torsdag 24. juni 2010

Hvor ble det av sola????

Ser på facebook at mange skryter av sol og vakkert vær. Kjæresten min sendte meg også en sms i dag morges med "sol og vakkert her", her hos meg er det rett og slett både grått og trist ute. Men i hjertet er det solskinn. Om ganske nøyaktig 12 timer er nemlig Roar her, og da er både han, ungene og jeg klare for Englandstur. Tidlig i morra settes kursen mot England og Scarborugh. Fem dager til ende skal vi være sammen med korpset og forhåpentligvis også litt for oss selv.

Så var det det gråværet da, jeg brukte soltimer i går på å pakke, slik at jeg kunne få kvalitetstid i sola i dag, før jobb. Men det begynner å se dårlig ut gitt. Nå har jeg trent, gjort noe forfallende husarbeid her og er straks klar for å dra i banken en liten tur. Man har da spart til englandstur i mange år, riktignok ikke til korpstur, men til fotballtur. Og sparegrisen har blitt slaktet gang på gang for å brukes til lommepenger på andre ferier siden fotballturen har latt vente på seg. Og vi har vært flinke og begynt å spare igjen etter hver eneste tur så det er igjen en del penger på den såkalte engladsbøssen. Og hva er da mer riktig å ta disse med i banken og få byttet dem om til landets valuta nå i dag, da vi faktisk for aller første gang skal til England sammen?

tirsdag 22. juni 2010

Avslutning 2


Da er begge ungene ferdige med skolen for denne gang. I går var det min datter som skulle ta avskjed med medelever, lærere og skole.
Det var både vakkert og vemodig, tårene trillet og trillet, det er trist å tenke på at tiden har flydd fra en, nå har jeg ikke lenger små unger. Med unger med tre års mellomrom har jeg på en eller annen måte hatt mange medforeldre som har fulgt en hele veien, men nå er det over for de fleste av dem også siden jeg vet at ungene våre ikke har valgt samme retning neste år. Men det vil komme nye, nye venner og nye klassekamerater. Og egentlig så er det greit nå, det har vært mange jenteintriger og til tider har det vært nokså slitsomt å være mor til en jente på ungdomsskoletrinnet.


Bunad og dresskledde 16 åringer tok farvel med lærere og hverandre i går kveld,men i kveld skal de samles en siste gang for å avslutte 10 års skolegang uten lærere og foreldre tilstede. Jeg kan kanskje kalles naiv, men jeg føler meg ganske trygg på at min datter i kveld ikke vil gjøre noe som hun ikke kan stå inne for. At hun har fått litt skittkasting fordi hun har tatt et standpunkt til det med å drikke, jeg vet at min snart 16 årige datter ikke vil bukke under for noe gruppepress. For hun har faktisk blitt en moden og fornuftig tenåring, med egne meninger og meningers mot. Jeg er veldig stolt av henne. :)

torsdag 17. juni 2010

Avslutning

13 år, eldstemann har avsluttet sine 13 første år på skolen i dag og det var med et visst vemod jeg overvar avslutningen.

Han var i det første kullet som startet på skolen som seksåring, og derfor fikk et år mer på skolen enn alle de som er født i 1990.
I dag stod han på scenen med skolebandet og spilte keybord og morshjertet svulmet, min sønn...

Nå er han ferdig med de grunnleggende årene og har bestemt seg for et hvileår før han starter med videre studier. Og sammen hva han hadde bestemt seg for så synes mor det er trist. Det er vemodig og en epoke er avsluttet, sånn er det bare. Dagens sermoni ble avsluttet med Trond Viggo Torgersens Tenke sjæl, og hva passer bedre enn akkurat den sangen?

Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine
Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl
Skaffe 'ræ lønn - aleine
Lage 'ræ mat - aleine
For nå må du finne ut hvem du er

De gir 'række fri, de gamle vil ha dæ hjemme
De trøkker ræ' ned og gir deg'ke fri til å tenke sjæl
Starte et liv - aleine
Tenke ut alt - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri) Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

En dag er det slutt, så står du der helt aleine
Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl
Skaffe 'ræ klær - aleine
Finne 'ræ jobb - aleine
For da (For da) Får du fri (Får du fri)
Får du prøvd hva du vil bli

Tenke sjæl og mene,måtte stå for det du sa
Ikke vri deg unna,ikke være likeglad
Ikke late som du ikke mente det du sa
Ikke si som andre
Du må tenke sjæl

onsdag 16. juni 2010

Tikk takk tokka, hva er klokka?




