fredag 31. mai 2013

Jeg kan også marsjere

Hvem har ikke fått en sang på hjernen? I dag datt plutselig "Her kommer guttemusikken" ned i hodet på meg. Og jeg innrømmer at det er mange år siden jeg hørte den, kan egentlig ikke huske at jeg sang den for ungene heller når de var små, så det meste av teksten var glemt. Så da ble det samme strofe om og om igjen - til det kjedsommelige.

Nå har jeg lett den opp på nett, og håper at jeg dermed er ferdig med "Her kommer guttemusikken, hurra, guttemusikken, ja se midt i trafikken kommer guttemusikken, de spiller fint synes jeg, men ikke finere enn meg.....nnanannanan....jeg kan også marsjere ...nanannananna......når jeg skal legge meg i pysjamasen min... "


Jeg kan også marsjere

Bildet er lånt herfra: http://www.hildes-hjoerne.com/31709782 



torsdag 23. mai 2013

Det regner

Det er grått, og det er trist. Været gjenspeiler noe av følelsene jeg har nå, siste dag på jobb.

Jeg har samlet sammen sakene mine, tømt matskapet mitt, det var forsåvidt ikke så mye der, jeg er fysisk klar.



Men det er ikke bare, bare når en har jobbet slik som jeg har, en til en. Det er for det første veldig ensomt, og det blir tette bånd til bruker, det blir bånd som vil få noen brister i dag da jeg går ut døra her, kanskje for siste gang etter endt vakt.
Jeg har satt meg på en vikarliste, det er med på å gjøre avskjeden i dag litt mindre tung, da har jeg fortsatt en link til arbeidsstedet mitt de siste årene, til bruker og kollegene jeg stort sett har møtt i døra. At jeg med full jobb og frilansjobbing kanskje ikke får så mye tid til overs orker jeg ikke å fokusere så mye på akkurat nå.

I morgen åpner jeg for alvor den nye boka, i hele mai har jeg slitt meg gjennom forordet med dobbel jobbing, men nå er jeg straks ferdig med innledningen. Jeg er sikker på at dette blir bra!


tirsdag 21. mai 2013

Inne i en boble

De siste dagene har jeg på en måte kun sovet, spist, jobbet, løpt og malt kjøkken. Joda, jeg hadde fri 17. mai, da var jeg ute og spilte og så på russetoget der datteren min var med, men så var det kvelden.
Ellers har jeg vært på besøk, to ganger, og senket skuldrene akkurat der og da, før stresset har krøpet seg inn i årene igjen...

Jeg er inne i siste uke på jobben jeg har hatt i tre og et halvt år nå. Jeg jobber både her og der. Når jeg bommet litt på oppsigelsestiden satset jeg modig i stedet for å la den nye jobben gå fra meg. Så jeg jobber altså også der jeg skal begynne, dermed blir dagene både lange og nettene korte. Jeg var innstilt på det, men hadde ikke tatt høyde for forlegning av vakter (starter tidligere og slutter senere) på "gamlejobben", sånn helt på tampen. Det er hardt å starte arbeidsdagen klokka 07.15....selv om det går, fordi jeg føler at jeg er inne i min egen boble. Jeg kjenner at jeg ikke orker å engasjere meg så mye, (det går f.eks dager uten at jeg åpner laptopen, det lille jeg er på nett har vært på telefonen). Så nå da jeg satte meg ned med pcen, og leste nyheter, gamle og nye ble jeg skikkelig uggen. Min lille boble har skånet meg for mange av de siste ukers hendelser, og jeg tenker, så mye elendighet, så mye vondt, så mye faenskap som jeg ikke har fått med meg på grunn av jobbytte.
Jeg tenker at det er greit at tiden i boblen snart er over.

Bildet er lånt her:

søndag 12. mai 2013

Hvorfor er det sånn?

At når jeg løper i skogen og det er bløtt, ekkelt og klinete, så er det alltid samme sko, altså den venstre, som havner i den verste klina? Nå har jeg igjen to "ulike" sko, en gjørmesko og en ikke fullt så ille gjørmesko. Enda jeg tilslutt lar det stå til og prøver å treffe neste gjørme med høyre sko for å jevne ut forskjellen  så er det ikke mulig. Det er venstre ben som treffer møkka. Hver gang.

Er det noen andre som "sliter" med det samme? Eller er det bare meg som bestandig er like uheldig? Er det på grunn av løpesettet mitt? Og har noen noe tips for å slippe kattepisslukta jeg nå vet vil komme fra løpeskoene mine etter dagens løpetur?

torsdag 9. mai 2013

Learn by doing

Jeg er en racer på å lese bøker, men når jeg avslutter boka, husker jeg kanskje innholdet en stund, tittel er borte umiddelbart, og det tar ikke lange tiden før navnet på forfatteren er glemt og. Jo, klart jeg kan en del navn på forfattere, men å huske hvem som skrev hva, der må jeg melde pass, såfremt det da ikke dreier seg om en god venninne, Randi. Da husker jeg både tittel og forfatter. :)
Men for å bli trygg på en oppgave jeg skal utføre så nytter det med andre ord ikke å lese seg fram til det. Jeg må lære det, ved å utføre det.

