fredag 27. februar 2009

Snill eller dum?

Dumsnill?

(Bildet er lånt fra abcnyheter)

I går kveld kom jeg hjem fra jobb sånn like over midnatt, sliten og veldig klar for senga, vel og merke etter at jeg først hadde fått jobben ut av kroppen. Så jeg satt kortere tid enn vanlig, men tenkte at det siste fikk jeg ta med boka på senga. Som tenkt så gjort. En time etter at jeg var hjemme slukket jeg lyset med vissheten om at klokka om seks timer igjen skulle rive meg ut av søvnen. Derfor forstod jeg ikke så mye da fasttelefonen begynte å ringe her klokka 01.38 i natt. Mobilen har jeg sluttet å ta med på soverommet om jeg da ikke skjønner at det er behov for en tredje vekkerklokke, noe jeg ikke antok det var behov for i dag.

Hvem ringer på hustelefonen min så sent på natta, er det noe galt nå? Før en rekker å svare er det mange tanker som rekker å fly igjennom ens hodet.

Ingen ringer på den tiden om det da ikke er fylleprat eller noe galt. Nå var det en venninne av meg som hadde behov for å snakke og selv om jeg ikke var så veldig opplagt var det tydelig at det største behovet var noen som kunne høre på. Og komme med en og annen innvending og fortelle henne at dette var det beste som kunne skjedd osv osv. Mine svake protester på at det var midt på natta ble ignorert, og det er da jeg lurer. Er jeg egentlig snill eller dum? Vi har kjent hverandre i mange år, og hun har mange venninner som kommer foran meg, så hvorfor er det meg hun ringer ikke dem? Er det fordi jeg er så mye klokere enn dem, mer nøytral, eller rett og slett fordi jeg er så dum at jeg sier at sorry, jeg sover nå?

Rett før tre kunne jeg igjen slukke lyset her, da var mobilen med som ekstra vekkerklokke, uten at det hjalp nevneverdig da hylekoret startet, Klokke etter klokke startet og bråket en stund sammen før jeg stoppet spetakkelet, og våknet først da datteren som stod opp en halvtime senere. Trøtt, sliten og med skikkelig skallebank.

Håper bare at vedkommende setter pris på det jeg gjorde i natt, for jeg kommer til å ha med denne ugne følelsen igjennom hele arbeidsdagen min..

tirsdag 24. februar 2009

Fortsatt forelsket

Over et år etter vårt første møte er jeg like forelsket. Og jeg er litt skremt, tenk om det en dag er over, at jeg ikke lenger får tak i deg.

Jeg blir fortsatt like fascinert over lukten av deg. Det er fremdeles sånn at jeg bare kan lukte og nyte. Vi kan gå til sengs sammen og selv om jeg ikke våkner opp med deg så vet jeg at det ikke er lenge til du igjen skal henge rundt meg, få meg til å føle meg vel.

Aldri har noen truffet meg sånn som du, det har vært noen før deg, noen som jeg fortsatt kan føle meg litt tiltrukket av, men etter et par dager uten deg så holder det. Da savner jeg deg, min kjære Alien. Tidenes parfyme, i hvertfall for meg!

mandag 23. februar 2009

Vårstemning



Etter helgens - forhåpentligvis- siste snøfall er det deilig å se sola som er i ferd med å smelte snøen, i det minste på taket. Kommer i rent vårstemning og kjenner at det bobler i kroppen. Endelig går det rette veien!!! En får lyst til å sette seg ut og bare nyte disse deilige solstrålene, men enn så lenge er det ikke så mange steder å sitte. For det er fortsatt enorme mengder med snø her.

I går var alt ute nedsnødd, til og med inne i vedsjulet var det masse snø (godt jeg ikke har veden min der, men i garasjen...)



Og når en åpnet utgansgdøra så stanget den i store mengder snø som ville ned fra taket. Ikke stedet å bli stående for lenge med andre ord.



Men nå ser jeg et lys i enden av den lange vintertunnelen, og det gleder meg mer enn noe annet. Ha en strålende dag, alle sammen!

lørdag 21. februar 2009

Selvgjort er velgjort, for noen

Det beviste Alexander Rybak med sitt bidrag i kveldens Melodi Grand Prixfinale. En fengene låt som bare er nødt til å komme høyt i den internasjonale finalen. Hvilken låt, hvilken utstråling og engasjement! Ingen over, ingen ved siden. Og den absolutt beste låten. Godt å se at så mange i Norges land er enig med meg og at navn ikke nødvendigvis behøver å ha en betydning.



