Juleforberedelsene

De som kjenner meg vil nok beskrive meg som litt over middels julete, allefall med tanke på at jeg er tidlig ute med jula.

1. desember er julegardiner, snømenn, nisser, duker og nissehus på plass. Røkelsesbrenner i alle oppholdsrom. Og kalendergavene til "ungene" har vært klare en god stund.

Julegavene er også i boks og blir pakket inn en koselig desemberkveld med kongerøkelse og julemusikk.

Julekaker, tja vi har satset på julegodteri vi, for de spises opp, men en eller flere kvelder har blitt satt av til dette. Og så har det vært tomt gjerne før jul, bestemorkulene har vi kanskje laget både to og tre ganger.

År etter år, når nyttårsaften er omme er jeg mer enn lei jula og rydder den ut gjerne 1. januar.

Sånn har det vært, men i år endret liksom alt seg. Jeg har pyntet til jul hjemme, gardiner, snømenn, nisser og tre blir det i år også, men tomme kakebokser, og nissehuset står der jeg satte det på nyåret i fjor, sammen med masse annen pynt som ikke vil bli luftet denne jula. For første gang siden jeg ble mamma har det heller ikke vært noen adventskalender til mine håpefulle.

Gavene har vært klare lenge, og jeg har pakket dem inn selv, selv om tanken slo meg at jeg skulle la butikkene gjøre det, men papirene de kunne tilby var ikke fine nok så da tok jeg den jobben, i det minste.

Jeg kommer ikke til å være så mye hjemme denne julen tror jeg, en dag eller to kanskje, jeg er nok sammen med kjæresten min her hos han det meste av tiden, og så feirer vi juleaften med store deler av familien min, en sånn barndommens jul. :) Uten ungene dette året, dessverre, men sånn har det jo vært, annenhvert år.


Bortsett fra julepyntingen har jeg liksom ikke noen egne juletradisjoner når vi kommer til selve høytiden, kanskje denne julen derfor blir som den blir?

Da har jeg vært innom......

I disse juletider ruller reklamen for Pizza Grandiosa over skjermen igjen. Den der Viggo Sandvik prater om at de har vært gjennom ribbe, pinnekjøtt, lutefisk osv og Eldar Vågan forslår en Grandiosa.

Nå har eg vært gjennom helgevasken, nettstedene Nav, finn.no, mailen, instagram, nettbanken, Aftenposten, Facebook, Endomondo, Dagbladet, VG osv osv og vet ikke om det er noe mer å sjekke ut i dag.  Og om det er, så sier jeg meg godt forsynt
.
Nå er jeg lei for i dag og pakker sammen og drar ut og vindusshopper. Eller shopper :) før kveldsvakt. Jeg skal i det minste på jobb i dag, men dette er hverdagen (sammen med noen treningsøkter fordelt utover uka)de dagene jeg ikke har noe jobb, og det er da jeg tenker at jeg kommer til å klikke om jeg ikke snart er tilbake i 100% stilling.

Har ikke gitt opp håpet om ny og full jobb!

Progressive linser

Som nærsynt hele livet ble det trøblete når jeg merket at jeg stadig oftere fikk problemer med å lese på kort hold. Jeg som var blitt lovet som ung, med brilleglass som colabunner, at jeg aldri ville bli langsynt (bare tull) Ikke har synet mitt hverken stabilisert seg eller begynt å gå tilbake heller som det ble sagt da jeg bikket -7 som 13 åring.

Vel, i dag er jeg - 8,5, og blitt langsynt opp på toppen av det hele så da var det å begynne med disse lesebrillene da, som en får kjøpt i de fleste butikker, billige og funker greit, dersom man hadde dem med seg overalt. Men jeg er linsebruker, ikke brillebruker og brillene ble ofte igjen på bordet, eller i veska, eller et annet lurt sted. Og var aldri der når jeg trengte dem, for å lese det både det med liten og stor skrift på kort hold.

Så på siste linsekontroll bestemte jeg meg for å teste ut progressive linser.
De første jeg prøvde så jeg som en hauk (ser de godt?) på kort avstand, men på langt hold slet jeg. Jeg kunne ikke kjøre bil med disse linsene, enda de var behagelig å ha på og justerte synet på kort hold. Dessverre fantes ikke disse linsene i den styrken jeg da måtte opp i, for å beholde synet både på kort og lang avstand og jeg fikk teste ut en annen type. Som var veldig gode den første uka, men etter det fikk jeg svømmende syn og trengte igjen briller når jeg skulle lese bok eller på telefon. I samråd med optiker ble vi enige om at jeg kanskje trengte briller utover dagen og jeg gikk inn på et abonnement på progressive linser...

Nå har jeg gitt opp, de siste to, tre ukene hadde jeg ikke ordentlig syn, hverken på korte eller lange avstander, det har vært tåkete og hverken øyedråper eller blunking har hjulpet. Tilslutt var jeg så sliten av det at jeg ikke orket å bruke disse linsene lenger, så nå er jeg tilbake på rene nærsyntlinser i -8,5 og + 1 briller ved behov. Jeg kan igjen kaste linsene når kvelden kommer og må nok bare innfinne meg med at jeg ikke kan bruke progressive linser. Dessverre.

Dårlig samvittighet - det måtte komme

Jeg skrev om adventskalendere i går, og jeg følger opp i dag...

Helt siden jeg ble mamma for første gang i 1991 har jeg ordnet pakkekalendere til ungene, eller første gang ble vel til jula i 92 da prinsen var litt over et år og forstod litt av det. Da prinsessen ble født, den 30. november i 94, dro jeg hjem dagen etter fra sykehuset bare for å kunne være med på prinsens åpning av første luke. Var vel heller ikke så fristende å bli liggende på sykehuset i julestria heller.
Fra 1995 har to stykk pakkekalendere blitt ordnet med omhu, ofte ferdig sent på natt til den 1. men alle pakkene har vært på plass.

Da jeg for noen år siden fant uåpnede pakker hos prinsen til påske skjønte jeg vel at ungene kanskje var blitt for store for disse små gavene og kommende jul endret jeg konseptet. Pakker på søndagene, litt større og kanskje noe de hadde behov for. 1. søndag var alltid en flaxkalender, så hadde de allikevel en kalender fram til jul. I fjor ble søndagspakkene utvidet med tredjemann, prinsessens kjæreste.

I 2017 derimot, jeg begynte å tenke på hva jeg kunne handle i pakkene i år, fire denne gangen, når jeg brått også har fått et bonusbarn, den første pakka var jo grei, men hva skulle jeg kjøpe de tre andre søndagene? Jeg bestemte meg rett og slett for at alt har en ende. Nå er det stopp. Ingen kalender fra mor i år. Ungene godkjente det, ellers hadde jeg nok lagt meg i selen, men det føles litt rart i dag.

Den dårlige samvittigheten kommer nok til å plage meg litt utover....