torsdag 23. desember 2010

1 dag igjen til jul

Da er bilen pakket og klar for for jul i barndommens rike. Men først en kveldsvakt. Som egentlig var en dagvakt på turnusen, men så kom juleturnusen og vips så var dag blitt til kveld og alle planer om tidlig ankomst i barndomshjemmet mitt ble en ønsketenkning. Nå skjønner ikke jeg hvorfor jeg ble satt på kvelden siden jeg hadde dag og han som hadde kvelden skulle få fri i dag siden han måtte jobbe i morgen. Hvorfor kunne ikke den som ble satt inn ekstra fått kveldsvakten? Jeg tror jeg har forklaringen, men det nytter ikke å spekulere. Jeg har kveldsvakt, ferdig med det. Derfor blir det sen ankomst til Søndre Land i kveld, det er faktisk juleaften da vi er der oppe, forhåpentligvis klokka halv ett i natt, men med det ugne føret som er nå så er det ikke godt å si.

Uansett, jeg ønsker alle en trivelig lillejuleaften, den er også utrolig koselig synes jeg.
Og så gjenstår selveste dagen; juleaften, jeg gleder meg til å feire med alle mine kjære rundt meg, og ønsker alle dere andre en riktig god jul!

fredag 17. desember 2010

Sju dager igjen til jul


- og seks slag. Kaker, altså. Om jeg kan regne med de vaniljeplettene jeg lagde og som mislyktes og ble til marengs og som er spist opp så har jeg hatt sju slag.

Husker før, som nybakt mor og med jula sterkt i fokus, da bakte jeg masse, mye mer enn de sju påkrevde kakeslagene også. Testet nye oppskrifter og byttet ut ettersom hvor vellykket det var blitt jula før. Jeg lagde kanelsnurrer husker jeg, og jeg lagde halvemåner, jeg laget bordstabell og mange andre forskjellige julekaker. Må dog innrømme at de som er representert på kakefatet i barndomshjemmet mitt til jul dessverre ikke har blitt noen højdare hos meg. Ikke fordi det ikke er gode småkaker, men rett og slett fordi det sikkert har vært noen avskrekkende vanskelige oppskrifter. Om jeg i tillegg har risikert å brenne fingrene underveis så er de blitt skippet. Som strull, eller krumkaker laget i kopp, gode kaker, men uten smedfingre ingen jobb for meg. Sandkaker har lidd litt under det samme, i tillegg mislyktes jeg veldig første gang jeg prøvde.... Men i år har jeg laget sandkaker igjen, i hvertfall i navnet. De er ikke pene og se på slik som de mor lager, men smaker ganske greit, og de slapp faktisk formene denne gangen.

Noen vil vel kanskje diskutere om de fleste av sortene mine går som kaker, jeg vet det, det er snop, for det er det vi er mest glad i. Jeg kjøper mat til fuglene ute...

Når sant skal sies er det ikke mange "kakene" igjen til den store julehøytiden, som starter om en uke, et par av boksene har kun det symbolske igjen...de som en lar ligge igjen for ikke å tømme boksen helt..Den siste kaka liksom ingen tør å ta....

tirsdag 30. november 2010

Josefine 16 år

OI, som tiden har gått, i dag fylte veslefrøkna 16 år og hvor har det blitt av tiden?
Min lille, søte datter har vokst seg til en flott tenåring med alle de egenskaper og kvaliteter som man bare kan håpe at barna ens skal få. Hun er snill, omtenksom, hjelpsom og stort sett blid.

Nå er hun gammel nok til øvelseskjøre og hun har ytret ønske om å snart sette i gang, det er visst fordel å lære seg å kjøre på vinterfør sa hun her i går. Så da er det bare å brette opp ermene da, eller brette ned, kanskje å være klar når husets 16åring kommer og sier at nå, nå skal jeg kjøre!

Dagen ble feiret med pizza, minibakkels og karamellpudding. Nå har jubilanten tatt kvelden, i morgen starter den søte adventstiden med dertil tilhørende adventskalender.

Igjen; gratulerer med dagen, Josefine!

mandag 8. november 2010

Ekstra ballast

Med røykeslutten for snart ti måneder siden har jeg fått en gedigen ekstra bonus. Om jeg spiser mye eller lite, om jeg overhodet ikke rører snoperier, det spiller 0 rolle. Kiloene klenger seg på, og de blir der, nekter å gi slipp.

Selv har jeg lenge nektet å gi slipp på olabuksene mine i skapet, men det er like ergelig hver gang jeg henter fram en olabukse fra gamle, gode tider som nekter å bli med lenger enn til der utsiden på lårene starter. Så i dag prøvde jeg alle buksene mine og legger bort de jeg ikke får over lårene...de andre som går lenger, og som endatil knappene går igjen på skal få leve litt lenger i skapet, selv om det ikke er de jeg orker å bruke aller mest da. For de er ganske ubehagelige.

10 bukser blir nå lagt bort med håp om at de en gang skal komme til heder og verdighet igjen. Og i mens så får jeg bruke de som passer, spe på med noen som etterhvert forhåpentligvis blir altfor store og tenke at helsegevinsten ved å slutte å røyke er bedre enn de forhatte kiloene som har lagt seg på etter røykeslutt. Det må jo en gang ta slutt?
Nå er det ikke bare buksene mine som må legges bort, like stort er problemet med bhene mine som alle har blitt både for korte rundt og som ikke lenger rommer det de burde.

Jeg misunner alle de som greier å slutte å røyke uten å legge på seg noe særlig, forstår ikke egentlig hvorfor jeg skal øke så i omfang etter røykseslutt, men jeg får bare leve med det og håpe og tro på bedre tider, for røyken den er jeg nok veldig ferdig med!

tirsdag 26. oktober 2010

Alle disse loppene

I dag har jeg vært skikkelig rastløs, eller kanskje mer riktig og si hyper. Jeg har liksom kjent det kribler i hele kroppen og det har vært vanskelig å holde seg i ro. Men da har jeg også fått utrettet en del her hjemme da, sånn før jobb, som kanskje ikke er så synlig for alle andre, men som jeg vet at jeg har gjort.

Jeg kjenner at jeg også er utrlolig glad, det bare bobler over liksom. Og akkurat det er en god følelse. Måtte den vare lenge.

Livet er faktisk veldig bra, selv med urolige lopper i blodet, disse vet jeg av erfaring at ofte forsvinner etter en natts søvn så i morgen ligger de nok i dvale igjen, kanskje...

onsdag 20. oktober 2010

Til ettertanke

I går, i dag, i morgen

Det er to dager vi ikke skal engste oss for, to dager vi kan holde fri for frykt og engstelser.

En av disse dagene er Gårsdagen, med dens feil og bekymringer.
Dens forseelser og tabber, dens hodepiner og lidelser.
Gårsdagen har for alltid passert oss.

All verdens penger kan ikke gi oss Gårsdagen tilbake.
Vi kan ikke gjøre ugjort en eneste handling, vi kan ikke få usagt et ord.
Gårsdagen er forbi.

Den andre dagen vi ikke skal engste oss for er Morgendagen.
Frykt og engstelse vil ikke kunne forandre den.
Gleden og sorgen er ukjent i den ukjente Morgendagen.
Den er hinsides vår umiddelbare kontroll.

I morgen vil solen står opp, enten synlig eller bak et skylag, men den vil stå opp
Men før den gjør det har vi ingen formening om Morgendagen, for den er ikke født ennå.

Dette tillater kun En dag - Dagen i Dag.
Enhver kan utkjempe en strid og overleve prøvelser av En dags varighet.

Det er bare du og jeg legger sammen alle byrdende av disse to fryktinngytende evigheter
- I Går og I Morgen- at vi bryter sammen.

