tirsdag 25. februar 2014

Lyskestrekk?

Jeg driver og leser meg opp på lyskestrekk. Siden jeg ikke er fotballspiller så er det nok ikke noe akutt lyskestrekk jeg har. Det er noe som har kommet snikende, over tid, og først kjente jeg det bare når jeg gikk eller gjorde noen vridninger i jobbsammenheng. Det var aldri vondt når jeg løp. Så det har vært lett å ignorere smerten, og tenke at det sikkert går over.

Nå er jeg imidlertid ikke lenger så sikker på at dette er noe som går over av seg selv. Nå har det begynt å gjøre vondt også når jeg løper,  sammen med smerter nedover på utsiden av hoftespissen. Siden jeg også merker at prolapsen i ryggen  har våknet til liv, er nå høyre side fra hofta og ned et kapittel for seg selv. Et svært dårlig kapittel også.
Og jeg kan dessverre ikke lenger ignorere når jeg er ute og løper, selv om det ikke er like ubehagelig og vondt på hele turen, bare nesten..

Men aller verst er det altså når jeg står og rører meg på jobb. Jeg tror også at det kan ha kommet når jeg hopper av den barkrakklignende stolen jeg sitter på på jobb omtrent tohundre ganger i løpet av en vakt. (Jeg gjør nemlig en slags vridning på underkroppen når jeg hopper ned....) Derfor håper jeg at det er mulig å roe det hele ned uten løpestopp, for er det noe jeg virkelig ikke har lyst til så er det å slutte og løpe!!

La gå, jeg skal legge inn en løpefri dag i morgen, men jeg får helt angst av å tenke på at jeg ikke skal få innfridd mitt #løpeløfte for 2014... Jeg blir svett bare av og tenke på at jeg ikke skal få løpt, og jeg tror jeg fort kan bli ganske grinete om jeg ikke får tilbakelagt mine ukentlige kilometere.

Finnes det noen hokuspokusløsning for lyskestrekk som gjør treningsavbrekket mitt så kortvarig som mulig?
Setter stor pris på råd og tips, så lenge de ikke går på å slutte og løpe helt.


Alt jeg vil er jo å løpe:


Har forsøkt å bruke denne, men uten særlig hell:


mandag 24. februar 2014

Det skal bli godt

- å få datteren hjem nå. Selv om hun ikke bor hjemme fortiden så er det nå noe med å få henne hjem til Norge. Og hjem på vinterferie. Hjem til mor.

I snart tre uker har hun og reiselivsklassen hun går i vært i Østen. Via facebook har vi hjemmeværende fått daglige oppdateringer og innblikk i turen. En tur som for det meste har bestått av opplevelser mer enn turisme.

Jeg har forstått at turen har gjort inntrykk på Lille Prinsesse, og at hun gjerne tar deler av reisen igjen.
Kanskje hun kan bli med som min reiseleder ved høvelig anledning?

Nå går turen mot slutten, og jeg skal hente henne på Gardermoen tidlig torsdagsmorgen. Og så skal hun være her på Østlandet en uke før hun skal tilbake til skolen.

Jeg kjenner jeg gleder meg. :)

torsdag 20. februar 2014

Heklekjøret

Så falt også jeg for fristelsen, OLlua er jo så kul, så jeg måtte bare prøve, jeg også. For et par år siden heklet jeg faktisk noen lignende luer, i offwhite, som ingen ville bruke.... Men nå eksploderer det med heklede luer i lyseblått og rødt, og jeg kaster meg på heklekjøret. Trodde jeg...For det er visst ikke med hekling som med sykling. At man kan det når man har lært det. Jeg kan luftmasker og kjedemasker, og staver.... Etter innføring på instagram er jeg nå i gang igjen, etter og ha tatt opp igjen påbegynt arbeide fire ganger... Venter nå på et lite svar som kan fortelle meg om det jeg driver med nå er riktig...

Og det var det visst ikke...Jaja...rekker opp og setter i gang igjen, jeg så blir det kanskje OLlue før OL er slutt.
Takk @edelirosa for god hjelp, igjen!


mandag 17. februar 2014

Nytt vaffeljern

Endelig kom jeg over dobbelt vaffeljern til en så billig penge at jeg ville bruke penger på det. På Europris sist uke be de solgt for 149 kroner. Akkurat passe, tenker jeg.

Jeg vet at man ofte får det man betaler for, og det har jeg straks tenkt å finne ut av, om det stemmer på billige vaffeljern.
Rømme og syltetøy er innkjøpt, shit, glemt brunost, men som sagt, det er jo mest for å teste i dag.