Like velgjort var ikke kveldens festmåltid. Det begynte så bra, jeg fulgte oppskriften til punkt og prikke, jeg hakket løk og strimlet gulrøtter og følte meg riktig så ovenpå da jeg stekte dette sammen med bacon, kjøttdeig og brødsmuler og tilsist, en pakke, avsilt Nora surkål. (Det var bak på denne pakken jeg fant oppskriften.) Siden jeg er kjent for ofte å jukse og ty til halvfabrikata var det naturlig for meg også å bruke en sånn pakke med paideig. Det får da være måte til å overdrive kokkekunnskapene.... Men jeg burde sikkert tatt en telefon og spurt noen hvor mye 1 1/4 dl ble i stedet for å tolke det til 12,5 desiliter, selv når jeg brukte et halvliters mål som jeg tenkte å fylle en gang til og enda litt til, så innså jeg fadesen da jeg hadde helt opp i en halvliter, 1 og 1/4 dl er bare litt over 1 dl....Tja, deigen min ble jo en smule suppe, men jeg er ikke helt tapt bak en vogn. Jeg har da hvetemel i skapet. Etterhvert lignet det mest på en gjærdeig, konsistensen var den samme, og også oppvasken minnet svært mye om gjærdeigsoppvask. Jeg tok allikevel sjansen på å lage maten ferdig, nesten som en innbakt pizza i stedet for en pai. Og det smakte egentlig helt greit, selv om det sikkert kunne vært stekt litt mer i bånn (har bare overvarme i ovnen min).



Det er fortsatt masse igjen så kan sikkert spise rester også i morgen, da uten vin selvfølgelig, og neste gang jeg lager denne retten, ja, da får jeg det helt sikkert til!

fredag 20. februar 2009

Gode(?) gamle dager

En dag kom jeg over Korniflatbrød, eller den har jo hele tiden vært der, men da husket jeg brått den ekle lukta fra disse flatbrødene som min mor en periode var helt avhengig av. Hun småspiste Korni som andre småspiser sjokolade, og det var nok helt sikkert et sunnere alternativ. Men det jeg skulle fram til var at flatbrødpakken så likedan ut nå som den gang. Altså en ting som ikke har forandret seg.



Etter denne konklusjonen så jeg på tingene i butikken med litt andre øyne, var det andre ting som så likeens ut nå som da jeg var ung?

Joda, det dukket opp en og annen ting. Hvem husker ikke det første møtet med mensen og Saba selfsit? Med alt det nye på markedet er det egentlig ganske utrolig at det bindet overhodet har overlevd og jeg innrømmer at jeg ble ganske overrasket første gang jeg pakket det ut i butikken. Over at det fortsatt var i salg.



Andre ting som ikke har forandret layout er de to gode gamle såpestykkene, Sterilan og Dr. Greves barnesepe (med e), de ser også likedan ut som jeg kan huske dem fra barndommen.



Utvalgene generelt var mye mindre og så vidt jeg husker var det ikke ti forskjellige honningslag å velge i eller, men det fantes en honning, og jammen har den ikke overlevd den også.

onsdag 18. februar 2009

Syk


Så ble det min tur da, i dag da jeg våknet følte jeg meg alt annet enn opplagt, jeg frøs, hadde vondt i huet og vondt i magen, bare tanken på å skulle jobbe bød meg i mot.

Nå har jeg ikke vært borte fra jobben siden jeg ble slått ut av kjærlighetssorg på slutten av 2006, og før det husker jeg ikke helt når jeg sist var sjuk. Jeg er lite sjuk og kan hoste, nyse og ha vondt i magen (det er jo som regel det som feiler meg, den kolikken eller hva det nå er) og fortsatt gå på jobb. Det har på en måte blitt mitt varemerke, og det føltes ganske tøft og skulle bryte det i dag. Men av og til må man kaste inn håndkleet, i dag var det min tur. Min tur til å prøve ikke å tenke på problemene det lager ved at jeg ble borte. Siden jeg følte meg så elendig så gikk det nesten greit.

Nå er jeg litt bedre, huet er mye bedre og takene i magen har gitt seg noe, og drar på jobb igjen i morgen, for da er jeg helt sikkert helt frisk igjen.

(bildet er lånt fra lifelongsharing.com)

tirsdag 17. februar 2009

Vondt, men godt



Jeg kjenner mine egne begrensninger når det gjelder fysisk aktivitet og vet å gi meg nesten i tide.

