tirsdag 24. november 2009

Ikke akkurat etter planen

Med gårsdagens gode morgenstund i minne var planen å gjøre det samme i dag. Våkne tidlig og ha en rolig stund sammen med fornøyde tenåringer som hadde god tid til å spise frokost, ordne seg og rekke bussen.

Men så hender det da at ikke alt blir som planlagt. Selv om jeg også i går kom meg relativt tidlig i seng og fint kunne klart sju timer med søvn, dersom jeg hadde sovnet, så skjedde ikke det. Vondt i ryggen og jeg ble liggende å vri meg for å finne en stilling det gikk an å sovne i, før jeg tilslutt kapitulerte å sto opp igjen for inntak av piller. Igjen var det å ligge å vri seg mens disse virket og tilslutt sovnet jeg. Og sov helt til katten ville ut, i ørska har jeg sluppet han ut og etterhvert inn. Og da når klokkene begynte å ringe, av en eller annen klønete grunn ringte de samtidig, har jeg stoppet begge to, ikke noe slumring, bare stanset spetakkelet og sovet videre. Bråvåkner 07.40, antageligvis fordi det da ble liv i leiren, frøkenen hadde også stanset klokka, og sønnen har jeg en mistanke om aldri stiller sin. Siden hun forstod at broren helt sikkert ikke var oppe vekket hun han og han hadde (heldigvis) ikke noe tid å være sur på, med fem minutter til rådighet er det bare å svinge seg rundt og få gjort det aller nødvendigste. Katastrofe en ble med andre ord unngått. Datteren som da stod opp en halvtime senere enn hun hadde har nok brummet mer på morgenkvisten enn både broren og meg, men hun rakk nå alt hun skulle hun også, bare på litt kortere tid enn hun hadde planlagt.

Min plan var å være ferdig trent da jeg begynte på vekkerunden, slik at jeg når begge hadde reist bare kunne dra ut å jobbe, men sånn ble det ikke i dag. Det ble ingen reprise på gårdagen, men det er fortsatt tidlig, jeg har fortsatt god tid å begynner dagen bare litt senere, enn planlagt.

mandag 23. november 2009

Zove mer

I dag tidlig; jeg var oppe før klokkene ringte! Og hvem vekket meg før disse ekle klokkene, jo, den eldste av mine to håpefulle var oppe før hanen gol i dag og som den gode sønn han er vekket han sin mor omtrent på den tida han tror jeg står opp. Nå har ikke han noen forutsetninger for å vite omtrent når jeg står opp, siden han bestandig er sist oppe her og det sånn at han omtrent akkurat rekker skolebussen, men tanken var god. Og jeg var oppe og våken klokka sju. Våken, det kan jeg takke kjære Roar for, som i går kveld sa natta tidlig, sånn ca rundt midnatt, og siden dagens oppdrag da var utført kunne selv jeg tusle i seng og faktisk sove i nesten sju timer! Bare avbrutt av et ørlite slag i panna av katten klokka fem som ville ut, og bankingen på vinduet tre kvarter senere når katten ville inn har jeg hatt en deilig lang natts søvn. Hvorfor gjør jeg ikke dette hver kveld???

Men, siden det nå er noen timer til jeg skal på jobb og siden jeg faktisk ble nødt om å ta noen piller for ryggen etter å ha sortert skittentøy så tror jeg at jeg skal sove litt mer. Jeg har satt både oppvaskmaskin og vaskemaskin i arbeid og har derfor noe å ta tak i da jeg står opp igjen, enda mer opplagt og forhåpentligvis uten noen smerter i ryggen. Men i mens sover jeg litt til, bare sånn av gammel vane....

fredag 20. november 2009

20.november

Det er ti dager til frøkenen fyller 15 år, det er vinter og det er nesten 10 varmegrader ute. Ja, vel så er det nokså grått og trist ute, og det blåser surt så det er ikke noe stas å være utendørs liksom. Men jeg fortrekker dette tross alt. Jeg trenger heller ikke i dag å legge inn ekstra kjøretid fordi det kan være glatt og dette er mest sannsynlig siste tur ned til den gamle jobben, i hvertfall for å jobbe. Og i dag er det ikke en gang trist å tenke på. Det er bare godt å vite at jeg nå er fri for alle forpliktelser hos min gamle arbeidsgiver. Jeg har sluttet med stil og gjort meg fortjent til attesten jeg fikk.

