mandag 25. januar 2016

Så var det denne hålka igjen

- Du må bare gi bånn gass, sa sjåførlærer Pål, vi var på glattkjøringsbanen i Gan, på glattkjøring må vite i 87, eller 88, sikkert en av de få som ikke husker hvor lenge jeg har hatt lappen.
- Nei, jeg vil ikke det, svarer jeg og før jeg fikk sukk for meg hadde Pål selv tråkket på sin gasspedal og gitt meg denne farten han mente jeg burde ha for å framprovosere en sladd.
- Hva faen driver du med, glefser jeg til sjåførlæreren.
Han forklarer, igjen, at det er derfor jeg er her, dette er det tryggeste stedet å teste ut glattkjøringen på og at det er helt ufarlig.
Det er da jeg forteller han at jeg ikke har tenkt å få noen sladd, noen gang.
Han undrer hvordan jeg har tenkt å unngå det, la være å kjøre hele vinteren?
- Nei, jeg skal aldri kjøre så fort at jeg får denne sladden, svarer jeg, men tenker at jeg kanskje rett og slett ikke skal kjøre på vinteren, når det blir glatt, at det var ganske lurt for å unngå slenger og sladder på vinterføre.
Vi kom oss fra glattkjøringsbanen, det nærmet seg sikkert oppkjøring og, og noe riktig må jeg jo ha gjort for jeg fikk lappen, og holdt min lovnad til både sjåførlæreren og meg selv. Kjøre pent, eventuelt ikke kjøre overhodet på vinterføre og jeg har så langt unngått å få noen store slenger på bilen. Mange vintre kjørte jeg overhodet ikke, bodde i Oslo og hadde greit med kollektivtilbud, hvorfor utsette seg for denne vinterkjøringen da? Etterhvert har jeg måttet da, kjøre, på alskens føre.med piggdekk i pinglefart.

Som dere forstår, jeg har aldri vært noe vintersjåfør, etter at far omkom i 2002 har lysten til å kjøre på glatta blitt enda mindre.
Men jeg må jo, og tar tar mine forholdsregler, og jeg har faktisk byttet pigg mot piggfritt. Dette gjør at jeg kan sko meg for guffent føre lenge før piggdekkfristen og ikke behøve å bekymre meg for hålke flere uker før det er lov å legge om til piggdekk.
Ellers kjører jeg mye tidligere og legger inn god margin for å komme tidsnok når jeg vet det er glatt. Jeg legger inn at jeg skal kunne slippe forbi meg de som kommer bak og at jeg skal kunne få kjøre i mitt eget tempo. Jeg prøver faktisk å stanse så fort jeg kan om jeg ser det kommer biler bak meg, men liker dårlig når jeg får biler helt oppi støtfangeren, da kan det hende en busslomme glipper fordi jeg føler meg presset til å kjøre fortere enn jeg liker, blant annet fordi jeg er livredd for å bli hengt ut på facebook som sinkekjører og få beskjed om å levere lappen osv. Alle har nok sett noen av disse som spyr ut eder og galle og rakker ned på folk som er redd for både sitt eget og andres liv, og kjører etter forholdene, vel, noen ganger er det sikkert trygt og kjøre fortere, men ikke hån de som er redd glatta. Vær så snill..... jeg er sikker på at de aller fleste hadde kjørt kollektivt i stedet for om det hadde vært et kollektivtilbud å leve med. Jeg vet jeg hadde lagt livet mitt i hendene til en bussjåfør på sånne dager om jeg hadde kunnet.

I dag var en av disse dagene igjen, men vi ble advart allerede i går kveld, om underkjølt regn og glatte veier, så når jeg la meg i går visste jeg at jeg i dag skulle kjøre tidligere, og at jeg skulle kjøre en annen vei som blir saltet og dermed  komme meg greit på jobb også i dag.Men i dag da jeg stod opp og leste lokalavisen på nett var det første jeg så en alvorlig ulykke på veien jeg hadde tenkt å kjøre, stengt var den da og det er den visst fremdeles. Mot underkjølt regn er det bare en ting som virker, det er å avpasse farten og kjøre etter forholdene og håpe det ikke blir langvarig.

