Ikke min dag

Jeg kjenner at gårsdagens uvær har gjort meg litt sur. Såret på neseryggen verker, og ser nok ut som jeg har fått juling, og det har jeg jo på en måte også, av søppeldunklokket. Hvordan i all verden er det mulig å lage så talentløse, lette søppeldunker, er min tanke. Hvorfor kunne ikke jeg fått en som naboen har, som ikke detter over ende for det minste lille vindpust? Ja, ja, da jeg dro i dag så jeg begge dunkene mine igjen ligge og jeg tenkte at der ligger de godt.

De tre 2,5 meter lange vannbrettene som lå foran garasjen ( i et mønster nesten) byttes gjerne mot en plate til drivhuset, jeg fikk reddet en som jeg forstod kom til å dra avgårde, men da var nok allerede to sidevegger borte. I min forbannelse over søppelkasseangrepet så jeg ikke dette før i dag. En plate var søkkborte, den andre har kilt seg fast i nettet på det veltede fotballmålet og der får den stå også, inntil videre. Og jeg som fant løsningen på problemet i natt, bare at løsningen kom litt for sent. Kjenner at drivhuset har voldt meg mer plager enn gleder og det skal vurderes om jeg kan ha noe drivhus ute på forblåste Langstranda. Er jo ikke helt ufarlig når det kommer sånne plater i lufta heller. Og for ikke å tenke på de brettene som må ha kommet luftveien. Godt ingen av oss tilfeldigvis var der da, eller bilene.

Internettet virker selvfølgelig heller ikke der hjemme nå, det er visst en sikring som hadde gått, men jeg kjenner at jeg stoler ikke helt på at det er nett når jeg kommer hjem en gang i kveld.

Og det var jo ikke bare eksremvind i går, det kom snø, nok snø til å lage glatte veier der vi sør i kommunen får jord på veien, brun jord som ligger midt i kjørebanen, hele veien fra Hemnes til Bjørkelangen når en kommer Nyveien. På Bjørkelangen hadde de fått grus, sikkert varm også, som fester seg.

Men her er jeg, jeg har nå pinglekjørt på to forskjellige fører allerede denne vinteren, i går hjem fra jobb i snøfokk, i dag på is, med brun jord i midten av veien.

Jeg sier som a Gjertrud Sand: Vi får håp at det bli likar i morra.

Forskjellen

En vei, (riksvei 115), to kommuner - to fylker.

Med gårsdagens snøfall kommer forskjellene mellom kommunene eller er det fylkene, tydelig fram igjen. Jeg må bare innse at jeg rett og slett bor i feil kommune, en kan ikke bare si at jeg har bosatt meg i utkantkommune, for det er da visserligen Trøgstad kommune også, den jeg kjører inn i da jeg kommer over i nytt fylke.

La gå, i dag var det smal vintervei på Akershussiden, med snø og sikkert helt greit å kjøre, men jeg greier ikke helt å glede meg over det når jeg opplever forskjellen så veldig sterkt når jeg kommer meg over til Østfold. Der hadde de etter å ha brøytet i går også saltet, så veien så omtrent ut som på sommeren :) og det er jo så godt å komme til disse saltede veiene. Om jeg ikke akkurat blir King of the Road så blir jeg i det minste litt tøffere og mindre plagsom for andre.

Vinteren får vi ikke gjort noe med, men jeg mener bestemt at det bør legges mer penger i vedlikeholdet av vinterveiene, og jeg kommer sikkert til å gjenta meg selv her til det kjedsommelige. Dog satser jeg på at dette var den siste på denne siden av vinteren. Vi er jo allerede langt ut i januar og det er da ikke så mye igjen av vinteren :)