Morgenfugl, eller bare rett og slett for tidlig våken?

I dag våknet jeg 03.52, en time før klokka skulle ringe. Det var ikke mulig å klare å sove igjen, så etter en drøy halvtimes, forgjeves forsøk var det like greit å bare stå opp. Opp og hopp, liksom. Eller i allefall ut og løp.
Mine kilometere ble tilbakelagt på nokså ensomme veier, så jeg en bil, maks to :) og ferdigløpt da kjæresten stod opp, ti på halv seks.

God start på dagen, det skal sies, men, nå, litt før halv sju kjenner jeg at øya begynner å bli trøtte og at jeg kommer til å sove på bussen innover i dag det er nok bankers. En halvtimes tidligere buss enn jeg strengt tatt skulle behøvd å tatt, men etter at ferien var over for de fleste har køen mot Fetsund (les glommakrysning) blitt vond som et langt år, men nå er det stopp på å sitte og irritere meg med tilløp til magesår hver dag. Slutt på å bekymre meg over at jeg kommer ti minutter og mer (avhengig av hvor jeg skal møte) for sent på jobb hver dag på grunn av stanging i kø. Jeg kapitulerer og reiser før. Når bussen fra Bjørkelangen kan ta over en time og tjue minutter da tenker jeg at flere burde kjørt kollektivt, selv sitter jeg heller trang på bussen enn å sitte på bussen i kø.

Det er forresten ikke så mye bedre hjem om ettermiddagen, noen ganger verre. Jeg kommer aldri til å lære meg å leve med at jeg er dømt til et liv i kø, men biter tennene sammen og holder ut og legger til rette..... som å duppe litt av på bussen.

Kø

Etter at jeg begynte å reise innover på morgenen har jeg fått føle på kroppen, eller i allefall sjela, hva køen ned mot Fetsundbrua betyr. 

Jeg har vært veldig heldig og ikke trengt å bekymre meg for den tidligere. Har jeg fått noen avtaler innafor har jeg forsøkt å legge dem til tider etter rushet og om det ikke har gått an, har jeg beregnet så god margin at det ikke har hatt noe å si. Selv om jeg er av den oppfatning at man ikke skulle behøve å kalkulere inn en time ekstra for å komme tidsnok på jobb eller til avtaler, rett og slett fordi tiden er dyrebar for de aller fleste. 

Ny Glommakrysning er et tilbakevendende tema og det er også det eneste som kan gjøre reisen over Fetsundbrua for de som kommer fra Aurskog-Høland og Indre Østfold til en litt mer behagelig opplevelse. 

Jeg vil om kort tid være en av dem som står i denne køen hver dag, med buss og jeg kjenner alt nå, etter noen prøvedager at dette ikke er optimalt, selv om jeg har god tid til å rekke det jeg skal, men bare fordi jeg tar «riktig» buss, altså den med sikkerhetsmargin for å være sikker på å komme tidsnok. 

Det løser seg opp etter Fetsundbrua og bra er det, men hjem så står det forbasket like stille opp mot brua den andre veien, kanskje ikke like tregt som på morgenen (kanskje litt avhengig av når på ettermiddagen en kommer dit) men forbasket er det. Når en vil hjem og slenge beina på bordet. 

Lurer på om jeg noensinne får oppleve at dette problemet løser deg, det har tatt alt for lang tid allerede og ingenting er vel heller klart.