Det er ikke opplevelser på én dag som får en til å bli gal
-det er summen av bitterhet over noe som hendte i Går, og frykten for hva Morgendagen kan bringe.

I Dag er I Morgen den engstelige Gårsdagen.

La oss derfor, leve en dag av gangen.

torsdag 23. september 2010

Unnskyld

Jeg tror jeg er bedre til så skrive enn å snakke, i hvertfall er det enklere å redigere etterpå. Få vekk det som kan såre, virke kvast og i det hele tatt, derfor er dagens blogg en unnskyldning til storesøster som betyr mye for meg og som har fått mye kritikk fra meg den senere tiden. Jeg har vært raskt ute med piggene når hun har ønsket å komme med råd. Jeg har dessverre ikke vært speseilt mottagelig for disse rådene og oppfattet det som kritikk og dermed slengt ut av meg masse dritt som igjen har såret min storesøster. Jeg er lei meg, og ønsker ikke at vårt søskenforhold skal komme på et nivå der vi kun kan snakke om vær og vind. Jeg vil ha råd, når det trengs og jeg vil ha vitsingen og morsomhetene som bare familien min kan skjønne.

Igjen, jeg er lei meg og legger meg flat. Mer får jeg desverre ikke gjort. Sorry.

fredag 3. september 2010

Jobbehelg

Denne uka har jeg hatt vanvittig mye fridager synes jeg (to dager), og muligens trengte jeg dem for å lade litt batterier, få ryddet opp i noe av det som muligens er med å tapper en for energi. Blir det ikke sagt at rot i omgivelsene tapper en for energi? Så mine to fridager har blitt brukt til ommøblering, oppryddning, litt avisjobb (men det er rekreasjon), middagsdate med kjæresten min og trening, i mitt "splitternye" treningsrom - i kjelleren. Der må det i vinter trenes hardt for å holde varmen, men jeg ser jo nå, med mine kvinneøyne at huset vårt nå fremstår mye mer ryddig liksom. Har fått vekk de litt maskuline treningsapparatene i det såkalte kammerset og byttet det ut med noe mer kvinnelig som det må sies at en spisestue er.



Nå trengs det litt malingststrøk på de møblene inne i min nye spisestue, og det var noe av planen og ordne det også, helt til jeg skjønte at det ikke ville tørke på mange dager nå. Det er dårlig malingstørke om dagen, så det er lagt på is inntil videre. Kanskje det går når fyringssesongen starter for fullt om ikke så alt for lenge? Og da blir det hvitt.

Pc og det forhatte skrivebordet måtte også vike plass og står nå i stua. Og der står det egentlig ganske bra. Så alt i alt ble jeg veldig fornøyd, jegog kan ta fatt på en helg med jobbing i vissheten om at her hjemme er det helgevasket og ryddigt. :)

søndag 29. august 2010

Påfyll av energi

Å komme hjem til Roarmin er alltid veldig avslappende og befriende. Og akkuart denne helgen trengte jeg det skikkelig, å komme opp til det lille huset hans og bare være der sammen med han og fylle på energi, sove og ta livet med ro.

På veien opp til kjæresten min fikk jeg forbud av datteren min å snakke om jobben i helgen og det var faktsik et helt greit forbud, som ikke har vært like enkelt å holde, men jeg tror jeg får nesten ståkarakter, bortsett fra i bilen hjem, da ble det telefoner fra jobben og jobbprat, men det gikk ganske greit egentlig. Jeg er klar for jobb igjen i morgen og håper oog trur at det ikke de store diskusjonene rundt episoden som har vært årsaken til timeouten og jobbsnakkforbudet denne helgen.

Nå er det snart natten på meg, tiltross for ti timer i natt kjjenner jeg at jeg er veldig trøtt, sliten og klar for senga, men aller først, kveldspraten med goingen min.

onsdag 25. august 2010

Mangel på energi

Det er tungt å stå opp om dagen, og det eneste som får meg opp er faktisk at jeg skal på jobb. Når jeg jobber dagen vel og merke. Jobber jeg kvelden så kan jeg ligge litt lenger, bare være våken for spørsmål fra datteren som skal på skolen og som har sagt hun liker å ha badet og huset helt for seg selv om morgenen. Og jeg, når jeg jobber tidlig og vi egentlog skal opp samtidig og samtidig på badet er det helt greit å vike, bli liggende litt lenger til badet er klart.

Det eneste jeg drømmer om da klokka ringer er å få sove mer, sove uten å bli vekt av noen klokke eller dårlig samvittighet for ungene eller andre avtaler som krever at en kommer seg opp og ut av senga til en kristelig tid. Jeg er jo ikke tilhenger av å ligge lenge egentlig, men nå er jeg så trøtt og sliten om dagen at det er det eneste jeg drømmer om.

Det er jo ikke bare det at jeg er trøtt, jeg mangler overskudd, en dag orket jeg ikke løfte hverken vekter eller egen kropp, det var rett og slett som å ha bly i kroppen. Men kanskje det snur, og forhåpentligvis veldig snart.

mandag 23. august 2010

Hagedrøm

Om en ser bort fra at det ikke finnes glass i drivhuset, ei heller en blomst, og ikke tenker over at gjerdet rundt er det gamle, kasteferdige rekkverket til verandaen så er det omtrent sånn jeg drømmer om at det skal bli:


Nå har jeg et lite håp om at mitt noe dumme kjøp av drivhus i våres kanskje allikevel skal vise seg å ikke være så dumt allikevel. Jeg er trassig sånn av og til og har nektet å høre på det øret, vil ikke høre på alle som har lurt på hva jeg betalte for så å legge til at vedkommende nok lo godt etter at drivhuset var losset her hos meg. Nå går det mot høst, og etterhvert en vinter, og tåler dette drivhuset seg gjennom vinteren så skal det jammen meg få sjansen neste vår. Neste sommer skal vi spise selvdyrkede tomater og agurker!

søndag 15. august 2010

På fotballkamp






"Første kamp" på Anfield, min datter og jeg så åpningskampen i Premier Leagues mellom Liverpool og Arsenal i fotballdrakter med feil reklame på draktene. Og 1-1 resultat etter en gedigen keepertabbe var ikke helt etter ønske, men dette var første kamp og de spilte en hel omgang med en mann mindre og dette er bare begynnelsen. Stå på Liverpool!

torsdag 12. august 2010

Klarte det, så!

Med grei temperatur ute er det greit å ha verandadøren åpen, men da er det også duket for besøk av disse ekle små musekrypene. Døde, javel, men Mons synes han har gjort en fantastisk god jobb og er fantastisk stolt da han kommer inn for å vise fram utysket.
Nå for litt siden kom han inn med dette kreket, du kunne nesten ane smilet hans der han kom over stuegolvet med musa dinglende. Tenk, endelig fikk han komme inn med fangsten!! Jeg slipper han nemlig ikke frivillig over dørterskelen når han kommer drassende med det som for meg er min største fobi.

Nå kom dessverre ikke sønnen min sprettende opp når jeg ropte rescue, rescue her. Ved hjelp av en spade greide jeg tilslutt å kaste ut igjen fysakken. Uten å hyle veldig mye, uten å grine og uten å hyperventiliere faktisk.