Nå er jeg inne igjen fra årets første skitur, på fjorårets smøring la jeg i vei. Optimisten i meg trodde på en tur inn til skihytta, men det ble for langt i dag. Feste var bra, gliden likeså, men kondisen holder rett og slett ikke mål (jeg bør kanskje vurdere å legge inn kondisjonstrening i noen av treningsøktene mine, ikke bare tenke at det er slitsomt så det dropper jeg).

Hadde jeg tenkt meg litt om i dag hadde jeg i det minste tatt en dose astmamedisin før jeg la i vei, men den puttet jeg bare i lomma, sånn for sikkerhetsskyld må den med over alt jeg ferdes, uten er jeg lost, selv om jeg ytterst sjelden har bruk for den. Etter endt tur skrek luftveiene mine etter noe, og det var ikke røyk. Nå 20 minutter er jeg fortsatt ikke spesielt lysten på å røyke, jeg kjenner at det vil gjøre vondt. Så da er der kanskje ikke så pussig at det er når jeg er ute og går på ski at jeg tenker skal jeg slutte å røyke. For jeg liker faktisk å gå på ski, gjerne fort og gjerne langt, og selv om det gjør litt vondt så er det sånn deilig vondt, det er liksom så vondt at det blir godt.
Og etterpå, for ikke å snakke om etterpå, jeg føler meg rett og slett som et nytt menneske. Det er da jeg nesten føler meg sunn.



Nå er skiene parkert for i dag, men satser på flere turer, med den snømengden som er nå så bør det være skiføre en lang stund til, og jeg skal benytte meg av det.

Men min mangeårige drøm om Birkebeiner'n er i ferd med å smuldre opp, det får forbli en drøm, jeg vil aldri komme i så god form at jeg kan melde meg på noe sånt.

mandag 16. februar 2009

Dyr service

Så var det igjen tid for service på bilen, med gammel bil blir det mest vedlikehold, bytte av olje og filter og sånne ting. Og i dag lærte jeg en liten ting, sjekk beholderen av vinduspylerveske før service, det hadde ikke jeg gjort og dermed fikk jeg full tank med dyr vinduspylerveske. Selv ville jeg sikkert kjøpt en dunk til 15 kroner ett eller annet sted. I dag visste jeg at det ville fly på litt ekstra, bilen har gått og fusket noen dager og en flaske med kondensfjerner løste ikke problemet.

Men det ble noe dyrere enn ventet. For mens jeg ventet så svidde jeg av noen kroner et annet sted. På ting jeg helt sikkert hadde greid meg godt uten, men som reddet meg fra noen minutter kjedelig venting. Det tar jo litt tid å prøve og vurdere, ikke sant? Nå trengte jeg nok å bytte ut vesken jeg har brukt den siste tiden, men vesker har jeg nok av, det hadde vært såre enkelt å legge over fra den gamle og til en av de jeg allerede har, og som er meg, men denne veska jeg kom over i dag var billig og jo, jeg likte den, i hvertfall der og da. Jakke, tja, joda, jeg har ingen hvit jakke (av den enkle grunn at hvite jakker ikke er hvite veldig lenge), men det er fint da, kjekt og ha. Og en ny lang stikketopp? Jo, kommer sikkert til å ha den på meg en gang, den kan sikkert være svært så anvendelig den, bare jeg kommer meg ut av Rema-/treningstøyet.

søndag 15. februar 2009

En strevsom jobb


Jeg tenker bestandig på min far da jeg er inne på Norsk Tipping sine sider for å sjekke lottokupongene, fotballkupongene mine, ekstrakupongene osv. Ikke bare fordi han var en som likte spenningen ved å tippe, mest fordi jeg tenker på de gangene det var fotballkamper på tv, der kampen var ferdigspilt og ble sendt i opptak. Der gjerne den som satt i nyhetsredaksjonen rett før kampen ville lire ut av seg resultatet før de sendte kampen. Før fjernkontrollens tid var jo dette, og lyden ble alltid skrudd ned før noen rakk å høre hvordan kampen endte. Om vi ikke rakk det var det om å gjøre å lage mest mulig lyd akkurat i det det ble sagt. For som kjent, når resultatet er kjent så er halve spenningen og mer enn det borte.

