tirsdag 31. juli 2012

Rester til frokost

Har et prosjekt gående.

Et tømmefryser prosjekt. Derfor ble det noen ferdiglagde piroger med bønner, kjøttfyll og masse krydder til frokost i dag. Disse dukket opp da jeg tok ut noe annet og var ment til formiddagsmat på jobb i dag, men klokka ti på åtte var de mer fristende enn rugbrødet med aprikosmarmelade.

Ellers går prosjektet mitt ut på og ikke putte mer ned før jeg har tømt det som er der. Skar seg litt allerede i går siden jeg kom på at det var dårlig med kyllingfile der, men utover det har jeg vært flink en tid.

Er dog skeptisk til det helt i bånn av fryseren. Jeg vet det finnes 10 multer der, fra da jeg fremdeles var gift. Plukket i ca 98 tenker jeg. Kom over en multemyr i Trysil, en uke for tidlig og det verket i meg etter å plukke siden dette var aller første gang jeg så en multe i sitt rette element. Men jeg er strengt oppdratt, man plukker ikke kart. Jeg tok disse ti, de som så mest modne ut, bare for å plukket, og hadde vek hverken samvittighet eller råd til å bruke dem, derfor ligger de fremdeles nederst i fryseren. Flyttet med fra sted til sted. Når jeg om litt forhåpentligvis kommer til bunnen skal de få lov til å bli jord igjen tror jeg.

søndag 29. juli 2012

Hva er dette?

Er det noen som kan fortelle meg hva denne plastdingsen som fulgte med i Rom 1-2-3 denne uka er for noe? 

Regner med at det har noe med interiør og gjøre siden bladet er et interiørblad, men finner liksom ingen fornuftig forklaring på mappen, eller det er kanskje ingen mappe? Den er ca 15 cm høy.

Til å ha sminkekoster i? 
En sammenleggbar blomstervase? 
Er det bare søppel?
Noen som har noen forslag eller vet hva det er?



Liggende plastdings.
Plastdingsen stående.


lørdag 28. juli 2012

Søndagsfølelse på lørdag

I går hadde jeg fri før helgejobbing. Og begge ungene har ferie og var hjemme, noe som ga lørdagsfølelse. Siden jeg skulle på jobb i kveld tok vi også lørdagskveldsmaten i går og vips, hele gårdagen føltes ikke som fredag, men lørdag. I dag fortsetter det, med deilig følelse av søndag. Jeg har ligget lenge, mye lenger enn jeg normalt gjør og hørt på regnet og tenkt at sengen er et fint sted å være nå. Som kjent kommer den sure svie etter den søte kløe. Jeg veet at om jeg ligger for lenge blir jeg veldig "krank". Jeg vet at jeg blir stresset når jeg endelig får stått opp fordi jeg har kastet bort timer i senga, men i dag er jeg veldig avslappet på det hele. Enda har jeg god tid til jeg skal på jobb, nå regner det så mye at siden jeg ikke trenger å trene noe mer denne uka så tror jeg muligens at den halvveis planlagte sykkelturen går ut. Gjør ikke noe å bli våt, men gjør det ikke om jeg ikke må liksom. Det vil heller ikke Mons, men synes det er fint å se ut på fuglene og regnet.

torsdag 26. juli 2012

TTT

Ting tar tid.

Hvor lenge er det siden jeg skrøt av at jeg hadde investert i sykkelhjelm? To uker? Tre uker? I allefall har den hengt pent i gangen siden den ble kjøpt. Tanken på å  sykle har vært der, planen også, tanken var å bytte ut minst en løpeøkt i uka med sykkel. Men, det har blitt med tanken.

Helt til i dag. Egentlig var planen i dag å sove lenge og ikke trene noe som helst før jobb, men da jeg stod opp så var jeg så full av energi at jeg bare visste jeg måtte få ut noe av det. Så da falt valget på sykkelen!!
På med arvet sykkelbukse - nyinnkjøpt sykkeltrøye, pulsklokke, gps og hjelm! Voila, klar for tur!!