Nå er døra lukket, Mons får banke på vinduet han...

tirsdag 10. august 2010

19 år

I dag er det 19 år siden jeg ble mamma for første gang, klokka 09.17 var det akkurat 19 år siden for å være nøyaktig. Min lille sønn er ikke lenger liten, ikke sånn på papiret og ute blant folk, men for meg vil han og lillesøsteren alltid være mine "små" unger. Heldigvis slutter man aldri å være mamma, det er en jobb jeg har fått og som jeg selvfølgeligav og til tenker jeg skulle ha taklet annerledes. Min mammarolle har jo vært med å forme mine to til de de er i dag, både på godt og vondt, men det er disse to de har blitt - og det er jeg glad for, og jeg er stolt av begge to.

torsdag 5. august 2010

Stille før stormen

I lang tid, i hvertfall i 16 dager følte jeg meg som Queen of tja, si det. Jeg hadde i alle fall drøye to uker der jeg ikke trengte å ta en eneste paracet eller ibux på grunn av ryggen min. Og det var så godt, jeg ble rett og slett som et nytt menneske. Ilingene nedover i benet var mer eller mindre borte, litt sliten lenger opp i ryggen, men det var liksom greit og jeg begynte å tro på en pillefri framtid og definitivt ingen ryggoperasjon.

Men jeg grunnet på grunnene til dette fantastiske mirakelet, var det innkjøp av laptop? At jeg begynte å ligge mer enn jeg satt da jeg var på pcen? Var der "goggingen" jeg startet med? Kanskje var det en kombinasjon, men jeg fikk aldri noe svar på hva som gjorde at jeg i 16 dager følte meg som et nytt og bedre pillefritt menneske. Og det var for godt til å vare, selvfølgelig var det det. Etter drøye to uker kom ilingen nedover i benet igjen, sammen med den nevnte slitne ryggen ble det så ille at paracet/ibuxblandingen heller ikke virket, ikke dose en, ikke dose to, ei heller dose tre beit på smertene som nå var over hele ryggen, samt nedover i benet.

Så, nå er jeg der igjen....Pillene må tas før jeg kan begynne å virke, jeg går ikke like rakrygget lenger og jeg kan ikke fort nok komme meg på MR. Timen jeg skulle få i løpet av en måned ble det sagt i mai fikk jeg først innkalling til da ryggen var på sitt beste i midten av juli. Jeg vurderte faktisk å avbestille denne timen i slutten av august, fordi jeg jo nå var blitt bra, helt av meg selv. Heldigvis gjorde jeg ikke det, så nå får vi se hva som skjer etter den 24.august. Selv kjenner jeg at jeg kan fint vende meg til tanken på ikke å ha vondt igjen.

mandag 2. august 2010

Mums garden


Litt inspirert av min søster hageblogg, I en skog - i en hage, http://veimot.blogspot.com/ bestemte jeg meg for at mitt hagearbeid i dag skulle få noen ord i min blogg.

I går gikk jeg nemlig til innkjøp av elektrisk hekksaks for å gyve på hekken som har stått urørt i alle de årene jeg har bodd her - og kanskje i noen år før den tid også. I går bare testet jeg den før jeg overlot det videre arbeidet til Roar. Han tok hele den ene siden mot naboens åker i går, i dag var det min tur.


Men hekken er høy, den er lang, og den er ganske blitt ganske dyp, så mens svetten haglet, hendene skalv som på en 100åring og sola tryglet meg om å heller legge meg i solseika tok jeg en sjefsavgjørelse og bestemte at dette er arbeid man bruker flere dager på.
Hekken står der i morgen også den. Og kaffekoppen i humlekroken var så velfortjent.
Har forresten funnet en positiv ting med humla mi da:
den kan brukes som dørholder!

På vei inn tømte jeg
- dette var ikke fra i går, men dagen før, nå håper vi det blir noen dager med SOL.

mandag 26. juli 2010

Distré?

Eller fjern? Mens jeg stod og børstet mine tenner nå for litt siden så flyttet brått fokus seg. Inn på kjøkkenet, tirsdag i morgen? Ja. Søppeltømming? Muligens. Får få ut søppel da. Så da jeg kommer ned til søppeødunkene står jeg der plutselig med tannbørsten mellom tennene og skjønner egentlig ingenting. Hæ, pusset jeg tennene?

torsdag 15. juli 2010

Søppeljobb

I går var det meg som jobbet som en helt, i dag var det Roar. Og sammen har vi forvandlet garasje, uthus og utedo til tja....Nå er de framkommerlige, jeg har faktisk god plass til bilen nå. Jeg har god plass til vinterveden som Roar kom med i dag og som satte i gang denne storstilte ryddeaksjonen. Jeg har lenge tenkt at en henger er det jeg trenger for å få ryddet opp. En henger en dag det er oppe på søppeldynga, og i dag da klaffet det. Så gårdagen ble tilbragt i først kjelleren og så ute i uthusene for å samle alt dette rasket som har samlet seg over åtte år og som ikke ble med da jeg hadde sist opprydning med henger eller den gangen jeg hadde container her.

Det er utrolig hva en samler på, og det ble et ganske stort lass når vi, eller rett skal være rett, når Roar hadde lastet det opp på hengeren, etter at han hadde losset veden i øspøs regnvær. Mange svarte søplesekker med rusk og rask, pcskjermer, eksploderende lamper, både til tak og stålamper, gulvtepper, hageredskaper, oljefylteovner, hagemøbler osv osv....Kort sagt, masse søppel.




Nå er jeg i hvertfall ganske fornøyd med dagens innsats, og mest fornøyd må jeg sies å være med å ha funnet igjen utedoen, ikke at vi har planer om å bruke den, men den kan være kjekk å ha til for eksempel ski og den slags på sommeren og sommerutstyr på vinteren.

mandag 5. juli 2010

Elkjøpblemme

Så var det omsider min tur til å bli den lykkelige(?) eier av en laptop, trodde jeg. Elkjøps siste reklameblad viste nemlig en passe stor Toshiba og til en fornuftig pris. Nå skulle noen av røykepengene brukes. Klok av skade ringte jeg kundesenteret til Elkjøp før jeg dro og jo da, det var en igjen i den nærmeste butikken, og den ble min. Jeg fikk til og med en mail med reservasjonnummer og reiste glad og fornøyd til Elkjøp for å hente min aller første laptop.

Men det var for godt til å være sant, jeg gledet meg alt for tidlig, for der var ingen laptoper igjen. Og reservasjonsnummeret jeg hadde fått var ikke verdt papiret det var skrevet på en gang. Bortsett fra at kundeservicen var god da, på grunn av feilen fra kundesenteret. Jeg hadde jo svart på hvitt at det var holdt av en Toshiba laptop til meg. Kanskje det kom en ny forsendelse på torsdag. Jeg kunne få et gavekort på summen fra kundesenteret, men det var jo en laptop i dag jeg ville ha, da. Så det løste seg tilslutt, selv om jeg ikke fysisk er eier av en laptop pr nå så har min kjære fått hentet en på Gjøvik, som er min når jeg treffer Roaren min igjen. Og som et plaster på såret fikk jeg med en trådløs mus, så jeg er allikevel mye nærmere nå enn i dag morges.

Siden min aller første pc kjøpt i 95 har jeg vært mer enn fornøyd med å ha stasjonær pc. Selvfølgelig har jeg av og til savnet en bærbar, som for eksempel da jeg har vært ute på mange jobber for avisen og har hatt tid mellom oppdragene og helst skulle ha fått ned det "grøvste" mens det ennå var ferskt på blokk og i hodet. Da hadde det vært kjekt med en laptop, bare fått banket ned historien før neste jobb. Men jeg tror at det har vært de eneste gangene jeg har tenkt, kjekt å ha.