Kjør forsiktig, husk noen er glad i deg!




søndag 24. januar 2016

Nabohyllest

Hva skulle jeg gjort her ute på landet uten gode naboer? Gang på gang viser det seg at jeg har verdens beste naboer og jeg kjenner at uten naboene mine hadde jeg følt meg nokså hjelpesløs her ute på Langstranda.

Når vinteren har vært lang og kald og veden min har forsvunnet som dugg for solen i vedskjulet har den ene eller den andre naboen alltid reddet meg med ved. Mye snø på gårdsplassen og ingen biler i veien, da har snøen blitt borte! Og for ikke snakke om når vi holdt på med det pålagte bytte av septikk til minirenseanlegg.
Det eneste jeg tenkte å tenke på var å ta stilling til om jeg ville bestille samme type som naboene og ha pengene i orden. Resten tok den ene naboen seg av. Alt ble ordnet!

Nå da kloakken begynte å fryse (jmfr. Når kloakktømmerne blir min beste venn) og to forskjellige, imøtekommende og hyggelige aktører innen septikktømming har vært i aksjon, så tar den ene naboen over og ordner alt så dette ikke skal skje igjen. Nå da rørene blir tint i morgen så kommer varmekabel på plass og jeg får forhåpentligvis en bekymring mindre resten av vinteren eller de kommende vintrene! Og dette takket være min kjære, snille nabo som trår til når jeg må melde pass og ikke skjønner hva jeg selv kan gjøre.

Så tusen takk, verdens beste naboer! Uten dere hadde det vært tungt å bo her!!!!


Selvfølgelig fortjener naboene noe annet enn jukseblomster, men det var det jeg hadde bilde av akkurat nå.



fredag 22. januar 2016

Hofteskolen



I går var jeg på Hofteskole og fikk et innblikk i hva og hvordan. Noe av det første det ble spurt om var om noen røyket, hvor godt er det ikke å kunne forholde seg i ro når et par tre strekker armen i været? Rett og slett en højdare :)

Omtrent 500 hofteoperasjoner gjør de på Martina Hansen i året. Jeg skal bli en av dem dette året. Og selv om jeg i går tenkte at jeg tror jeg trekker meg så skjønner jeg at det ikke er noe alternativ. Jeg har for vondt til å trekke meg. Siste uka har det blitt mye mer vondt, kanskje på grunn av kulda, kanskje fordi tiden jobber mot meg, jeg aner ikke, men jeg forstår at det ikke er noen vei tilbake. Selv om noen av opplysningene var ganske gufne.
Jeg fikk kjenne på hofteleddet de kanskje setter inn. Eller ikke den de sendte rundt da, men en maken var det vanlige, avhengig av alder. Jeg håper jeg er ung nok til å få alternativet. Denne var tung, minst en halv kilo og kald, iskald og siden jeg har fått se og kjenne på den tenker jeg at jeg kommer til å gå og kjenne på den iskalde kula som de har borret og meislet ned til lårbenet hele tiden, så ja takk, jeg tar gjerne noe jeg ikke vet hva er inn i hoften i stedet.

Det ble anbefalt å trene så mye som mulig fram mot operasjon så der er jeg i rute. Jeg kan med stolthet si at jeg trener like ofte som før, løper ikke like langt eller like fort, men er i bevegelse. Nå har jeg funnet fram skiene som visstnok er ypperlig og tror jeg skal bruke de mer enn løpeskoene de siste ukene. Jeg trener like mye styrke som jeg har gjort i mange år. Om jeg ikke tenker på alle utfordringene som vil dukke opp når jeg ikke får bøye hofteleddet mer enn, 90 grader så skal nok dette gå bra. Fysisk føler jeg meg ganske godt rustet til den kommende operasjonen! 