Jeg sjekker aldri lottoen eller andre kuponger mens det er trekning på tven, siden jeg heller aldri får noen telefon så vet jeg jo også at jeg ikke er blitt millionær, men de ringer jo bare de med toppgevinsten så inntil jeg får sjekket er det fortsatt et lite håp om mye penger inne på kontoen. Helt til jeg skal inn og se på trekningen på mine egne sider på Norsk Tipping. For når jeg kommer inn på mine spill ligger alt der, har jeg vunnet er det en gul tommel opp og den er ganske synlig. Så jeg forsøker å blingse kun til venstre for å se hvor jeg skal trykke og har mitt svare strev med kun å konsentrere meg om det som er på den venstre siden før jeg har fått opp den aktuelle lappen og kan starte trekningen. en av ti ganger greier jeg det... og det er når jeg holder på med dette at jeg tenker på faren min og alt det styret med ikke å høre resultatet før kampen. Men, jeg tør påstå at det var enklere å skru ned lyden enn å skjele til venstre i omtrent et halvt minutt.

Det er derfor jeg synes det er spennende å levere uregistrerte lottokuponger, da kan man holde på spenningen så lenge man vil, innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Nå husker ikke jeg hvor lenge en kupong er gyldig, men så lenge ville jeg aldri gått uansett.

lørdag 14. februar 2009

Mons(terkatten)




Han ser så uskyldig ut, men i nattens mulm og mørke endrer han ofte personlighet og blir en monsterkatt. Spesielt om jeg ikke våkner av mjauingen hans, da setter han i gang sine utspekulerte metoder. Først; rive ned brillene (kanskje han skjønner at det er noe matmor trenger når hun våkner), klore på veggen eller møblene, om jeg da fortsatt ikke har våknet setter han plan B ut i livet. Angrip! Er jeg ikke rask nok da våkner jeg ofte med kloremerker, helst i ansiktet som veldig ofte er det eneste som er utenfor dynen. Men om jeg har registrert at Mons er i gang med plan A har underbevisstheten min ofte reddet meg, da er jeg allerede langt under dyna med hodet og alt som kan skades i angrepet. Da registrerer jeg kun at han tar sats og hopper, og ingen kan komme å si at katter er dumme. Mons vet nøyaktig hvor han skal treffe dyna for å få meg våken.

I natt skjedde det igjen, eller på morrasida, jeg burde sikkert stått opp etter angrepet i stedet for å tvinge meg til å sove to timer til...var ikke like våken andre gangen. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor han på død og liv skal ha meg til å være våken fordi han skal på kassa si i gangen...for ut vil han jo ikke. Der er det snø og det er kaldt...Jaja, det er nok ikke bare de tobente som gleder seg til sol og sommer. Min Mons blir bare mer og mer hyper nå da han ikke vil ut og det gir seg utslag i noen raptuser, også mens vi alle er våkne, som kan være ganske slitsomme og kalde for oss som da prøver å lokke han ut og står der med døra åpen i håp om at han vil gå ut for å få ut litt energi.

Rett skal være rett, etter angrepet og alle andre tidligere angrep er han verdens søteste, bortskjemte katt.

fredag 13. februar 2009

Mesterlig reality

Det er ikke så ofte det kommer noe på tvskjermen som fenger meg så mye som Mesternes mester har gjort.

De siste fredagskveldene har jeg sittet lenket til tv'en sammen med sønnen som også har funnet dette svært underholdende. I dag nærmest tvang jeg datteren til å sette seg sammen med oss og se på dette svært så koselige programmet. Dette resulterte i at jeg dessverre ikke fikk med meg begrunnelsen for utvelgelsen av min favoritt i nattkampen, men samme det, han kom tilbake. For ja, jeg heier på den sjarmerende sunnfjordingen som jeg nesten ikke skjønner hva sier. Men selv om han er favoritten så blir jeg trist når kveldens utsending kommer og sitter med både klump i halsen og tårer i øynene for den personen som må dra hjem. Spesielt trist var det da ekteparet Aunli var i duell og enda verre da herr Aunli måtte reise uka etter. Han er vel den av mestrene som har vært meg mest bevisst i oppveksten, den jeg har hatt et "forhold" til så det var skikkelig leit da han måtte dra. Forrige ukes episode der Ole Klemetsen reiste hjem ble en tåreperse fra ende til annen, ispedd litt latter. For det har virkelig mestrene greid, med sine kommentarer har de fått latteren fram og nattkampen har uke etter uke fått tårene til å trille. Så NRK har greid det, de har lagd reality tv som har greid å fenge meg og som jeg kommer til å savne når det nå om to uker er slutt.

Måtte den beste vinne, og måtte den beste bli Stian Grimseth!