Jukset litt på oppskriften.
Vaffelpressa i gang.




Litt tregt, så tålmodigheten holdt ikke til mørke vafler.
Kveldskosen sin det.

Og ta stilling til..

Det er hele tiden nye ting og ta stilling til.

Skal jeg gjøre sånn eller sånn. Skal jeg velge det eller det?

Nå er det den Liverpoolturen som nærmer seg med stormskritt som har fått meg til å tenke på et valg jeg må ta. Strengt tatt bare en bagatell, men allikevel...Og noen ganger er det godt å ha sånne små bekymringer, som ikke setter grå hår i hodet på en og som ikke tar nattesøvnen fra en. Tenk om alle ting jeg skal ta stilling til hadde vært så enkelt som dette her. :)

Om 39 dager er jeg i Liverpool, fotballens mekka, på tidenes første jentesupportertur arrangert at supporterklubben.

Jeg vet jeg skal på kamp, og jeg vet at det er ordnet med mye spennende for oss omlag 40 damene som skal være med på denne turen. Ny, rød kjole er f.eks innkjøpt til formålet, og selv om jeg i helga fikk litt angst for at den kanskje ikke var helt rød, mer orange, så har jeg tatt et valg og bestemt meg for at den er rød og den duger.

Jeg vet at jeg skal kjøpe matkopp til Mons i supporterbutikken, jeg vet at jeg skal kjøpe meg en ring på samme sted. Og så skal jeg selvfølgelig ha en drakt. Spørsmålet er derfor, skal jeg velge hjemmedrakt, eller bortedrakt? Og hvilke spille bør jeg velge på ryggen?

Jeg har lurt litt på en av disse to; nummer 37 Skrtel, eller nummer 5, Agger?
Bildet er lånt: http://live4liverpool.com/
                                                                                  

fredag 14. februar 2014

Snakk om nedtur

Tirsdagkveld, etter jobb bråvåknet husmorgenet mitt. Jeg fikk lyst til å lage noen boller jeg hadde sett oppskrift på. Reagerte litt på at det skulle være 100 gram gjær, (1,5 kilo mel), men det var det som stod så da ble det sånn.
40 boller, 34 med smil i midten, de resterende seks med rosiner. (jeg hadde spist litt for mange smil underveis til at det rakk til alle :( )

Ute av ovnen så var de, om jeg kan si det selv, kjempegode, morgenen etter var bollene forvandlet til noe sånn like før stein. Harde, men med smilbiten i midten noe å se fram til allikevel. Den som venter på noe godt osv....  Bare passe på å spise rundt først, som en gjør på skolebrød for å spare det beste til slutt...

Jeg har vel opplevd at hjemmebakte boller har forsvunnet fortere enn disse her, nå har det vært mulig å ha med boller på jobb i tre dager og enda er det flere igjen... Skuffelsen da jeg i dag tok bolle nummer to var derfor stor. Nøysomt inn mot midten og den ventende smilbiten...trodde jeg... for så og oppdage at dette var en av de seks med rosiner....og finne en -1- ussel rosin i hele bollen!! Snakk om nedtur.

Steinhard bolle med overraskelse i midten, sjokolade eller rosin?



onsdag 12. februar 2014

Idiotkjøring på vinterføre

I dagens VG kan man lese at 32% flere blir skadet i vintertrafikken enn ellers i året. Og som UPsjefen påpeker virker det som om kjørerådene går inn det ene øret og ut det andre.

Ja, for de aller fleste er det nok sånn, jeg følger mine egne kjøreråd, eller sunne fornuft om du vil. Og det er og ikke stole på noen andre enn meg selv, tilpasse farten etter føret, for å være føre var, holde avstand og ikke ta noen unødvendige sjanser. Dermed unngår jeg de farligste situasjonene. 

Men jeg merker at jeg og andre, som faktisk følger kjørerådene, om det er UPsjefens eller sin egen sunne fornuft, vi blir mektig upopulære. 