Fikk et lite innfall, nemlig samle alle klokkene mine på et bilde. Jeg får masse kommentarer på klokkene jeg bruker, mange synes de er tøffe, men noen sier rett og slett at enkelte av klokkene mine er stygge også. Jeg har vært like glad i alle klokkene mine jeg, jeg kjøper stort sett billige klokker og bytter ut når batteriet er gåent eller når jeg snubler over en som bare skriker: "kjøp meg!" Når jeg nå la disse klokkene mine utover ser jeg at det er noen som mangler :( utrolig nok så husker jeg de fleste klokkene som har vært i mitt eie. Også et et halvt dusin som jeg har mistet.

Nå er det ikke alle som går lenger, men etter den siste opptellingen er det nok noen som skal få komme til heder og verdighet igjen.

Når sant skal sies trodde jeg at jeg hadde en del flere klokker enn jeg hadde, antallet på bildet skal være 90, men jeg trudde jeg hadde godt over 100 (med de som dessverre har havnet andre steder enn sammen med disse klokkene her). Jaja, det er bare å fortsette å samle det.....

tirsdag 15. juni 2010

Linerla



Denne linerla har bestemt seg for å plage husets katt. Den setter seg faktisk en meter over katten Mons og bråker og bråker, men Mons bryr seg faktisk ikke overhodet. Utrolig nok. Og linerla på sin side virker heller ikke spesielt redd hverken husets katt eller folk, den kommer igjen og igjen. Går ut fra at det er den samme i hvertfall...i dag fløy den selvfølgelig da jeg gikk inn for å hente kamera for å forevige Mons og denne fuglen. Den kom igjen, men da hadde Mons trukket inn....kanskje neste gang får jeg blinkskuddet?

torsdag 10. juni 2010

Klissete affære


Spinke og spare skal lenge vare....så gjorde jeg med min fantastiske Dødehavsskrubb og, nå 14 timer etter at jeg var i dusjen og tenkte å skrubbe har jeg antydning til den klissete saken som den opprinnelige skrubben hadde forvandlet seg til. Fordi jeg ikke lenger fikk kjøpt akkurat denne skrubben lenger har jeg blitt gjerrig. Litt for gjerrig tydeligvis og endskapen ble at jeg måtte kaste en halv krukke med noe som ikke lenger luktet behagelig eller gjorde kroppen silkemyk. Det luktet harskt og det var særdeles seigt.

Selvfølgelig burde jeg ha stoppet for jeg merket jo at konsistensen ikke var som den en gang hadde vært, men jeg tenkte at bare jeg får på litt vann og begynt å skrubbe så blir den nok bedre. Men den gang ei, venstre arm fra skulder og helt ut til fingertuppene + den høyre hånda har i nesten hele dag vært som jeg ville ha vært om jeg hadde blitt rullet i tjære.

I desperasjon har jeg brukt andre skrubber, dusjsåpe, såpe, zalo og olje. Siste var nok det som tok mest slik at jeg kunne reise bort med kortermet uten å se ut som, tja, si det....som om jeg var rullet i tjære og håndkle.

Moralen er, det er ikke alt som er like smart å spare på....

tirsdag 8. juni 2010

Klattelading

Utenlandstur nummer to er unnagjort. Siden 6. mai og til søndag har jeg vært borte to langhelger og en skulle tro at batteriene ble ladet opp til det ytterste på sånne turer. Men etter den siste langhelgen i Riga føler jeg vel egentlig bare at jeg har blitt klatteladet. Jeg er faktisk veldig sliten. Det kan henge sammen med at Riga er en by som bør forseres til fots, at det var langt til nærmeste bussholdeplass fra stedet vi bodde og at når vi bestemte oss for å ta en annen buss fra annen holdeplass plutselig oppdaget at gata vi skulle gå i ikke var på kartet så ble det enda mer ekstragåing før vi på en eller annen måte endte opp på den holdeplassen vi normalt brukte. Damer på tur, liksom. Med kart. Selv er jeg råtten på kartlesing, men trodde det hadde endret seg litt da Roar og jeg var i Kraków, da greide jeg faktisk i samarbeid med min kjære og skjønne og gå etter kartet! Så jeg prøvde meg litt før jeg forstod at mine kartferdigeheter fra Polen kun må ha vært et blaff.

Nå er det drøye to uker til jeg igjen skal ut å reise, denne gangen tar jeg med både Josefine, Joakim og Roar på korpsturen til Scarbourugh. Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg til å dra med de som står meg nær og at det helt sikkert blir en fornøyelse å dra med korpset, selv om det kanskje heller ikke blir noen anledning til å gjøre noe annet enn å klattelade batteriene. Programmet er spikret og det er visst bare en spillefri dag på de fem dagene.

Men nå skal jeg først jobbe et par uker og lade batteriene her hjemme før turen til England, og kanskje jeg i løpet av dagen får pakket UT av kofferten etter siste tur.

Bloggarkiv