onsdag 18. november 2009

Mat

Seks, avbrutte timers søvn er over, Mons har kommet inn, og han har gått i løpet av disse seks timene og dermed kjennes det ut som jeg har sovet max tre timer. Men jeg er oppe og etterhvert også våken. Mons er inne igjen og jeg er klar for å dra på jobb. Jeg har til og med husket mat!!! Ikke spise da, den feilen gjør jeg ikke igjen, spiste frokost her en dag tidligere og da var jeg sulten hele tiden resten av den dagen, så her får jeg ha maten i boks og spise etterhvert. Det er en av de tingene jeg må lære meg å huske dette, borte fra dagligvarebransjen er jeg også borte fra den enkle tilgangen på noe å putte i munnen når sulten kom som kastet på meg, da ofte i form av snop i en eller annen form, noe som igjen resulterte at da jeg kom til matpausen var jeg ikke lenger så sulten og spiste noe mat på ren skjær trass før måltidet ble avsluttet med enda mer snop.

Men nå, nå er maten i boks! Bokstavelig talt.

tirsdag 17. november 2009

Barnetroen

I går kveld, eller i natt, da jeg hadde lagt meg ble jeg som så mange ganger før ligge å tenke igjennom dagen før jeg kjente søvnen kom snikende. Jeg tenkte på gjensynet med arbeidsplassen min en uke etter at jeg sluttet og attesten jeg fikk derfra. Og jeg tenkte på forglemmelsen av innbetaling for russeutstyr til sønnen min, og om jeg burde mast mer, jeg tenkte på hemmeligheten min, julegaver, ungene og kjæresten min. Og som alltid sendte jeg en godnatthilsen til faren min der han er. I det jeg la meg til rette for å sove falt det en sang ned i hodet på meg. Sangen vi, de to eldste søstrene mine og jeg, sang på senga før vi sovnet da vi var små, og som jeg en tid sang sammen med mine unger før de skulle sove. "Kjære Gud jeg har det godt" kom liksom av seg sjøl. Uten at jeg tenkte på det eller noe. Og den ville liksom ikke stoppe før de nvar ferdig, selv det som jeg tror søstrene mine og jeg slengte på til slutt var med.
Men jeg har det bra, og selv om jeg i dag ikke tror at det er nevnte person som styrer så kanskje det er greit å kunne takke noen?

Våknet ikke i dag og var nyreligiøs, sangen var vel egentlig glemt, kom bare på den igjen nå da jeg satte meg her, etter å ha betalt russepakken til sønnen, etter en telefon til de som solgte pakken, noen dager for sent, men forhåpentligvis "tidsnok" allikevel. Vi krysser fingre for det!

mandag 16. november 2009

Jeg har en hemmelighet!

Jeg har en hemmelighet, i dag har jeg hatt et lite raid med hemmelighetene mine. For det er tre som skal gledes, de tre som står meg aller nærmest skal overraskes. Så hva overraskelsen går ut på kan jeg ikke si her, et par av mottagerne vet jeg leser bloggen min.Så inntil videre forblir det en hemmelighet. Og jeg elsker det!

For ungene er det ikke nytt, men de aner ingenting, hva Roar angår kan jeg ikke si om han har opplevd det før, kan jo ikke spørre han om det uten at jeg samtidig røper hemmeligheten min så jeg får vente å se. Jeg har i hvertfall drømt om å kunne gjøre dette for en mann, og Roar er mannen som jeg tror vil sette pris på overraskelsen. Så nå smører jeg med tålmodighet og ser fram til dagen da jeg kan overrekke hemmeligheten til mine tre kjære.