Jeg har vel i perioder da jeg har vært mye på nett, og da mener jeg MYE tenkt at heldigvis har jeg ingen laptop, jeg må faktisk gå vekk fra pcen om det er noe jeg vil se på tv, om jeg vil sole meg osv. Så det har på en måte vært greit med denne utbyttbare stasjonære pcen. Har kommet litt ut av tellingen på hvilke pc dette er i rekken, men det er forbruksvare som med tiden blir tregere og tregere og som oftere og oftere kommer med blåskjerm. Nå håper jeg at min nye investering er i hus før denne her kneler helt. Det er masse som skal reddes, bilder, musikk og dokumenter. Det er nemlig ikke bare bare og bytte pc.

søndag 4. juli 2010

En smule tuttersam

50 uker i året er jeg mamma på mer eller mindre heltid, de resterende to ukene har mine håpefulle ferie fra mamma og skal være sammen med pappa. Og mamma, hun har to uker til rådighet til en skikkelig egotripp, ikke tenke på middag om jeg ikke er veldig sulten sjøl, eller rett og slett spise gatekjøkkenmat hver dag om jeg ønsker det. Se hva jeg vil på tv, se på hvilke filmer jeg vil, jeg har nettverksressursene helt alene og kan laste opp og ned så mye jeg ønsker.

Men fram mot denne ferien så er det faktisk det jeg tenker på, at NÅ, kan jeg gjøre som jeg vil. Det er bare det at da dagen kommer og ungene skal reise så kommer denne merkelig følelsen innover meg. Jeg savner dem før de overhodet er ute av huset, jeg blir skikkelig lei meg og håper at disse dagene skal gå fort. Som regel treffes vi en eller flere ganger i løpet av disse to ukene, vi er jo fremdeles i samme bygd. Og så vips er ferien med pappa over og hverdagen innhenter oss, med misnøye, krangling og mas og alle de tingene som en tenker en skal ha ferie fra, i to uker.

I dag ble det litt ekstra snålt før de dro, rett før jeg kom fra jobb observerte datteren noen damer som hoppet ut av en bil og fotograferte huset vårt. Her er ingenting å fotografere, ikke er huset nymalt og pent og blomsterbedet, tja, det er vel mer eller mindre et villniss. Så i tillegg til at ungene nå har dratt til pappan sin i to uker føler jeg meg selv som en fange i eget hus, innelåst tidlig på kvelden.

Men med gatekjøkkenmat i magen og egenvalgt film i dvdspilleren skulle det meste ligge til rette for kveld en i min lille husmorferie. Så får det ikke hjelpe at filmen jeg valgte var så kjedelig at jeg endte opp her og satser på å komme inn i handlingen igjen om jeg går tilbake til filmen.

Så kom regnet

Strandbagen jeg pakket klar til jobb i dag får stå igjen hjemme. Det blir ikke noe strandliv på jobben i dag, for regnet måtte jo tilslutt komme. I går kveld, etter at jeg hadde bestemt meg for ikke dra på bryggefest, ikke så mye på grunn av de truende skyene, men lysta var borte da jeg kom fra jobb, rett og slett.

Og så begynte det å regne, og regne har det gjort siden, i hele natt har det plasket ned og det plasker fortsatt, det er grått og det er trist, det er skikkelig sovevær. Men noen må på jobb, med eller uten strandbag, så får vi håpe at sommeren snart kommer tilbake, når plantene og gressplenene og alt som trenger vann har fått sitt.

lørdag 3. juli 2010

Helgejobbing og sånn

Snart dags for å komme seg på jobb, kveld i dag, dag i morgen, så var den helga over.

Det har allikevel vært en forholdsvis kort uke for meg. Onsdag. torsdag og nå resten av helgen. Kom hjem fra England sent tirsdagkveld etter fem fantastiske dager i Scarborough og områdene rundt der. Nå synes jeg riktignok at vi måtte kjøre langt og lenger enn langt for å komme oss til de nærliggende stedene, men det var verdt hver kilometer. Bussene vi ble henvist til var av og til av noe tvilsom karakter som luktet litt over middels svidd etter klatringen til f.eks. Goathland, eller kanskje bedre kjent som Aidensfield. Men du for en natur det var overalt, selv slettene var syn for oss nordboere. Røde valmuer tett i tett, for meg et vakkert skue, for engelskmennene ugress. Lurer på om jeg får til noen av frøene jeg greide å få med meg hjem?








På slettene på vei til Aidensfield var det dessuten tilsammen 50 000 sauer som beitet. Griser var det også, innlosjerte i små grisebinger med egne små hus.






Innimellom naturopplevelsene fikk jeg også kvalitetstid med barn og kjæreste, mest med kjæresten da, ungene vil jo ikke dilte etter mor. Jeg har fått spille trombonen min sammen med korpset og hygget meg med med de andre i reisefølget. Og jeg har badet i iskalde Nordsjøen!!! Salt og et nødvendig onde for min stadig voksende psoriasis som jeg egentlig hadde tenkt å skrive om da jeg satte meg her, men planer er til for og endres, kanskje neste gang?

torsdag 24. juni 2010

Hvor ble det av sola????

Ser på facebook at mange skryter av sol og vakkert vær. Kjæresten min sendte meg også en sms i dag morges med "sol og vakkert her", her hos meg er det rett og slett både grått og trist ute. Men i hjertet er det solskinn. Om ganske nøyaktig 12 timer er nemlig Roar her, og da er både han, ungene og jeg klare for Englandstur. Tidlig i morra settes kursen mot England og Scarborugh. Fem dager til ende skal vi være sammen med korpset og forhåpentligvis også litt for oss selv.

Så var det det gråværet da, jeg brukte soltimer i går på å pakke, slik at jeg kunne få kvalitetstid i sola i dag, før jobb. Men det begynner å se dårlig ut gitt. Nå har jeg trent, gjort noe forfallende husarbeid her og er straks klar for å dra i banken en liten tur. Man har da spart til englandstur i mange år, riktignok ikke til korpstur, men til fotballtur. Og sparegrisen har blitt slaktet gang på gang for å brukes til lommepenger på andre ferier siden fotballturen har latt vente på seg. Og vi har vært flinke og begynt å spare igjen etter hver eneste tur så det er igjen en del penger på den såkalte engladsbøssen. Og hva er da mer riktig å ta disse med i banken og få byttet dem om til landets valuta nå i dag, da vi faktisk for aller første gang skal til England sammen?

tirsdag 22. juni 2010

Avslutning 2


Da er begge ungene ferdige med skolen for denne gang. I går var det min datter som skulle ta avskjed med medelever, lærere og skole.
Det var både vakkert og vemodig, tårene trillet og trillet, det er trist å tenke på at tiden har flydd fra en, nå har jeg ikke lenger små unger. Med unger med tre års mellomrom har jeg på en eller annen måte hatt mange medforeldre som har fulgt en hele veien, men nå er det over for de fleste av dem også siden jeg vet at ungene våre ikke har valgt samme retning neste år. Men det vil komme nye, nye venner og nye klassekamerater. Og egentlig så er det greit nå, det har vært mange jenteintriger og til tider har det vært nokså slitsomt å være mor til en jente på ungdomsskoletrinnet.


Bunad og dresskledde 16 åringer tok farvel med lærere og hverandre i går kveld,men i kveld skal de samles en siste gang for å avslutte 10 års skolegang uten lærere og foreldre tilstede. Jeg kan kanskje kalles naiv, men jeg føler meg ganske trygg på at min datter i kveld ikke vil gjøre noe som hun ikke kan stå inne for. At hun har fått litt skittkasting fordi hun har tatt et standpunkt til det med å drikke, jeg vet at min snart 16 årige datter ikke vil bukke under for noe gruppepress. For hun har faktisk blitt en moden og fornuftig tenåring, med egne meninger og meningers mot. Jeg er veldig stolt av henne. :)

torsdag 17. juni 2010

Avslutning

13 år, eldstemann har avsluttet sine 13 første år på skolen i dag og det var med et visst vemod jeg overvar avslutningen.

