tirsdag 18. august 2009

Vakkert



Når de holder seg pent på åkrene og ikke ute i trafikken er disse et nydelig skue. I dag da jeg kom kjørende hjem sto det fredelig i åkerkanten rett på utsiden av min tomt og spiste. Det hadde forflyttet seg da jeg kom inn og hadde tilgang til litt bedre kamera enn mobilkameraet mitt, men man ser godt hva det er for det. Men om det virkelig er et rådyr, se det er jeg usikker på, den hvite bakparten manglet...

tirsdag 4. august 2009

Fem timer

Som uka har dagen sneglet seg av gårde. Som kjent heter det at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, men hva hjelper nå det da tiden går så uhørverlig sakte. Fram til ett i dag og da min søte niese var blitt hentet og hadde reist hjem gikk timene i sitt vante tempo. Men da stoppet det liksom, 12 timer har føltes som det dobbelte og jeg har faktisk rukket å gjøre masse...hatt møte med stedet min datters konfirmasjon skal holdes, kappet og skrevet ferdig invitasjonene til den samme konfirmasjonen, snakket i telefonen, spist middag og hatt en lang samtale med min sønn, jeg har sovet og lest blader og enda er det fem timer til flyet med kjæresten min skal lande. Nå kan jeg trekke fra en time som jeg må oppholde meg i bilen, da er vi faktisk nede i bare fire, jeg skal dusje og det tar jo også litt tid, men alt i alt er det fremdeles fem timer og fem minutter før han, eller flyet han er med på har hjulene på norsk jord.

Uansett, min lengste uke ever er i ferd med å gå mot slutten, da han dro for en uke siden ante jeg ikke at tiden nesten skulle stoppe opp her hjemme, for det har den gjort.

Nå er det datteren som er ute på egenhånd, (eller på konfirmasjonsleir, så aleine er hun jo ikke), og skal klokkes hjem. Det er forøvrig nokså stille fra den kanten, en sms siden søndag som et svar på min sms, og den var superkort og skulle nesten tro hun betalte for bokstavene, men jeg fikk svar på det viktigste, hun har det bra.

Nei, kanskje jeg skal komme meg i dusjen, jeg ender nok opp med å reise styggtidlig, så får finne fram en ventebok....Om drøye fem timer skal jeg være på Gardermoen og ønske gutten min velkommen hjem, og jeg gleder meg!

mandag 3. august 2009

Mandagmorgen

Det regner igjen, etter to relativt fine helgedager bøtter det igjen ned, det er grått og det er trist - ute.
Selv føler jeg meg ganske så glad, jeg har, om kanskje ikke med 100 i stil, snart kommet meg igjennom uka kjæresten min har vært utenlands, i morgenkveld skal jeg hente han på Gardermoen! Jeg tror jeg har taklet barnepikejobben ganske bra (selv om det har gått med noen pinner- kjærlighet på pinne) og jeg har endelig fått til invitasjonene til min datters konfirmasjon, nesten slik som jeg ville ha dem. Nå gjenstår bare å få skrevet dem ut, men mens jeg har testet utkast etter utkast har blekknivået sunket drastisk og tja, jeg har visst ikke blekk på lager så nå må jeg vente på ny forsendelse i posten før det kan fullføres og etterhvert sendes ut.

Jeg tror på en fantastisk uke!

Bloggarkiv