søndag 15. november 2009

Julesanger


Joda, skal jeg pakke gaver må jeg ha kongerøkelse og julemusikk, det er ikke sånn at julestemningen kommer snikende så veldig da eller nå i midten av november, men siden jeg er veldig tidlig ute med innpakkingen må jeg jo prøve. Så jeg har børstet støv av julemappen min på ITunes og spiller nå julesanger jeg faktisk selv har lagt inn, sanger som får meg til å tenke på jul og kan gi meg julestemning. Et variert innhold, fra Deilig er jorden til Støveldans, via Putti Plutti Pott, men innimellom der har det sneket seg inn en sang som jeg ikke forstår er der. Som jeg ikke kan skjønne at jeg i min villeste fantasi har lagt inn og tenkt at den er fin, for det synes jeg nemlig ikke. Langt derifra og som ivrig p4lytter er jeg lei hele sangen fra begynnelsen av desember og gnålet om tidenes julesang, da jeg i tillegg tydeligvis ikke deler entusiasmen med hele norges befolkning for denne sangen forstår jeg ikke at den i det hele tatt har havnet på min pc, og enda mindre i min julemappe på ITunes. Jeg er lei for det, Chris Rea, ingenting galt med deg, du forsvinner nok fra min julespilleliste, for Driving Home for Christmas er bare en helt grusom julesang, den er irriterende, og den gir meg alldeles ikke julestemning og stjerner i blikket.

fredag 13. november 2009

Date

Jeg skal på date med kjæresten min igjen! :) I morgen, etter jobb skal vi kjøre i møte med hverandre og treffes, og jeg gleder meg like mye nå som første gang jeg traff han. Den gangen jeg satt hjemme hos min mor og telte ned timer og skiftet et x antall ganger før klokka ble så mye at jeg kunne dra å treffe han. Med sommerfugler i magen og høye forventninger.

Sommerfuglene er der ennå, som de er når det drar seg mot helg og vi snart skal være sammen igjen. Denne helgen er første på lenge vi ikke skal være sammen sammen, med min nye jobbsituasjon og dermed jobbing hele denne helgen blir det litt mer vrient å kombinere, derfor denne daten i morgen. Jeg får noen timer med kjæresten min og selv om det ikke er optimalt så er det bedre enn ingenting, smuler er også brød. Så får en leve på disse smulene fram til neste helg.

torsdag 12. november 2009

Torsdagsmiddag :)

Hva er så spesielt med det liksom? Men for meg er det det. Dette er første torsdag på over et år at jeg har kunnet lage middag til mine to håpefulle. Slutt på pølser, ferdigpizza og fiskepinner på torsdager....eller....kanskje ikke helt slutt. Jeg har vel kveldsvakt en og annen torsdag nå også, men ikke hver torsdag, og heller ikke hver mandag kveld lenger, så heretter kan jeg diske opp med middagsmat til sultne unger på de fleste av mandagene og de fleste torsdagene. Og for en god følelse, og selv om det ikke er de helt store kokkekunnskapene som er tatt i bruk i dag så er det noe begge to liker eller alle tre faktisk, og det er mor som har lagd den. Jeg rett og slett er veldig glad for min nye tilværelse.

onsdag 11. november 2009

Alt ordner seg

I går, min aller første offisielle dag i den nye jobben, dagen da jeg skulle ha min aller første vakt aleine, skulle være en gladdag. Men sånn ble det ikke, en telefon til nav tok gleden fra meg da jeg skjønte at min tidligere stillingsprosent var for lav og min nåværende for høy til at jeg hadde krav på dagpenger. Min lille buffer da jeg ble tvunget til å skifte jobb på grunn av helsen og var så heldig å få en jobb som er midt i blinken, men dessverre bare 50%. Det var da jeg tenkte at jeg kanskje burde gått til jeg ikke orket noe som helst mer og i det minste fått sykepenger.Det var da jeg angret på jobbskiftet og det var da jeg så for meg regningsbunken vokse seg kjempehøy.
Jeg rett og slett fortvilte, men dro på jobb, med hodet fullt av ideer om måter jeg kunne tjene de ekstra kronene som vi faktisk trenger hver eneste måned. Om hvordan jeg kunne be om å få redusert stillingen jeg har fått på papiret for å komme innenfor den magiske grensen hos aetat, jo, jeg rakk å tenke masse. Rakk sågår -uten hell vel og merke fordi det var for langt på dag- og ta en telefon til nærmeste skole for å melde meg som vikar. Har vært det før, så hvorfor ikke igjen?

På jobb, jeg storkoste meg, og lot tankene på penger ligge,(det er jo jo faktisk sånn at det er pengene vi lever av), jeg kunne ikke la det ødelegge min første arbeidsdag, rett og slett, men i bilen på vei hjem fortsatte "tankejakten på penger". Men du så deilig hjemveien egentlig er, nå har jeg bare halvparten av tidligere arbeidsvei, jeg er faktisk hjemme to timer før enn på kveldsvaktene den gang. Det er verdt et par tusen det og, i bensin, ikke minst.