torsdag 21. januar 2016

Når kloakktømmerne blir min beste venn

Så frøs det igjen, ikke vannet, men utløpet. Det bobler så fint i do når vi drar opp så, akkurat som det gjorde for mindre enn 2 uker siden. Selvfølgelig på en søndag kveld, alltid når alt er stengt.
Da ringte jeg først et firma som henviste meg til et annet septikktømmerfirma. Selv om jeg hater, og da mener jeg hater at ting ikke virker, så satte jeg pris på at de ba meg vente til mandagmorgen. Det var billigere enn at de skulle komme på søndag kveld. Så jeg smurte meg med tålmodighet og gikk minst mulig på do og la meg tidlig.
Mandag kom denne septikktømmeren som avtalt, at jeg like etterpå så de som har tømmingen her jeg bor kjørte forbi var jo kanskje litt bittert, men jeg visste ikke hvem jeg skulle kontakte når kloakken tettet seg. Ikke visste jeg hva som var feil heller egentlig, men den hyggelige septikktømmeren kunne fortelle at det var tett, ut fra tanken, mest sannsynlig frosset. Mitt dyre, drøyt et år gamle minrenseanlegg ble tømt og røret spylt opp. Problem løst! Trodde jeg.

I dag fikk jeg faktisk et sånt innfall, jeg tenkte jeg skulle se i tanken hvordan det stod til dere nede, om vannet fortsatt rant vekk. Som tenkt så gjort, vabbet meg bort i snøen bare for og ikke klare å få låst opp lokket på tanken. Vel, det boblet og hørtes ut som det levde som det skulle  så slo meg til ro med at alt var i skjønneste orden. Klokka gikk, kontorer stengte. Jeg skulle helgevaske, blant annet på badet. og det var da jeg trakk opp noe papir jeg hadde tørket av dolokket med at jeg gjenkjente både oppførsel og lyd i do. Vannet steg faretruende høyt når jeg dro opp, det boblet også i sluket under dusjen, så da er det tett igjen da, helt sikkert fryst igjen,.... Avslutte helgevask, stoppe vaskemaskinen, bruke minst mulig vann, jada, jeg kan det nå....

Nå er jo alt er stengt, septikktømmerne har tatt kvelden og reist hjem....og det er fredag i morgen.... , Døgnvakta på selskapet som har tømmingen her i kommunen kunne nok ha kommet nå, men ville jeg skulle vente til i morgen med å tømme. Det har noe med prisen å gjøre....men den hyggelige karen hadde dessverre ikke anledning til å henvise eller bestille tømming for meg i morgen så det må jeg gjøre selv, klokka åtte.... Det er et halvt døgn det, som jeg ikke vet om jeg får ordnet kloakken min, sånn før helga. Selv om han jeg pratet med sa han trodde helt sikkert de i det minste fikk tømt det, om de ikke fikk spylt bort iskladden, så tør jeg ikke tro på det, før jeg vet at de kommer...

Jeg har virkelig vært så fornøyd med renseanlegget mitt, selv med den prisen det kostet så syntes jeg det var verdt hver eneste krone, i fjor vinter. Da den rare lukta på vinteren  ble borte etter at vi hadde dusjet og  vasket klær, ja, det var verdt det, virkelig. Hadde jeg visst at vinter nummer to skulle by på tett kloakk, dass kall det hva du vil, så hadde jeg akkurat nå om noen spurte meg foretrekt drittlukta, ja, det er sant, akkurat nå.....




mandag 18. januar 2016

Nedtellingen startet

Nå er det ikke nedtelling til ferie, eller fotballkamp eller noe sånn. Nei, i dag er det en måned igjen til jeg skal bytte den hofta som både har plaget meg lenger og mer enn jeg har villet innrømme.
Jeg innrømmer at jeg hadde latt det være dersom jeg hadde fungert greit med den hofta jeg har, men jeg gjør jo ikke det, den er vond og den hindrer meg i å gjøre alt jeg kunne gjøre før. Det er liksom lite en gjør som ikke på en eller annen måte er avhengig av det hofteleddet. Som å ta på sokker, bukser eller sko, jeg føler meg som en hundreåring når jeg skal tre på de tingene. Lenge leve skohornet!!

På torsdag skal jeg på hofteskolen, et kurs i hva og hvordan. Jeg er ikke så opptatt av hva de gjør, liker som kjent ikke blod og gørr, men jeg tror jeg skal følge godt med når de tar opp tiden etterpå, den tenker jeg er den viktigste, for jeg skal på beina igjen, og jeg skal på beina igjen fort!!