Han var i det første kullet som startet på skolen som seksåring, og derfor fikk et år mer på skolen enn alle de som er født i 1990.
I dag stod han på scenen med skolebandet og spilte keybord og morshjertet svulmet, min sønn...

Nå er han ferdig med de grunnleggende årene og har bestemt seg for et hvileår før han starter med videre studier. Og sammen hva han hadde bestemt seg for så synes mor det er trist. Det er vemodig og en epoke er avsluttet, sånn er det bare. Dagens sermoni ble avsluttet med Trond Viggo Torgersens Tenke sjæl, og hva passer bedre enn akkurat den sangen?

Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe 'ræ lønn - aleine
Lage 'ræ mat - aleine
For nå må du finne ut hvem du er

De gir 'række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ' ned og gir deg'ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv - aleine
Tenke ut alt - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe 'ræ klær - aleine
Finne 'ræ jobb - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri)
Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

onsdag 16. juni 2010

Tikk takk tokka, hva er klokka?




Fikk et lite innfall, nemlig samle alle klokkene mine på et bilde. Jeg får masse kommentarer på klokkene jeg bruker, mange synes de er tøffe, men noen sier rett og slett at enkelte av klokkene mine er stygge også. Jeg har vært like glad i alle klokkene mine jeg, jeg kjøper stort sett billige klokker og bytter ut når batteriet er gåent eller når jeg snubler over en som bare skriker: "kjøp meg!" Når jeg nå la disse klokkene mine utover ser jeg at det er noen som mangler :( utrolig nok så husker jeg de fleste klokkene som har vært i mitt eie. Også et et halvt dusin som jeg har mistet.

Nå er det ikke alle som går lenger, men etter den siste opptellingen er det nok noen som skal få komme til heder og verdighet igjen.

Når sant skal sies trodde jeg at jeg hadde en del flere klokker enn jeg hadde, antallet på bildet skal være 90, men jeg trudde jeg hadde godt over 100 (med de som dessverre har havnet andre steder enn sammen med disse klokkene her). Jaja, det er bare å fortsette å samle det.....

tirsdag 15. juni 2010

Linerla



Denne linerla har bestemt seg for å plage husets katt. Den setter seg faktisk en meter over katten Mons og bråker og bråker, men Mons bryr seg faktisk ikke overhodet. Utrolig nok. Og linerla på sin side virker heller ikke spesielt redd hverken husets katt eller folk, den kommer igjen og igjen. Går ut fra at det er den samme i hvertfall...i dag fløy den selvfølgelig da jeg gikk inn for å hente kamera for å forevige Mons og denne fuglen. Den kom igjen, men da hadde Mons trukket inn....kanskje neste gang får jeg blinkskuddet?

torsdag 10. juni 2010

Klissete affære


Spinke og spare skal lenge vare....så gjorde jeg med min fantastiske Dødehavsskrubb og, nå 14 timer etter at jeg var i dusjen og tenkte å skrubbe har jeg antydning til den klissete saken som den opprinnelige skrubben hadde forvandlet seg til. Fordi jeg ikke lenger fikk kjøpt akkurat denne skrubben lenger har jeg blitt gjerrig. Litt for gjerrig tydeligvis og endskapen ble at jeg måtte kaste en halv krukke med noe som ikke lenger luktet behagelig eller gjorde kroppen silkemyk. Det luktet harskt og det var særdeles seigt.

Selvfølgelig burde jeg ha stoppet for jeg merket jo at konsistensen ikke var som den en gang hadde vært, men jeg tenkte at bare jeg får på litt vann og begynt å skrubbe så blir den nok bedre. Men den gang ei, venstre arm fra skulder og helt ut til fingertuppene + den høyre hånda har i nesten hele dag vært som jeg ville ha vært om jeg hadde blitt rullet i tjære.

I desperasjon har jeg brukt andre skrubber, dusjsåpe, såpe, zalo og olje. Siste var nok det som tok mest slik at jeg kunne reise bort med kortermet uten å se ut som, tja, si det....som om jeg var rullet i tjære og håndkle.

Moralen er, det er ikke alt som er like smart å spare på....

tirsdag 8. juni 2010

Klattelading

Utenlandstur nummer to er unnagjort. Siden 6. mai og til søndag har jeg vært borte to langhelger og en skulle tro at batteriene ble ladet opp til det ytterste på sånne turer. Men etter den siste langhelgen i Riga føler jeg vel egentlig bare at jeg har blitt klatteladet. Jeg er faktisk veldig sliten. Det kan henge sammen med at Riga er en by som bør forseres til fots, at det var langt til nærmeste bussholdeplass fra stedet vi bodde og at når vi bestemte oss for å ta en annen buss fra annen holdeplass plutselig oppdaget at gata vi skulle gå i ikke var på kartet så ble det enda mer ekstragåing før vi på en eller annen måte endte opp på den holdeplassen vi normalt brukte. Damer på tur, liksom. Med kart. Selv er jeg råtten på kartlesing, men trodde det hadde endret seg litt da Roar og jeg var i Kraków, da greide jeg faktisk i samarbeid med min kjære og skjønne og gå etter kartet! Så jeg prøvde meg litt før jeg forstod at mine kartferdigeheter fra Polen kun må ha vært et blaff.

Nå er det drøye to uker til jeg igjen skal ut å reise, denne gangen tar jeg med både Josefine, Joakim og Roar på korpsturen til Scarbourugh. Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å dra med de som står meg nær og at det helt sikkert blir en fornøyelse å dra med korpset, selv om det kanskje heller ikke blir noen anledning til å gjøre noe annet enn å klattelade batteriene. Programmet er spikret og det er visst bare en spillefri dag på de fem dagene.

Men nå skal jeg først jobbe et par uker og lade batteriene her hjemme før turen til England, og kanskje jeg i løpet av dagen får pakket UT av kofferten etter siste tur.

lørdag 22. mai 2010

Pinse

De røde dagene kommer tett som hagl i mai. Jeg har jobbet på de fleste av dem, så pgså denne helgen, men jeg er så heldig at jeg har en jobb som det er helt greit å jobbe i pinsen, på himmelfartsdagen, 1. mai osv.

Nå venter jeg på at solen skal komme fram slik at jeg kan nyte den litt før jeg drar på jobben i ettermiddag. Morgendisen er i ferd med å lette og jeg ser at planene om å lage tellekanter igjen i skapet kanskje viker. Det var sånn jeg skulle rekt før disen forsvant det om jeg hadde fulgt planen, men med så mye usikkerhet rundt finværet blir sola en sikker vinner.

Sett værvarselet for resten av pinsen så i morgen skal mine håpefulle og kjæresten min og jeg tilberede og spise maten ute for første gang i sommer. Gleder meg, den første, og også andre og tredje gangen en griller sånn på starten av sommeren smaker faktisk grillmaten spesielt godt.

Ønsker alle en fin, god og varm pinse, for nå skal jeg UT!

fredag 30. april 2010

Møkkajobb


14 bord, på en side har jeg malt. Jeg tør ikke engang telle hvor mange som mangler, men det er mange, jeg er langt fra halvveis. Jeg lurer på om ikke verandaen er en sju åtte meter i bredden. Og så kommer sidene i tillegg, og når jeg er ferdig med det på utsiden har jeg innsiden igjen. Og jeg ser jo allerede nå at et strøk ikke er nok. Tror det vil ta hele sommeren, og jeg tenker at kanskje sønnen hadde rett når han sa at, det er da pent som det er. Trenger ikke male, vel sa han. Og kanskje han hadde rett. Kanskje jeg skulle latt det være?

torsdag 29. april 2010

Gjesp

Jeg lurer fælt på når jeg skal føle meg helt våken igjen, jeg. Den siste uken har det vært tungt å stå opp, både første og andre gangen på morran. Og har jeg hatt anledning til å slumre på sofaen på ettermiddagen har jeg gjort det og. Jeg trodde at man egentlig ble mer opplagt jeg da våren stod for tur og dagene ble lysere, men nei, så er faktisk ikke tilfelle.