Jeg har heldigvis et ben til å stå på, de siste ni årene har jeg jobbet som frilansjournalist i mer eller mindre grad, og selv om jeg det siste året har jobbet lite så er jeg fortsatt en del av gamet, og har stadig fått telefoner om jobber jeg har takket nei til. Ikke har behovet vært der og ikke har jeg hatt tid. Da jeg la meg i går hadde jeg forkastet alle tidligere planer inntil videre, jeg la meg med tanken på at avisa skulle bli redningen (igjen, som den har vært før da vi en periode levde av det jeg tjente). Og nå har jeg tre jobber klare! Tre ekstra jobber på en uke er det jeg trenger for å komme opp i mot det jeg er vant med å tjene, alt over blir bonus.

Nå høres høyfrekvent lyd fra kjøkkenet, to ladere med kamerabatterier står og lader om kapp. Notatblokk er lagt fram, ferdig med stikkord til dagens sak og jeg har igjen fått troen på at jeg har gjort et klokt valg hva bytte av jobb angår.

Jeg må atter en gang takke Roar som støtter meg 100%, uten hans sindige innflytelse hadde jeg nok ikke vært like optimist!

søndag 8. november 2009

En hyllest til min kjæreste

I dag mangler det en dag på at vi har vært sammen i et halvt år. Et halvt år fyllt av gode stunder, vennskap, og masse kjærlighet. Sammen med Roar føler jeg meg hel og det for aller, aller første gang i mitt liv. Han gjør meg til et bedre menneske, tror jeg, og hans kjærlighet til meg gjør meg sterk. Jeg har vokst på dette halve året.

Nå forstår jeg hvorfor min mor alltid vil gå å legge seg når vi ungene har vært hjemme og reiser igjen, jeg har det på samme måte med Roar, det blir så tomt, og savnet er der med det samme bilen hans har forlatt gårdsplassen og jeg vet at det er nesten en uke til neste gang vi treffes.

Fredag fikk jeg en gave for å ha holdt ut med han et halvt år, akkurat som det har vært noe vanskelig. Han er den flotteste mannen jeg har møtt og jeg er stolt og glad for at han valgte meg også!



Jeg ser stadig fram til fortsettelsen og gleder meg over hver dag med deg, om vi er sammen eller om vi må greie oss med telefon eller nett.

Jeg elsker deg, Roar!

fredag 6. november 2009

Vemodig

En epoke er over, en ny begynner. I dag sier jeg takk og farvel til daglivarebransjen for å gå over i helsevesenet. Jeg føler meg fortsatt veldig heldig som fikk den jobben jeg skal begynne i og gleder meg til å ta fatt.

Men først skal jeg si farvel til arbeidsplassen min og de kollegaene som måtte befinne seg på jobb i dag, og det er faktisk litt trist å tenke på. Selve jobben skal jeg nok fint greie meg uten, den siste uka har ikke motivasjonen vært på topp, og i går kveld måtte jeg i tillegg gi fra meg ansvaret til etterkommeren min, og dermed kom jeg selv inn i en rolle jeg aldri har hatt der jeg er nå.

Det begynte for fem år siden med Lidl, en tid jeg aldri ville vært foruten, det var beintøft og konkurransen mellom oss Manpowervikarene var hard, alle ville ha jobb. Og jeg ble med å trakk et av de lengste stråene. Med tiden forsvant det noen som ble erstattet av andre. Selv gikk jeg fra en butikk til en annen og skjønte at det var sjakktrekk da min første butikk ble nedlagt like etter. Dermed kom mange av mine kollegaer etter meg og fellesskapet kunne fortsette. I fjor kastet derimot Lidl inn håndkle og vi fikk tilbud om jobb i nåværende kjede. Etterhvert forsvant den ene etter den andre og nå er det ikke mange igjen av oss. Men en har ettersom nye kollegaer har kommet til funnet igjen noe av det samme, selv om fellesnevneren fra tidligere var borte.

Men nå er det slutt, og selv om jeg ser fram til å begynne med noe helt annet så gruer jeg meg skrekkelig til i kveld, når skiftet mitt er over og jeg skal dra derfra som ansatt for siste gang.

Bloggarkiv