg går ikke like rakrygget lenger og jeg kan ikke fort nok komme meg på MR. Timen jeg skulle få i løpet av en måned ble det sagt i mai fikk jeg først innkalling til da ryggen var på sitt beste i midten av juli. Jeg vurderte faktisk å avbestille denne timen i slutten av august, fordi jeg jo nå var blitt bra, helt av meg selv. Heldigvis gjorde jeg ikke det, så nå får vi se hva som skjer etter den 24.august. Selv kjenner jeg at jeg kan fint vende meg til tanken på ikke å ha vondt igjen.

mandag 2. august 2010

Mums garden


Litt inspirert av min søster hageblogg, I en skog - i en hage, http://veimot.blogspot.com/ bestemte jeg meg for at mitt hagearbeid i dag skulle få noen ord i min blogg.

I går gikk jeg nemlig til innkjøp av elektrisk hekksaks for å gyve på hekken som har stått urørt i alle de årene jeg har bodd her - og kanskje i noen år før den tid også. I går bare testet jeg den før jeg overlot det videre arbeidet til Roar. Han tok hele den ene siden mot naboens åker i går, i dag var det min tur.


Men hekken er høy, den er lang, og den er ganske blitt ganske dyp, så mens svetten haglet, hendene skalv som på en 100åring og sola tryglet meg om å heller legge meg i solseika tok jeg en sjefsavgjørelse og bestemte at dette er arbeid man bruker flere dager på.
Hekken står der i morgen også den. Og kaffekoppen i humlekroken var så velfortjent.
Har forresten funnet en positiv ting med humla mi da:
den kan brukes som dørholder!

På vei inn tømte jeg
- dette var ikke fra i går, men dagen før, nå håper vi det blir noen dager med SOL.

Bloggarkiv