Nå er det ikke noe vær å skryte av eller, så en liten stund ut som sola skulle komme igjennom, men det var forbigående. Jeg vil ikke jobbe inne nå på fridagen min, jeg vil ut å jobbe, selv det å male rekkverket på verandaen framstår som mer lystbetont enn husarbeidet, faktisk.

Men i mens jeg venter på sola, fortsetter jeg her inne, med små avbrekk ved pcen, som nå. Jeg har en sak jeg skal skrive også, men sliter med å finne den perfekte ingressen, så er inne og finjusterer på den sånn innimellom også, og håper at det blir bra til slutt.

søndag 11. april 2010

VÅR

Endelig går det mot vår og varmere tider, selv om en kjenner at det er litt tidlig å kaste tøyet så kan man fint sette ansiktet mot sola og kjenne at det varmer!! Og det er så godt.

Da jeg kom hjem etter påskeferien var all snøen forsvunnet her hos meg, en bitteliten tarrig flekk tilbake, men nå er også den borte. Og nå kan jeg leve med at jeg måtte starte bilen et kvarter før jeg skulle på jobb i dag for å fjerne is så er det også helt greit nå.

Nå er det ikke vår alle steder da, et bilde tatt oppe hos kjæresten min i går ettermiddag/kveld beviser at kontrastene er store og det i samme landsdel.


Jeg hadde tenkt å bevise vårfornemmelsen med bilder, men her gikk det ikke an å laste opp bilder i dag, nå orker jeg ikke å prøve mer....kanskje jeg kan legge dem til senere??

tirsdag 23. mars 2010

Baksmell

Som jeg hater å se det svart på hvitt, baksmell på skatten, igjen. Men denne gangen var den høyere enn noensinne og det skal vel ordne seg denne gangen også, men må si jeg er fascinert over at skatteetaten gang på gang kan sende meg skattekort som ikke matcher lønna mi.

Jeg håper dette er siste året med skattesmell. Neste år SKAL jeg ha penger igjen jeg også, jeg vil, jeg vil!!!

Innrømmer at dagen i dag har gått med til å tenke masse på baksmellen, men så kom venninnen min med en gave som jeg gleder meg til å benytte. Jeg må først finne en passende dag som jeg kan flyte i den saltvannsbeholderen! Pussig, for da jeg snakket med Roarmin tidligere i dag og vi ble enige om at med min kjmepesmell må sydentur legges på is så sa jeg at jeg gjerne skulle ha fått badet litt i saltvann i år i det minste, og så kommer venninnen min med dette gavekortet på floating ;) Kult!

mandag 8. mars 2010

En tåreperse

Jeg tror jeg går inn i kategorien lettrørt. I dag på min datters siste konferansetime i grunnskolen hadde jeg store problemer med å holde tårene tilbake. Først da jeg begynte å tenke på at dette er den siste samtalen. Og så da læreren skrøt av innsatsen hennes og den snille, søte jenta mi som det ikke fantes noe negativt å si om. Bortsett fra litt snakking i timene da.



Og jeg tårer når Roar sender en søt sms som jeg ikke forventet å få akkurat der og da.

Jeg griner når jeg ser reprisen på damenes stafett i OL, der Marit Bjørgen gliser hele veien den siste kilometeren mot mål på ankeretappen, selv om jeg så det live og har sett reprisen x antall ganger.

Jeg kunne sikkert remse opp i det uendelige, men skal ikke det, jeg bare slår fast, jeg er lettrørt og kan grine for den minste lille ting. Sånn er det bare.

torsdag 4. mars 2010

Forandring fryder


Helt siden jeg begynte å like å lage mat har jeg drømt om spisestue. Drømt om å kunne innta maten et annet sted enn ved det trange kjøkkenbordet, eller salongbordet. Egentlig har jeg tenkt på det hver gang jeg har jentekveld også, selv med enkle tororetter og en salatbolle har det blitt trangt.

I går kom jeg over en svært billig, gammel, pent brukt spisestue, liten, men stor. Uten platene måler den 117 cm og med platene er den brått nesten to meter lang. Etter å ha fått den kjørt hjem, noe som kostet nesten like mye som spisestuen var det klart for ommøblering og utkasting. Nå har tanken svirret i hodet lenge så jeg hadde så smått begynt å rydde plass til den kommende spisestuen, midlertidig plass, vel og merke. For den skal på sikt inn i dette rommet her, når det er såpass levelig i kjelleren at jeg kan flytte treningsapparatene mine ned der og orke å bruke dem der nede. Det er et annet prosjekt, et som passer bedre om sommeren. Og dit er det enda en stund. Så inntil videre blir spisestuen stående i stuen. Og jeg gleder meg til første måltid rundt den neste helg, med ungene og Roarmin. Vi kan faktisk invitere noen også og enda ha god plass!!!

tirsdag 23. februar 2010

Og det snør og det snør

Nå er jeg skikkelig lei vinteren, jeg er lei av møkkete bil og jeg skulle ha vasket den, men det blir jo aldri så mildt at det er mulig? Når var siste gangen det var + grader mon tro?? Det er lenge siden, og det føles enda lenger siden.

I dag har gradene steget, det var bare - 10 da jeg stod opp, men den snøen fra oven gir seg ikke. Ikke mye, men det er hele tiden og dermed blir det mye av den allikevel.

Nå så jeg at streng vinter kunne gi kald sommer og da lurer jeg fælt på hva vi har i vente, for denne vinteren har vel vært streng? Får vi da en sommer med enda mindre sol enn fjorårets? Fortsatt setter jeg min lit til både vår og sommer og håper at vinteren snart slipper taket.

Ha en flott februarsdag alle sammen.

tirsdag 9. februar 2010

På denne dag

Har jeg vært kjæreste med Roar min i ni måneder.
Det er tre måneder siden jeg begynte i ny jobb.
Det er tre uker siden jeg stod opp til min første røykfrie dag.

Nå drar jeg ut og handler overraskelser....

mandag 8. februar 2010

Er jeg forandret?

Har ting blitt annerledes etter at jeg sluttet å røyke, har jeg blitt forandret, og hva er i såfall positivt og hva er negativt?

* Bedre råd? Tja, nja, den kommer, inntil videre sparer jeg det jeg hadde brukt på røyk så merker ikke noe til det i det daglige.
* Bedre tid? Ja, definitivt mere overskudd og jobber lenger uten pauser.
* Sover bedre? Njai, sover kanskje mer, men ikke bedre, sover mye mer urolig, men kanskje det er bare i starten, har jo ikke vært røykfri mer enn i tre uker.
* Bedre luktesans? Jeg hadde god luktesans trodde jeg, men nå kjenner jeg vel alt mye bedre, og særlig røyklukt.
* Ting smaker bedre? Sterk mat har blitt sterk mat.
* Mindre sosial? Egentlig ikke, får jo bedre tid sammen med ikkerøykerne, tenker da først og fremst på ungene og kjæresten min. Kanskje når det blir varmere i været og det er sol og sommer kan jeg være med røykerne ut, men ikke nå når det er kaldt og guffent. Det er jo en av gevinstene ved å slutte jo!!!
* Spiser mer? Synes ikke det eller, men ser jo at røyken har hjulpet meg med forbrenningen. Jeg har gått opp noen kilo, men de kan jeg leve med.
* Bedre kondisjon? Det tror jeg, uten at den er utprøvd, litt fordi det er kaldt og ekkelt, men det kommer.