Bildet er stjålet fra Hege Bakken Riise/ NRK)

torsdag 12. februar 2009

Tro det eller ei



Bildet er ikke manipulert, og jeg har ikke holdt vinduet åpent for å få denne temperaturen inne på kjøkkenet mitt. Hvem ønsker å ha -3,9 grader i et rom man oppholder seg? Vet ikke helt når det har vært så kaldt, for jeg kan ikke huske å ha sett det med egne øyne før nå i dag da jeg sjekket maxgradene ute, (som ble nullstillet sist det var drøye 20 blå), i samme slengen sjekket jeg hvor kaldt det hadde vært i rommet også, og fikk dette nokså iskalde -3,9. Det var hele 13 da vi stod opp i dag tidlig, og ved hjelp av panelovnen, en vifte og lukket dør greide vi faktisk å øke det til hele 15 grader før sikringene gikk og noe av varmen måtte skrus av.

Det føltes litt feil å fullføre bestillingen av Tyrkiatur når jeg innerst inne vet at noe bør gjøres med huset. Men når kulda river så er det da godt å ha noe varmt å se fram til også, så restaurering av ytterveggene får komme i neste rekke, men om det blir i år, tja, si det..

tirsdag 10. februar 2009

Takk nabo


(Bildet er lånt fra monachristine.files.wordpress.com)

Åh, jeg er så glad for naboene jeg har, i dag kom den andre naboen min og ringte på døra og spurte om jeg ville ha måket resten av innkjørselen min. Og gjett om jeg ville, så det eneste jeg trengte å gjøre var å flytte bilen min og vips, så hadde jeg en traktormåket innkjørsel.

Og mens jeg allikevel var ute fikk jeg tømt kassen med ved i garasjen, så nå kan jeg igjen kjøre bilen inn og slippe å skrape is. Vinteren ble kanskje ikke så ille allikevel?

Så sola så vidt i stad igjen, men det er nok lenge til det er noe vår, nå snør det igjen...

søndag 8. februar 2009

Søndag

- eller var det snødag?




Begge deler, jeg måtte dessverre gjøre som så mange andre å flytte litt på snøen jeg også, lett snø, men tungt arbeid. Som får en til å drømme om gamle dager, da det var forskjell på kjønnene og dette var et typisk mannsarbeid, damene lagde mat og vasket i huset, mens mennene fjernet snøen som det også var mer av før i tiden. Det er vel det som er det største problemet mitt, da det laver ned og ingen ende vil ta, og snødybden vokser. Jeg har glemt hvordan det kunne være, men det er en mager trøst at det kunne vært verre. En mager trøst er det også at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Snøen min måtte flyttes uansett. Vet at spesielt min mor vil si da hun hører det at kunne ikke ungene hjulpet deg, og joda, det hadde vært mer enn nok snø til at vi alle kunne flyttet snø, men siden jeg er den eneste hjemmeværende her på nåværende tidspunkt så ble det min oppgave. Og hva skjer når jeg er ferdig? Det begynner å snø igjen!!!!



Nå kan jeg komme meg bort til garasjen, men fortsatt ikke inn, kassen med ved som har stått i åpningen er det ikke mulig å få tømt akkurat nå, den er snødd ned, masse snø foran døra til vedsjulet orket jeg rett og slett ikke å flytte på for å få resten av den nedsnødde veden inn der.

En eneste ting gledet meg da jeg holdt på ute, og det er at jeg ikke har noen nedsnødd hytte noen plass!

lørdag 7. februar 2009

Kolonnekjøring



Med bortimot en halvmeter snø i vente regner jeg med at det meste av brøytemannskap har vært kalt ut, selv om det ikke føltes sånn på vei til jobb i dag morges. Jeg beregnet meg god tid, veldig god tid, siden jeg gikk ut fra at det kunne være nokså uggent i noen kilometer. Men noen kilometere ble til mil, var det blitt brøytet siden jeg dro fra jobb i går? Sikkert, selv om det ikke så sånn ut klokka åtte i dag. Det var en sann prøvelse, jeg vil nesten gå så langt som å sammenligne det med helvete. Riktignok var jeg omtrent aleine på veien til jobb,(hvilke andre idioter dro frivillig ut i dag?) og det var forsåvidt greit, når en stadig vekk måtte stanse for å fjerne is fra vindusviskerne. I dag ble veien til mens jeg gikk, eller kjørte. Så gleden var stor da jeg i nesten fem av mine 43 kilometere fikk ligge bak en brøytebil og en annen bil, selv om gleden var kortvarig. Det var en sann befrielse å endelig komme på jobb, våt på beina, men framme. Og jeg ville ikke i min villeste fantasi trodd at det skulle være tilnærmet like dårlig brøytet i ettermiddag. Litt bedre, men ikke mye, i dag får Østfold stryk, Akershus bestått, om jeg da ikke regner med kjøreturen på morran, der står begge fylker til stryk.