Jeg forsøker hele tiden og passe på så jeg ikke får biler bak meg, kjører inn på busslommer og slipper forbi, for å unngå farlige forbikjøringer som jeg vet vil komme om jeg ikke hjelper til. Så jeg svinger til side til det kjedsommelige. Og kan ikke unngå og få med meg at dersom det er litt mer enn en halvkilometer mellom busslommene eller muligheten til å stanse for å få sluppet noen  forbi så begynner bilen bak og  presse på. Nesten opp på støtfangeren din. Er det mørkt er det svært mange som velger og gi deg fulltlys som blender en såpass at en faktisk risikerer å kjøre forbi et potensielt stoppested, eller så bruker de hornet for å få deg til å skjønne at du er en pest og en plage. 
Det nyeste er å oppdatere status på facebook har jeg sett. "Kan vedkommende som kjører en f.eks blå Volvo der og der vennligst parkere og gi fra seg lappen, den har ikke noe på veien å gjøre" osv. Ikke at jeg skjønner at det og oppdatere status på hålka når en sitter bak rattet er så smart eller lovlig, men det blir gjort.

Tallenes tale er klar:
Andelen skadde kvinnelige sjåfører har økt med 43%.
Sjåfører mellom 21 og 50 har størst personskade i møteulykker.
Jeg representerer begge disse kategoriene, og føler meg ikke truffet, bank i bordet.


Bildet er lånt hos: http://www.goodyear.eu/



mandag 10. februar 2014

Joggesko -igjen

Jeg har god tid på jobben om dagen, (jmfr. siste innlegg, OLtid) og folket glimrer med sitt fravær. Derfor bestemte jeg meg for å bruke tiden til noe "fornuftig", litt sånn føre var...
.
Vår og sommer er for meg som hater type "damesko" et stort problem. Nå nærmer våren seg med stormskritt og jeg tenkte at jeg skulle ta en titt på årets trender for å se om det i år finnes noe som jeg også kan bruke, uten å føle at jeg blir damete av den grunn...

Det finnes mange kule støvletter, det er greit, men ikke praktisk når temperaturen stiger og det blir varmere i været. Altså ikke et alternativ til sommersko som jeg tenker det.

Dessverre ser det ut som om det blir nok en sommer med joggesko, sandaler, adiletter eller barbeint, for det var visst ikke så mye som appellerte til meg i år heller. :(

Ble kjøpt som en reserveløpesko, men endte opp som en hverdagsko.

søndag 9. februar 2014

OL tid

Det er OL og det er stillere enn noensinne på jobb. Men det gir også meg en sjanse til å få med meg noen av øvelsene, for det virker som om folk er opptatt av akkurat de samme øvelsene som meg. Merkelig, eller kanskje ikke? Man er norsk så det holder når det gjelder og grenene der vi, ja, det er jo vi, ikke sant kan hevde oss er det viktig å få med seg.

Jeg har ikke turt å våge meg på noen medaljetips, men etter første øvelses dag så ser det jo lovende ut, og dag to har begynt bra den og, nå er det snart innspurt på 30 kilometeren, så jeg sier bare på gjensyn, og lykke til!!

torsdag 6. februar 2014

Kan jeg leve uten?

Jeg er så fascinert av denne fitbit flexsaken, men synes kanskje den er en smule dyr. Jeg har jo pulsklokke, og endomondo liksom og lurer på om denne fitbiten kanskje bare er jåleri, eller om det faktisk er et supplement til de duppedittene jeg allerede har?
Er det noen som har erfaring med dette armbåndet og som vil anbefale meg å bruke nesten en tusenlapp for å få et bånd som kan fortelle meg hvor dårlig jeg sover om natten,(jeg vet jeg sover dårlig, men kanskje jeg sover bedre enn jeg trur?) hvor mange skritt jeg tar i løpet av en dag, hvor mange kalorier jeg får i meg osv.
Og dersom noen anbefaler meg å kjøpe denne, hvorfor bør jeg? Og hvor er det billigst/smartest å handle?
Vil bli kjempeglad for hjelp!!

Bildet er lånt hos ebay.com

onsdag 5. februar 2014

Karma 2

Jeg var innom karma i gårsdagens blogginnlegg. Du hører veldig mange si; - det er karma. Jeg også sier det, og tror på at det er sånn det er. I går tenker jeg at jeg fikk et bevis :)

Karma, sånn jeg mener det er, "du får det du gir" stammer fra buddhismen. (Forekommer også i hinduismen, men der vil karma først gi tilbake i ditt neste liv).