Alt i alt anbefaler jeg uansett alle å slutte. Jeg tenker fortsatt mye røyk, jeg skryter vilt og uhemmet av at jeg har greid å slutte, og snakker en del om røyk, men jeg vet med meg sjøl at jeg er ferdig med det. Jeg er ikke lenger noen slave av nikotinen, jeg rett og slett nekter å komme tilbake til nikotinens grep.
Kuren min skulle egentlig vært ferdig i dag, men jeg har endret litt på inntaket og kun tatt en pille den siste uka, dermed har jeg forlenget tablettkuren like lenge. Selv mener jeg at jeg kunne kuttet pillene helt for lenge siden, men siden jeg har hørt om noen som har sprekt samtidig som de tok siste champix så tar jeg den ferdig. Selv om jeg mener det sitter i hodet så....hvorfor skal jeg i all verden ta en røyk når jeg har greid meg uten i tre fire uker?????

onsdag 3. februar 2010

Opp i røyk

Når jeg sov igjen nå etter at ungene fikk dratt på skolen drømte jeg om det gamle belgeorgelet som stod på scenen i gymsalen på skolen der jeg tråkket mine barnesko. Jeg går ut fra at det var en av "antikvitetene" som gikk med i brannen i går. Jeg kan fortsatt huske jeg ble tvunget til å spille på dette i 7.klasse, på 17.maitilstelningen i gymsalen på skolen. Ikke fordi jeg var en dyktig organist, men fordi min et år eldre søster kunne spille, da måtte vel også jeg kunne?
Dette orgelet er en av de dårlige minnene fra barneskolen. Men det var også mange gode minner som var knyttet til skolen som i går brant delevis ned.

Skolen var liten og det var en forholdsvis trygg skole å gå på, om en så bort fra å komme på feil lag i gymtimene når en hadde på seg shorts og det skulle spilles stikkball, med feil lag, menes flest gutter på det andre laget. Nå var vel jeg vel ikke blant de mest populære når lag skulle velges, og jeg avskydde måten den tidens lærere bestandig skulle dele lag på. Tror dagens lærere er flinkere i så måte. Men bortsett fra disse to nevnte tingene ved min barneskole har jeg mest gode minner fra skolen. En skole der alle kjenner alle.

Det er ikke første skolen som brenner, det er nok ei heller den siste, men som regel er det sjelden det brenner når det er elever til stede, som det gjorde i går. Heldigvis har de tydeligvis forstått alvoret når brannevakueringen ikke lenger er en øvelse og fått hele den lille skolen ut og vekk. Og jeg ser at jeg blir rørt - igjen- da rektoren ved skolen på skolens hjemmeside takker alle for den stoiske roen de fremførte, på vegne av skole, politi, brannvesen og ordfører.

(bildet er lånt fra oa.no)

fredag 29. januar 2010

Champix dag 18

Om det er at Roar snart kommer, pillene, katten, eller at jeg rett og slett la meg til å sove rett over midnatt som er grunnen til at jeg våknet seks i dag tidlig skal være usagt. At jeg fikk god hjelp av katten til å våkne er jeg ikke i tvil om, men jeg sovnet ikke igjen etter å ha sluppet han ut. Ble liggende å strekke meg (funnet ut at det er bra å ta meg tid til det, da er ryggen ikke bra, men litt mer samarbeidsvillig utover dagen)og prøvde å lukke gluggene og sove mer, men det gikk ikke. Så stod opp, og her sitter jeg en halvtime før jeg skal vekke førstemann!!! Og er ferdig!

Jeg er fortsatt røykfri, jeg har greid meg unna de nattlige marerittene alle snakker om etter å ha brukt Champix, men jeg drømmer, jeg drømmer noe vanvittig og jeg drømmer om folk som er døde, både de som har betydd veldig mye for meg, og noen som jeg knapt nok kjente. Filmen som sluttet å snurre da jeg våknet i dag der var en tante som døde for 25 år siden med, men også en tremenning som valgte å avslutte livet sitt for snart er år siden med.

Jeg er stolt av å kalle meg ikkerøyker nå, selv om veldig mange spår at jeg vil begynne å røyke igjen da kuren er over. Det jeg ikke skjønner er hvorfor kan de ikke heller glede seg over at jeg har greid å slutte, heller enn å fortelle meg at de fleste de kjenner har greid seg når de brukte pillene, men ikke etterpå. De jeg har hørt om har sluttet å røyke, om de da ikke avbrøt kuren på grunn av mareritt og sånn da.... Og hvorfor i all verden skal jeg la være å røyke i la oss si tre uker mens jeg fortsatt går på de pillene, for så å begynne igjen??? Jeg tar jo pillene for å slutte å røyke, de er ingen erstatning for røyken liksom?

mandag 25. januar 2010

Ren skjær avslapning


Helgen som nå ligger bak meg har vært med på å lade batteriene for fullt. En koselig Oslohelg med kjæresten min. Hotell, kos, shopping, Raske menn, mat og soving, kan man egentlig bedre ha det? Og alt dette på et døgn.

Roar og jeg kan nok kunsten å kose oss, og selv lenge etter at vi kom hjem fra vår Oslotur i går fortsatte halvdøsingen på sofaen, foran tv.

Jeg har også merket meg at kjæresten min faktisk får meg til å slappe av, uansett hvor vi måtte befinne oss, min nokså stressede person blir mye roligere sammen med han og det er jo så godt. Så nå, nå gleder jeg meg til neste helg igjen og uka går så fort at snart kan jeg roe ned sammen med gutten min igjen.

tirsdag 19. januar 2010

Bivirkninger

Champix har mange bivirkninger, og jeg har vært innom flere av dem allerede den første uka. Jeg har vært lei meg, jeg har følt meg skikkelig deprimert, jeg har vært trøtt, men jeg har ikke fått sove, så marerittene har jeg så langt unngått. I dag tidlig våknet jeg med noe rundt hjertet, jeg vet det var ufarlig for jeg har vært hos legen med det en gang, da var det fordi jeg hadde jogget etter to kaffekopper og tja, ikke var akkurat trent.

I dag, på dag åtte, er det en bra bivirkning, røyken er nå lagt bort, for godt. Har jo lyst til å slenge på, håper jeg, men ved å si det gir jeg rom for sprekk føler jeg, så nei, jeg har lagt bort røyken for alltid.

Så langt i dag har det gått greit, uten at det imponerer så mange, klokka er halv elleve liksom.( Det er røyk igjen her så jeg kan fort sprekke om ikke viljestyrken er tilstede). Men, selv er jeg imponert, for jeg kjenner at jeg faktisk tenker alt for mye på røyk, ikke bare nå, men hele tida, uansett hva jeg gjør. Så jeg får komme i gang med noe så tanken kan slippe taket. Selv tenker jeg at det må være den første dagen uten nikotin som er verst. At det vil fort bli bedre, f.eks når jeg begynner å spare det jeg har spart på en dag på en egen sparebøsse. Gleden ved å putte på de første 70 kronene i kveld...det er dagens gulrot.

søndag 17. januar 2010

Like forundret

I dag morges kom min "skytsfugl" igjen, på vei til jobb kom denne hvite, underlige fuglelignende skapningen opp foran panseret mitt fra intet, før den forsvant like raskt som den kom.