Nei, pliktene kaller, en får halte seg ut i kulda (-25) og komme seg på jobb!

søndag 17. januar 2016

Den følelsen

Tror det er første gangen jeg skriver om "den følelsen", være seg hvilket som helst sosialt medie. Men nå, nå kommer det fra meg. Den følelsen å våkne, midt på natten og kjenne at øyet kjennes bra ut, den var faktisk utrolig deilig. Skjønner jo at skorpen som kom på den  lille klumpen fremdeles er der ( står ikke opp og sjekker speilet, tror heller ikke jeg tar flere bilder, sikkert tatt 20 den siste uka). Men deilig er det å kjenne at det kjennes normalt igjen en uke etter at jeg først kjente noe var galt. Et lite rusk som ikke gikk å skylle ut var nok ikke rusk, bare starten på en uke med " sti på øyet", briller og mascarafri uke. Siden det bare ble vondere og vondere og kjentes ut som jeg rett og slett hadde fått en knyttneve i øyet kom jeg meg til legen og fikk salve torsdag. Utålmodige meg synes ikke bedringen kom raskt nok og tydde til diverse kjærringråd i tillegg, så om det er salva, gullringen, kattehalen eller tiden som til slutt har fikset biffen vites ikke, men samme det så lenge øyet kjennes friskt ut. Håper selvfølgelig det også ser friskt ut og ikke er like rødt som når jeg la meg, men det lar jeg være en overraskelse til i morgentidlig, nå, sove mer. God natt!
Siste bilde jeg tok før det begynte å verke.


mandag 4. januar 2016

Puddersnø

For mange en drøm, puddersnø i bakken, er jo noe man ofte hører. OLsnø har jeg også hørt det bli kalt, men nå, nå i dag har ikke jeg noe pent ord for denne puddersnøen. Jeg tenkte jeg skulle gjøre turen til jobb litt mer behagelig med ferdig varm bil og gikk ut for å starte opp. Hele bilen var dekket av denne OLsnøen, puddersnøen, kall det hva du vil. Den er akurat like kald og like ufyselig å få i nakken som noe annen snø. Det gikk greit å åpne døren, da blåste det bare inn i setet, men når jeg skulle ut av bilen da endte all snøen i nakken på meg når jeg åpnet bildøra. Kaldt var det fra før, ble vel ikke mindre frossen av det snødrysset. :)


Vel, bilen er i det minste varm når jeg skal kjøre og snøen i setet merker jeg nok ikke mer av på grunn av setevarmen, det er årets første arbeidsdag og jeg ønsker alle et godt nytt år og en flott dag!

fredag 1. januar 2016

Angrer på valget

Nå, natten til den første dagen i det nye året, ligger jeg og angrer kveldens valg. Ikke hadde jeg trodd det skulle gi nok en søvnløs natt. Forrige natt var det min nyanskaffede telefon som holdt meg våken. Enkel sak som å føre over fra iPhone 5s til 6s viste seg å være mer vanskelig enn antatt. Alle som kjenner meg godt vet hvordan jeg er med ting som er borte, ikke virker osv....  Det gikk ikke å sove før jeg følte ting var på stell. Nettopp derfor tillot jeg meg en øl -1- til maten. Tenkte at så sliten og trøtt som jeg var så kunne jeg ta dette ene ølglasset i stedet for den vanedannende imovan. Som tenkt så gjort. Før rakettene skjøt i været var jeg i seng. Med en øl, halv dose paralgin forte og celebra og tenkte at nå, nå sover jeg sikkert til klokka ringer. Vel, sånn ble det tydeligvis ikke. Jeg har sovet et par tre småstubber og våknet av smerteilinger i hoften. Nå er klokka over fire og jeg lurer på om jeg snart sovner igjen. Nå er jeg faktisk veldig våken .(
Skal snu meg rundt og se om det hjelper. Alt jeg ber om nå er fire timer til, med søvn, helst uavbrutt. Skulle nok ikke tatt det ølglasset.

Godt nytt år!

Bloggarkiv