Farvel NAV, farvel dagpenger.....

.......jeg har fått jobb!!

Sitter her med siste meldekort, og der det skal krysses av for om jeg fortsatt ønsker å stå som arbeidssøker de neste to ukene, skal det hakes av på NEI! Jeg har jobbet fullt de siste ukene, både på stedet jeg snart forlater og det nye jeg skal gå inn og jeg har ikke krav på noen dagpenger for siste periode :)

Hvilken befriende tanke, hvilke deilig ting å gjøre.

Etter at jeg måtte gå ned på halv stilling har mye av dagen bestått av å tråle finn.no, nav og rekrutteringsbyråer etter jobb, skrive søknader, fikse på CV, legge inn nevnte CV på utallige jobbsøkersider og vente, vente på svar. Jeg har ikke lenger tall på hvor mange søknader jeg har skrevet siden begynnelsen av september, men jeg tror jeg kun har fått tre eller fire avslag, uten å kommentere det noe nærmere....

Gleden ved og endelig komme på intervju var derfor stor, og når jeg forstod at jobben ble min, enda større. Lykkefølelsen det ga når noen hadde tro på meg og hadde tro på at jeg ville prestere løftet selvfølelsen flere hakk og selv om jeg trengte litt tid på å finne ut om jeg skulle satse så var jeg vel egentlig aldri i tvil.

Jobben jeg har hatt i nesten fem år er snart historie, men jeg skal ta med meg det jeg har lært og gå videre.
Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker, ikke minst kjæresten min. Og av den grunn ville jeg  aldri vært disse årene foruten, de har gitt meg mye, og muligens lært meg enda mer, om  meg selv og andre.

Men nå er det farvel til dagpenger og nav, til jobben, faste kunder og tilfeldige kunder, nå venter nye utfordringer og jeg gleder meg til å ta fatt for alvor fra 1.mars.

Siste meldekort er sendt!!

Inn i Navsystemet

I dag våknet jeg til en ny og annerledes hverdag. Ingen klokke som ringte og vekte meg. Jeg lå våken lenge fra halv sju, men tvang meg selv til å ligge til kvart på. Tiden vil vel allikevel bli lang nok.
Fra og med i dag er jeg halvt arbeidsledig og arbeidssøker og jeg kjenner at jeg misliker situasjonen. Veldig veldig sterkt.

Det kom ikke som noen bombe på meg at jeg ikke trengte å stille vekkerklokka i går kveld, men det kom som en bombe for litt over en måned siden. Jeg har fått tid å fordøye det på og jeg har fått tid til å gjøre de tiltakene som trengs for å kunne møte den nye situasjonen. Litt kluss ga avslag på første søknad om dagpenger, men jeg føler meg vel trygg på at NAV behandler den til min fordel, allikevel ligger det og murrer. Tenk om de gir avslag på dagpenger igjen? Regningene stanser som kjent ikke så det føles litt ubehagelig og ikke ha den biten på plass.

Jeg har sendt noen søknader på noen jobber også den siste måneden og håpet er at det finnes noen der ute som trenger akkurat meg!

Dagen ble startet med en svært våt løpetur før jeg skulle sette meg ned med jobben jeg nå har; Søke på ledige stillinger. Har bare så vidt startet og vips, pcen skrur seg av og begynner med noen tydeligvis planlagte oppdateringer. Spurte ikke engang først. Så da sitter jeg her og venter da. På at pcen igjen skal være oppe og gå så jeg får søkt etter dagens nye jobber.

Jeg håper og tror at situasjonen jeg er i nå ikke blir langvarig.