Jeg kjører ikke fort på denne tiden, men merket at jeg bremset litt ned og hadde blikket med meg, kanskje det var en elg eller noe jeg skulle være obs på. Så da gikk det bra i dag og :)

torsdag 14. januar 2010

Dag 3

Røykepillene leder over ryggpillene!
Etter å ha vært oppe fra morran og inntatt piller for rygg og mot røyking for så å legge meg igjen stod jeg opp med Champix som vinneren. Jeg er nå inne i dag nummer tre med røykeavvenningskuren og røyker merkbart mindre. Foreløpig har jeg bare en pille om dagen, men fra i morgen blir det to piller og innbiller meg da at suget etter røyk blir enda mindre. For jeg tenker faktisk ikke mye på røyk nå, på gårsdagens jentekveld ble jeg ikke med dem ut og røyket mer enn en gang f.eks...normalt så danner jeg fortroppen og er også den som har gått ut aleine for å få en dose nikotin.

Nå ble ikke sønnen direkte imponert da jeg sa at jeg kunne hadde røyket to røyk i dag, han syntes det var mye siden klokka bare var halv 11, men jeg har til sammenligning rekt tre røyk med den første kaffekoppen om morran før jeg har begynt å fungere overhodet, så for meg er det seier!

Dag tre har jeg fortsatt stor tro på pillene, og siden jeg skal få lov å røyke den første uka blir jeg ikke så stresset på at dette er siste røyken eller, regner med at den kommer av seg sjøl og kanskje før den fastsatte datoen min, i det minste om det fortsetter som nå.

Dagens ryggpilleinntak har dessverre ikke gjort like stort ut av seg, jeg har vært verre enn nå, men jeg har også vært bedre, mye bedre.

lørdag 9. januar 2010

Sidsel gjør ting hun trodde hun ikke kunne

Jeg tror jeg greide å både imponere og overraske da jeg serverte kjæresten min en fire retters middag når han kom hit i går kveld. Og jeg som egentlig aldri har likt å lage mat eller synes jeg kan å lage mat beveget meg vekk fra Toro og inn på egenproduserte sauser og det meste. Når sant skal sies brukte jeg mange timer på kjøkkenet i går, først ved å sjekke diverse oppskrifter, for så å begynne å forberede, og jeg må innrømme; jeg likte det! Og jammen greide jeg ikke å planlegge slik at alt var varmt til det skulle serveres også!

Jeg har selvfølgelig dokumentert alt jeg lagde med bilder, og første rett har jeg ikke laget fra bånn, men det var nå heller ikke Toro's løksuppe jeg serverte.


Løksuppe



Terteskjell fylt med hvit saus(hjemmelaget), fiskepudding, erter og gulerøtter


Hovedretten, ovnsbakt kyllingfilet, potetbåter, hjemmelaget saus med sennep, soyaloje, fløte og diverse krydder, samt grønnsaker.



Dessert, vaniljeis, sjokolademousse og varme bjørnebær.



Det smakte faktisk godt også, alt sammen, og nå vet jeg at jeg kan, hvis jeg vil!

torsdag 7. januar 2010

En trist dag

I dag har jeg fulgt en tidligere nabo, litt venninne og ungenes tidligere morgenpasser til graven. 45 år fikk dette gode mennesket før hun måtte gi tapt for kreften.

Og mine tanker har vært mange i dag, iblandet dårlig samvittighet fordi jeg lovet henne besøk som jeg aldri fikk tatt. Kanskje jeg innerst inne håpet hun skulle bli bedre? At det skulle være et hav av tid. Men jeg vet også at jeg det siste halve året har vært engstelig for å se på dødsannonsene i fall hun skulle stå der. Mandag gjorde hun nettopp det, og jeg visste at jeg hadde lovet mer enn jeg hadde greid å holde, stikk i strid med denne damen som ga alt for de rundt seg i det livet hun hadde.

Hun fikk en verdig avslutning i dag, så mange vakre ord, og så sanne ord, de beskrev henne som det hjertegode mennesket hun var og hun vil være dypt savnet av så mange som betydde så mye for henne.

Selv lover jeg aldri mer å love noe jeg ikke vet jeg kan holde.

onsdag 6. januar 2010

Neglesprett

Jeg hadde egentlig glemt navnet og definitivt glemt åssen det føles. Men nå har jeg fått kjenne barndommens og postens neglesprett igjen, både på fingre og tær...Brr...to par ullvanter hjalp etterhvert litt, men strømpebukse, et par ullsokker og joggesko var ikke akkurat det rette skotøyet. Når sant skal sies er ikke å jobbe med ved noe vinterjobb eller, jeg er vant til at veden varmer flere ganger, men denne veden jeg fikk i dag den vil nok ikke varme mer enn denne ene gangen da den går opp i røyk.

Nå har det holdt seg jevnt kaldt i to uker her og snart så må det da slippe taket, i dag var det -28 da jeg stod opp, og jeg tror ikke det har vært over 22 minusgrader i dag. Selvfølgelig kunne det vært verre, jeg har hørt om steder med 41 blå i dag, og dit er det heldigvis enda et stykke igjen, men lell a gut. Nå er jeg sammen med mange andre lei vinteren, hvor er det blitt av den globale oppvarmingen? Jeg har i hvertfall ikke merket mye til den.

Så på tv2 nyhetene i dag at det var satt ny strømrekord det siste døgnet, nå synes jeg det er en rar rekord da, og rekorden har 05/06012010 liksom, men det er pinadø ikke rart det blir satt en sånn rekord. For regner med at de aller fleste i Norges land har tatt i bruk alt de har av elektriske varmekilder i tillegg til å fyre med ved der det er mulig. Nå skal jeg kun holde vedovnen i gang resten av kvelden, og håpe at tærne etterhvert tiner opp og får litt følelse igjen, ved har jeg i allefall nok av om dette ikke fortsetter til langt på vår.

mandag 4. januar 2010

Jul over og ut

Da er jula på vei ut av vårt hjem. Nå gjenstår kun juletreet (hadde jeg hatt plass til det hadde jeg mest sannsynlig gjort som mange andre, satt det bort med pynten og det hele) og den store, søte bamsen med nisselue som jeg fikk av kjæresten til jul. Den skal forsåvidt ikke pakkes vekk. Den er for søt til å ryddes vekk med julepynten, og får sitte i sofaen, stolen eller senga, alt ettersom.

En lang jul er over, nå er det 11 måneder til pynten og stasen skal fram igjen og det aller beste; det ser ut til at jeg får plass til alt her nede, i skap, gjemt vekk, men ikke en hel dagsjobb å få fram igjen når det nærmer seg tiden. Rett og slett en drømmesituasjon. Ingenting inn i kottet der det i løpet av et år blir kastet klær og annet diverse tral over og der ryggen verker etter å ha lett fram julepynten.

Siden jeg er så godt i gang så skal jeg sette i gang høstingen av treet også, tilbake i esken under senga.




Et forsinket godt nyttår til alle sammen!

søndag 3. januar 2010

Grrr



Tennene er pusset og lysene slukket, det samme var pcen og selvfølgelig vedovnen. Med -24.3 grader ute er det kjekt med litt fyr i ovnen, selv om en er på vei til sengen og skal krype under en etterhvert varm dyne.

Så her sitter jeg og venter på at varmen skal ta seg opp igjen i ovnen slik at jeg kan legge på litt mer ved og lukke trekken, ikke mye, bare litt. Jeg er ingen tøff fyrbøter som legger i så mye at det bare er å fylle på med ved igjen da jeg står opp i morgen. Ikke tror jeg at jeg skal opp så veldig tidlig eller, det er søndag og jeg jobber kvelden, jeg kan med andre ord sove lenge i morgen, og jeg ser fram til det, selv om jeg igjen må sove aleine, uten Roar ved min side.

Bloggarkiv