Min venstre vindusvisker tok også kvelden tilslutt. Den tok dårligere og dårligere og siste gang jeg stoppet for å fjerne is så jeg hvorfor. Nå skal jeg ikke kjøre bilen min i morgen så ny er allerede på plass, og da ble det en ny verden den siste halve mila hjem i dag.

Det snør fortsatt, men det siste jeg hørte var at det skal avta i løpet av morgendagen, men mitt spørsmål er, hva har vi gjort som gjør at vi blir straffet med all denne snøen? Må jeg begynne å bli enda flinkere til å sortere søppelet for å slippe? I så fall skal nye søppelsorteringsrutiner innføres her. Bare la meg slippe og oppleve sånne snøfall igjen!

fredag 6. februar 2009

Pinglekjøreren



Jo mer snø som laver ned, jo saktere kjører jeg, jeg prøver å ikke være en av de som irriterer samtlige, uansett kjønn, ved å være en lusekjører som ikke slipper bilene fram. Jeg blinker meg inn til siden ved første anledning og forsøker å være så taktfull som mulig. Jeg kjenner jo selv på følelsen av å ligge bak noen som pingler seg av gårde av og til, men det er på sommerføre. Ikke på vinteren, med snø, is og slaps. Men rett skal være rett, jeg tar ikke igjen mange biler på vinterstid, og ytterst sjelden kommer jeg bak noen som kjører saktere enn meg, men det hender og aldri, aldri har jeg opplevd at noen av dem blinker seg inn til siden og slipper forbi. Selv om jeg i dag så en som gjorde det, kanskje fordi jeg hadde sluppet forbi den og en annen, og denne lå først, kanskje han skjønte at det var en hyggelig ting å gjøre for bilen som lå bak og kanskje ville gitt på litt mere? Hvem vet, han eller hun ventet ikke på meg, he he.

I dag var det nok en dag med guffent føre. Og som den gode(?) sjåføren jeg er stoppet jeg opptil flere ganger, og ved en bilene tenkte jeg, deg tar jeg snart igjen. Den sladdet seg forbi og ja, det lå vel egentlig litt i kortene at det kanskje kunne dra av veien. Det ble ikke så snart jeg tok den igjen, men jeg fikk rett, noen kilometere senere var bilen utfor veien. Da var det allerede noen på plass for å dra den opp igjen, (sier det noe om min hastighet eller den bilens hastighet?)og tok jeg ikke mye feil var det den som kjørte forbi meg igjen en stund senere.

Nå lengter jeg for alvor etter vår, med sommerskodd bil.(Minuset er at da kommer alle traktorene og campingvognene igjen..) Jeg er lei av hele tiden legge til minimum ti minutter på kjøretiden min, jeg er lei av å kjøre sakte, jeg er lei vinteren.

Under er listen over ting som irriterer andre trafikanter og som stod i Dagbladet i dag. (Og mine kommentarer.)


Dette ubehager oss i trafikken:
1: Å kjøre bak en lusekjører (62 prosent)- gjelder også meg på sommerføre, men ikke et nevneverdig problem på vinterstid.

2: Trange parkeringshus (51 prosent)- prøver så godt jeg kan å unngå disse, men heller det enn å rygge på trange parkeringsplasser.

3: Forbikjøring (33 prosent)- hater når folk kjører forbi ja, spesielt når sikten er lik 0.

4: Lukeparkering (32 prosent)- lenge siden jeg har måttet gjøre, så kan ikke si det plager meg nevnteverdig.

5: Køkjøring (25 prosent)-hat

6: Innkjørsel på motorvei (18 prosent)-ehh...stoler ikke på andre enn meg selv i trafikken, liker det ikke.

7: Feltskifte på motorvei (15 prosent)
-ligger til høyre så sant det er mulig, irriterer sikkert andre fordi jeg sakker farten når det kommer noen og skal inn på veien, se punkt 6.

8: Rygging (14 prosent)- kommer litt an på hvor jeg skal rygge.

9: Rundkjøringer (8 prosent)-bedre enn lyskryss, men stoler fortsatt ikke på andre.

10: Utkjørsel fra motorvei (6 prosent)-ok, deilig å komme seg vekk fra motorveien!

• 14 prosent av de spurte svarte at ingen av de overnevnte punktene plaget dem nevneverdig.

Undersøkelsen er gjennomført av Respons på oppdrag fra TrygVesta høsten 2008 blant 800 respondenter som utgjør et representativt utvalg av befolkningen.