Derfor tenker jeg at å leve etter regelen; Vær mot andre slik du vil andre skal være mot deg, må være en grei leveregel, uavhengig av om man tolker karma etter hinduismen eller buddhismen. For hvem ønsker egentlig å være slem for å få enda mer slemt tilbake i overskuelig framtid, eller hvem ønsker å vite at i neste liv vil jeg måtte lide for alle fæle ting jeg gjorde mot andre i dette livet? Ettersom jeg har forstått er det aldri for sent å endre seg for å være sikret mot dårlig karma. :)

Som sagt, jeg tror på det mer nære, altså den buddhistiske betydningen av ordet karma. Om det finnes et liv etter døden som åpner for rom for den hinduistiske tolkningen skal jeg ikke begi meg inn på her.
Men så tenker jeg at i den kristendommen jeg tilhører, uten å være nevneverdig kristen, der har vi de ti bud. Om man er kristen eller ikke så tenker jeg at vi kommer langt om vi faktisk følger disse ti relativt enkle budene.

Eller reglene fra barnelærdommen. Huske å si takk,være høflig (mot eldre), ikke stjele, ikke lyve osv.
Hvis man greier å leve etter barnelærdommen så trenger man ikke frykte for karma, enten det er sånn eller slik. Er du alltid snill, vil du oppleve snillhet tilbake, tenker du positive tanker vil det positive gro,  lyver du får du enda mer løgn tilbake stjeler du vil du kanskje oppleve at noen stjeler enda mer fra deg, osv. Jeg kunne sikkert fortsatt i det uendelige, men velger å avslutte det her nå.

Tar gjerne i mot tilbakemeldinger fra noen med andre synspunkter, eller erfaringer der en har merket karma.

Bildet er lånt hos; http://blog.fuzzfind.com/


tirsdag 4. februar 2014

Karma?

Lørdag stakk en av med lottopremie kjøpt her jeg jobber, nesten 3 millioner faktisk, og det viste seg at jeg hadde solgt lottokupongen. Om jeg ikke var like glad som vinneren så var det ikke langt i fra tror jeg. Endelig skulle vi få diplom inn i kiosken her, etter at jeg begynte å jobbe her i mai i fjor har det vært dårlig med store gevinster. Så kundene har ventet og jeg har ventet og håpet for alle som har levert her hos meg/oss.

En femukers lottokupong skulle bli noens lykke, også min og jeg utbasunerte at jeg med glede skulle gå med t skjorte fra Norsk Tipping som sa vi hadde fått en ny lottomillionær. I dag var pakken med diplom, gensere og annet reklamemateriell ankommet og jeg dro på meg tskjorta før jeg skulle begynne å jobbe. Litt tidlig ute var jeg også så jammen rakk jeg ikke to bingospill sjøl også før jobb.





Man spiller og håper en skal vinne, men en trur egentlig ikke på det, så når jeg kun ladet på siste spill jeg rakk før jeg skulle begynne trudde jeg jo egentlig ikke at jeg skulle vinne. Superjack var på 6000 på 53 tall, jeg kjøpte en ti- og en 20 kroners bong på skjerm og bare svimet rundt. På femte raden så jeg i øyekroken at brettet mitt var veldig rødt og forstod jo at jeg hadde vunnet, men ikke at det fortsatt var innenfor 53 tall og på den lilla bongen skjønte jeg ikke med en gang. Gleden, overraskelsen, jubelen, pulsen, ansiktsfargen, det meste kom på brøkdelen av et sekund da jeg forstod jeg hadde vunnet 12000. Og for meg så er det MASSE penger, penger jeg ikke hadde regnet med, penger som egentlig kom veldig beleilig.



Svært mange fikk med seg gledesutbruddet mitt her i lokalet og jeg har fått en lapp, som en slags motlapp til framsida på tskjorten  på ryggen. Snekret sammen av eieren her og karene i sportsbutikken ved siden av:

Jeg tror det er karma, det du gir, det får du tilbake, min glede over å ha gledet en lottovinner ble belønnet med 12 000 klingende mynt!

lørdag 1. februar 2014

Hva har vi lært i dag?

I dag fikk min franskmann skikkelig sleng. Til alt hell var vi alene på veien når dette skjedde, om det var Guds under eller hvem det var sitt vites ikke, men at det var et under, det er jeg sikker på!
Junior kjørte, fordi mor kjørte litt for sakte etter hans mening. Vi hadde byttet en god stund tidligere og jo, det gikk nok fortere enn om jeg hadde sittet bak rattet. Men så plutselig, kom slengen, først en som junior rettet opp, så neste, som ikke var til å rette opp, vi snurret rundt i veibanen og havnet i snøfonna, med snuta samme vei som vi kom fra. Der stod vi godt. Hjertet dunket og kvalmen var farlig nær, ikke kom jeg meg ut på min side heller, for det var tettpakket rundt bilen. På med varselblinkene. Og ut på førersiden. Vi byttet på å prøve å dytte. Junior dyttet og jeg kjørte, jeg dyttet og han kjørte, uten å få rikket bilen så mye som en millimeter.