Husker ikke helt når jeg egentlig begynte å miste konsentrasjonen, slik at det jeg leste ikke lenger festet seg. Kanskje var det etter 7. klasse? Jeg var relativt flink på skolen fram til da mener jeg å huske, men når mobbingen startet i 8.klasse ble det vanskeligere å lese og få med seg det en leste. Jeg kunne uansett ikke bruke det til å være aktiv i timene, min jobb var å forsøke å være så usynlig som mulig i klasserommet, gjemme meg bak ryggen på personen foran og bli minst mulig lagt merke til. Skulle jeg være så uheldig og bli oppdaget, og kanskje måtte lese så gikk ikke det så bra. Bokstavene var der, men jeg slet med å lese dem riktig, jeg stotret og stammet og pulten hoppet. Kanskje det var da det ble vanskelig å få med seg det jeg leste? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at jeg nok er mer praktisk enn teoretisk.

Nå er jeg inne i ny jobb, og det er mye å sette seg inn i, og her er det bare å lære underveis! Etterhvert vil jeg nok, når jeg har vært gjennom alle tenkelige settinger, føle meg trygg og senke skuldrene, jeg vet at dette blir supert når jeg kommer dit.

onsdag 1. mai 2013

Ustabil franskmann

Er det ikke det ene så........er det det andre.

Nå begynner jeg å bli lei franskmannen min. Synes ikke han er så veldig snill mot meg, snarere tvert i mot. Når du tror at nå er alt på stell igjen så...

Nå er det drivakselen som er gåen, den og begge mansjettene, det bråker fryktelig og kan visst ryke når tid som helst. Jeg prøver å kjøre pent til jeg får reparert det, for jeg må jo kjøre bilen, Når jeg tenker etter så er det ikke det eneste som er feil om dagen. Det lyser en lampe også, en oransje lampe, den lyser ikke på hver tur, bare nesten, den forteller meg at ABSbremsene mine ikke er helt som de skal, men vanlige bremser virker så jeg har ikke gjort noe med det, ennå. Den oransje lampen har irritert meg i takt med hanskerommet som ikke er ment for store lommebøker (ikke min- jeg kjører jo denne franskmannen som begynner å koste mer enn han smaker), en lommebok kilte seg fast for lenge siden. Og lommeboka måtte jo ut, dermed måtte det litt rå muskelkraft til, og vips så var låsen ødelagt. Gaffatape er ikke veldig fint, og nå når ikke engang gaffatapen greier å holde lokket på plass, ja, da kommer det noen saftige bannesalver, hver gang tapen gir etter og hanskerommet detter opp. Gjerne mange ganger på en tur. Så forbannet irriterende. Jeg lurer på å få tatt ut hele lokket. Jeg liker ikke å kjøre med tape i bilen. Tapen gjør at jeg helt mister lysten på å holde det ryddig også, for bilen ser uansett ut som en fillebil.

I vinterferien røyk coilen.
Når det var på det kaldeste i vinter trakk varmeapparatet sitt siste sukk. Heldigvis en enkel og forholdsvis sak å rette på, men en ganske kjølig tur til nærmeste verksted.

Det nærmer seg, eller det har gått over tiden for å skifte til sommerdekk (kjører piggfritt da) også, men enn så lenge mangler jeg noen bolter som ble ødelagt da jeg fikk lagt over til vinterdekk sist. Det er nemlig ikke bare, bare å skifte dekk heller på denne bilen, etter sist dekkskifte måtte jeg nemlig bytte hjullager og trommel bak, på samme dekk som boltene gikk ad dundas. I samme sleng måtte jeg også bytte en ny del av eksosanlegget, og registerreima, den var byttet første gang på 60 000 km, og den var forlengst doblet.

I fjor vår gikk katalysatoren, det bråkte så fælt og jeg synes bilen dro dårlig også. Det var den aller dyreste reparasjon på bilen så langt, og forhåpentligvis den dyreste noen gang.

Jeg skulle ønske franskmannen min var litt mer samarbeidsvillig enn det han er. Dette begynner å bli veldig irriterende. Jeg trenger en bil som får bensin, oljeskift og vask, ikke en som bare vil krangle. Har ikke tålmodighet til det, jeg, jeg blir bare veldig frustrert og forbannet over alle feilene som dukker opp.




Bloggarkiv