Alvrolig feil i Firefox

Og mens jeg sitter og leser om denne alvorlige feilen spretter det opp en beskjed om at firefox er oppdatert og at nettleseren må lukkes for å åpnes på nytt. Så får en bare håpe at ingen i mellomtiden hacket seg inn på min nettbank før svakheten ble oppdaget.

Jeg er så glad i firefox blant annet fordi jeg kan ha utallige faner oppe og som kommer igjen gang på gang,(nå vet jeg at det er noen andre nettlesere som fungerer på samme måte, men med firefox henger det seg ikke så ofte, min erfaring) selv når jeg har skrudd av pc'en. Der ligger de på rekke og rad, sidene jeg besøker minst en gang om dagen. Bloggen min, noen andres blogger, facebook, vg, dagbladet, banken, iform, youtube og startguiden for å nevne noen, i tillegg har jeg noen som jeg lukker av og til. Men synes det er svært så praktisk og ha alt på et sted, selv om mine håpefulle ofte synes mamma er bra dum med alle disse fanene åpne. Og jeg nekter dem å lukke, for hva skjer da, selvfølgelig husker jeg de fleste adressene, og om ikke så er det jo vare å prøve seg fram i nettleseren, som foreslår alternative sider mens man skriver. Og i historien finner man også fram igjen til sider, men så var det noen av disse bloggene jeg leser. Blir de lukket kan det jo hende jeg glemmer dem og vips, så hadde de en besøkende mindre.

Nei, så igjen skal jeg stenge ned maskinen, med oppgradert firefox og alle nettstedene mine klare til jeg kommer fra jobb.

torsdag 5. februar 2009

Frokost

Jeg er ikke noe frokostmenneske og kan gå mange timer før jeg oppdager at jeg er sulten, men har jeg funnet noe som kan fungere, det er lettvint, det smaker godt og det er sikkert litt sunt.



Nå er det bare å hamstre Wasa sandwich (den med ost og pepper er best) så kan mitt nye liv starte. To sånne små skiver skal jeg alltids greie å få i meg. Noen vil sikkert si at det må være bedre å kjøpe en pakke knekkebrød, ost og krydder, og det er det helt sikkert, men da, da er det ikke lettvint lenger så inntil videre får jeg holde meg til disse porsjonspakkene.

onsdag 4. februar 2009

Tankespinn

Joda, har noen tanker i dag også, men det hopper fra det ene til det andre. Greier liksom ikke å holde fast ved noen av tankene. Det er kanskje det som kalles tankespinn?

På jobben i dag gledet jeg meg faktisk til å komme hjem, nesten før jeg hadde reist. Heldigvis var mitt verkende hode fra i går borte da jeg våknet i dag, i stedet kjente jeg at det ville bli nok en dag med ekstreme magesmerter. Jeg må komme meg til lege igjen, en gang det er skikkelig vondt. Men det ble ikke i dag, det gikk over da jeg kom hjem og fikk lagt meg på magen og lest ferdig boka jeg hadde lagt fra meg i går, med bare ti sider igjen å lese, bare for å kunne glede meg litt til over Liza Marklunds en Plass i solen. Ti sider tar ikke lang tid å lese så nå er det bare å glede seg til neste bok, ja, for det blir vel en bok til??? Da boka var ferdig greide jeg kunststykket og sove i to timer! Yes, om jeg slet med å få sove i går kveld vil det mest sannsynlig ble enda mer håpløst i kveld, jeg får se om jeg "finner" noen sauer å telle.

Kveldens episode med Brothers and sisters var jo også bare trist i dag, så mye krangling da. Tilslutt var det alle mot alle, men regner med at idyllen er tilbake neste onsdag. Håper det i det minste, det er jo en av de søteste seriene som sendes. Kanskje jeg er så glad i den fordi jeg selv er en del av en litt stor søskenflokk, og kjenner igjen mye av det som foregår.

Jeg prøver og ignorere snøen som nå daler ned, på vei hjem fra jobb regnet det i minus fem, nå snør det og tja, det hålkepartiet jeg kjørte på til jobb i dag blir neppe noe bedre nå. Jeg tenker på sol, vår med påfølgende deilig sommer. Jeg kjenner at jeg har lyst til å reise, reise bort til et sted det er varmt, slappe av og bade.
Jeg tenker også at venninnen min og jeg kan være miliionærer uten å vite om det. Vi hadde ingen suksess med den uregistrerte lottokupongen på lørdag, men kanskje med kupongen i dag? Skal være millionær i natt, så får vi sjekke i morgen. Det er fordelen med uregistrerte kuponger, man kan være rik så lenge man vil. Man venter ikke på noen telefon fra Norsk Tipping, og en død telefon er ikke bevis på noe som helst.