Til alt hell stod vi i grøfta inntil en gård, og på gårder finnes traktorer, ikke sant? Sikkert på denne også, men siden ingen var hjemme så fikk vi ikke svar på det. Biler kjørte forbi og tenkte sikkert at det var to der så da trenger de nok ikke hjelp, så jeg innså at jeg måtte få stanset noen. Til alt hell var første bil som kom en sånn type van, stor sak, og sikkert mer enn sterk nok til å få Peugeot opp på veien igjen. Bilen stanset den, etter og ha stått på fire stive hjul i mange metere, og virket vel ikke helt fornøyd med å bli stoppet slik, han forklarte at clutchen var ødelagt, og for å få brukt den måtte han stå stille. Jeg beklaget så mye og sa jeg forstod at det kanskje ikke var så lett å få dratt oss opp da. Men mannen var en hjelpsom kar og fikk rygget bak oss, hentet slepetau og hektet på, og vips så var vi tilbake på veien! :) Jeg takket og let vel og vi fortsatte ferden mot Sverige. Både junior og jeg ble enige om at slepetau, spade og votter kan være kjekt å ha i bilen. I dag manglet vi alle disse tre tingene, så godt var det at hjelperen vår hadde tau. I ettertid kom jeg på en ting vi glemte når vi gikk ut av bilen, denne gule refleksvesen skulle selvfølgelig vært på når vi holdt på ute der og stanset andre biler, men man kan ikke huske på alt heller...
Hadde ikke kjørt langt når jeg syntes bilen oppførte ser rart, det ristet og dirret i rattet. Snø, masse snø på alle åpne steder under bilen var nok grunnen. Fikk vekk det meste og fortsatte, men da begynte franskmannen og nærme seg kokepunktet, tiltross for kalddusjen den hadde fått så ble det tydeligvis varmere og varmere, vi nærmet oss parkeringshuset under senteret da STOP lyste opp i panelet! Man trenger faktisk ikke å følge med på temperaturmåleren har jeg faktisk lært i dag, selv om det kanskje er en fordel?
Vi stoppet ed en gang vi kom innenfor porten, og fikk slått og pirket ut enda mer snø, i grillen, i vifta foran og i motorrommet. Nok til at bilen kunne parkeres på folkevis i varmt parkeringshus som forhåpentligvis ville smelte resten mens vi handlet.
To timer gjorde mye, men ikke nok, og etterhvert oppdaget jeg enda en vifte foran, bak grillen som også hadde mye snø. Da gikk resten av veien hjem greit, ikke mer nesten koking, bare glatte veier, men nå med utstyret i orden:
Slepetau og spade innkjøpt!


Så hva har jeg lært i dag? Jo, en: ha på refleksvest når uhellet er ute, jeg tror det er enklere å få hjelp da, to; at bilen faktisk sier fra når temperaturen blir for høy!

Fredagkveld

Jeg har fri, snøen laver ned og jeg er trøtt som en dupp, men det er fredag og ukas beste dag, så jeg tviholder på øyeblikket. Jeg er nyklippet og kjempefornøyd, og gleder meg til frisørtimen på torsdag da jeg skal teste et middel som kan få vekk hverven min for noen måneder. Jeg skylder all ergrelse over hverven og teste det vidundermiddelet som visstnok nesten er for godt til å være sant.

Jeg har store planer for helgen, aksjon opprydning i klesskap starter i morgen. Undertøysseksjonen spesielt, trenger et dypdykk, og bli ryddet med hard hånd. Jeg begynte så vidt, fristelsen på å være lat ble for stor, jeg endte opp på sofaen med beina på bordet. Men i morgen, da skal jeg. Lover! Men kanskje ikke før etter at jeg har måket vekk litt snø her ute. Det ble litt av det som har lavet ned tilslutt
:(

En løpetur skal jeg også få til i morgen, og sikkert en svensketur, Mons trenger mer mat og jeg får kjøpe det jeg vet han liker, og det har de bare i Sverige. På søndag håper jeg på en skitur og så er den helga forbi tenker jeg.

Det er vel det som gjør fredagen så god, planene er så store og det føles som man har et hav av tid foran seg, og akkurat de følelsen, den er faktisk innmari god, og jeg ser jo nå at fredag har gått over i lørdag, men pytt sann!

God helg!


What A Week!Thank God Its Friday!
Friday | Forward this Picture
Bildet er lånt herfra: http://www.desiglitters.com/

Bloggarkiv