Tror rett og slett jeg skal ta med meg millionærdrømmen og legge meg....

tirsdag 3. februar 2009

Fra idyll til spøkelsesgård


Før i tiden var småbruket Vollheim en idyllisk plass som jeg passerte på vei til skolen år etter år. Nå er bruket omgjort til en spøkelsesgård som jeg tviler på at noen noensinne orker å bo igjen.

Leietagerne på Vollheim sørget ganske kraftig for at stedet ble satt på kartet. Når jeg i dag sier at jeg opprinnelig kommer fra Søndre Land vet alle hvor det er, de vet til og med at Søndre Land ligger på begge sider av Randsfjorden, at det faktisk finnes en vestside der. For et år siden måtte det forklares hvor omtrent Søndre Land lå, sånn er det ikke lenger.

Da de kom til bygda begynte folket å låse dørene sine, selv når de skulle hente posten. De ble mer forsiktige med hva de hadde ute og låste inn ting de var redde for. Men jeg tror ikke noen i sin villeste fantasi kunne forestilt seg at gården var bebodd av en haug med drapsmenn.

Jeg lo da en en venninne av min datter fortalte om skrekkopplevelsen hun hadde hatt med Berit, måten hun sa det på var faktisk ganske festlig, men i etterkant forstår jeg reaksjonen hennes, og skrekken. Hun var ute å syklet, sommeren 2007, og tok igjen kvinnemennesket som hadde følge av to rottweilere, hun ante ikke hvordan hun skulle komme forbi dette skumle mennesket som hun egentlig ikke ante om var kvinne eller mann. I fortvilelsen hadde hun ringt både moren (som var mange mil unna) og faren uten hell. Tilslutt hadde hun bestemt seg for å sykle forbi henne i det det passerte en bil som hun kunne få mellom seg og damemennesket. Det sier litt om hvor skrekkinngytende Berit Thorstensen virket på folk.

Rettsaken mot beboerne er nå i gang og jeg følger med, jeg regner med at de vil få sin fortjente straff alle mann, og ikke minst kvinne. Det de har gjort er utilgivelig og groteskt.

mandag 2. februar 2009

Pipelyd

Som barn hadde jeg stadige ørebetennelser, som ikke alltid rakk å bli stoppet med penicillinkur med mystisk smak på. Det gikk hull, gang på gang og reddet meg fra den motbydelige smerten som jeg forbinder med ørebetennelser. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen, jeg føder heller enn å ha øreverk!

Selvfølgelig har de tilbakevendende ørebetennelsene gjort noe med hørselen min, jeg er veldig sikker på at det venstre øre ikke er like bra som det høyre, men da jeg har tatt sånne tester finner de ikke noe galt, jeg hører, selv om jeg konsekvent snakker i telefonen på høyre øre, sover på venstre øre osv....Men den pipelyden som av og til kommer fra apparater, den hører jeg, både på venstre og høyre øre. Den skjærende lyden som ikke alle andre hører, så kanskje de har rett når de sier at hørselen min er bra?

Nå er det en sånn skjærende pipelyd her, laderen til batteriet i det ene kameraet mitt har den lyden, og tv'en min, da den var helt ny, og jeg fikk skrudd den av. Jeg trodde jeg skulle bli gal, men det var ingen andre som hørte den her, bare jeg. Heldigvis ble den borte etterhvert, som lyden fra laderen blir når batteriet er oppladet.

Min innebygde pipielyd forteller meg nå at det er dags å starte bilen, og jeg håper den etter en stillestående helg starter uten problemer i kulda.


(Bildet er lånt fra http://www.geocities.com/)

søndag 1. februar 2009

En deilig helg er snart over


Fra min datters og min sin søndagstur i dag, deilig, men kaldt og sol som ikke varmet.

Søndagkveld, og snart slutt på helga. Jeg hadde helt glemt hvordan det kunne være å ha to dager fri, jeg, så dette var kjærkomment, rett og slett.

Nå er jeg igjen klar for en ny uke og x antall lørdagsjobbehelger, selv om jeg håper at dette var den første helgen fri der annenhvehelgturnusen igjen virker, også for meg. Den som lever får se. Nå skal jeg trekke meg tilbake til sofaen med boka jeg har rekt å begynne å lese og bare kose meg i sofakroken i noen timer.

Bloggarkiv