Jeg tråkket en mil på en tid jeg ikke vil skryte av, (greit under en time faktisk) og ikke hadde jeg den skyhøye pulsen jeg ofte har under løping. Og selv om sykkelbuksa mi nok er noe preget av alderen og begynte å smule seg litt opp, så trur jeg jeg tør påstå at det må da være en av de smarte oppfinnelsene? Jeg kjente nesten ikke at jeg satt på sykkelsete!!

Det beste var at jeg syntes det var veldig morsomt. Det var så moro at jeg faktisk vurderer å sykle igjen  allerede i morgen, etter joggetur og styrketrening, vel og merke.

onsdag 25. juli 2012

Så feil kan man ta

Jeg er sløv, opplest og vedtatt.

Etter å ha kommet på jobb på morran et par ganger for så å oppdage at en av mine kolleger har tenkt det samme og hatt rett, har jeg tenkt, aldri mer. Det skjer bare en gang, ikke sant? To ganger, ok? Men ikke tre. I morgen kunne det skjedd igjen. I mitt hode skulle jeg nemlig jobbe dag. Hadde sågar avtalt å ta sykkeltur med mine store barn. Og planlagt fellesmiddag. Men det skjærer seg siden jeg jobber kvelden.

Heldigvis ble det nevnt i en bisetning under overlappen i dag. "At da ses vi i morra, ja, for det er du som kommer på kvelden ikke sant?"
"Nei, jeg jobber dagen," sier damen og jeg prøver meg på at det kan ikke stemme. Det er jeg som skal det. Nokså slukøret måtte jeg gi henne rett.

Så unger, sykkeltur utgår om vi ikke kommer oss ut på morran i morra. Fellesmiddag likseå om vi ikke lager noe og spiser tidlig da.

Men heldigvis, jeg slapp i det minste og stå opp tidlig og kjøre bomtur med bilen som har en fæl lyd når jeg bremser (får fikset det i helgen). Og satser på at det er siste gangen jeg tok feil!

tirsdag 24. juli 2012

Løper for lenger liv


Etter å ha vært storrøyker i mange år valgte jeg for over to og et halvt år siden og legge røyken vekk og si meg ferdig med den gifta.

Det var så lett med Champix at jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke hadde sluttet før, men bedre sent enn aldri er det jo noe som heter og der var jeg.

Jeg syntes ikke jeg spiste noe mer som kompensasjon for røyken. Jeg som hadde elsket sjokolade ble veldig bevisst på inntaket og begrenset det veldig. Dog la jeg på meg, kilo for kilo, til jeg en dag hadde gått opp 18 hatefulle kilo og det på mindre enn et år. 

Hallo, hvordan var det mulig? Jeg spiste da ikke mer enn før syntes jeg så fikk time hos legen etter et drøyt år som røykfri for å sjekke stoffskifte, for det måtte da være noe riv ruskende galt her?

Neida, stoffskifte var som det skulle, derimot var kolesterolet høyt, veldig høyt. Så jeg ble bedt om å endre kosthold og mosjonere mer utenom de allerede godt innarbeidede styrketreningsøktene mine. 
Jeg skulle altså prøve å opparbeide meg kondisjon!!!
Det var nesten enklere å endre kosthold siden begge mine håpefulle var villige til å begynne å spise det samme som jeg nå skulle spise for å få ned det farlige kolesterolet. Kondisjonen var det verre med... Men, jeg begynte å gågge, gikk og løp litt, gikk og løp, tre kilometere, eller to. Første gang jeg greide å løpe hele to kilometer var 22.juli i 2011. Jeg var så kry av egen innsats og helt til klokken 15.30 den dagen så var det det jeg tenkte på. At jeg hadde fått lønn for strevet! Alle vet jo hva som skjedde den dagen og at jeg hadde greid å løpe to kilometer ble veldig ubetydelig i den katastrofen Norge opplevde.

Uansett, jeg løp i lang tid mine to kilometer jeg og kunne etterhvert løpe tre, fire og plutselig en dag hadde jeg løpt en mil! 

Nå er det innarbeidet. Jeg løper minimum fire dager i uka, og minst to mil tilsammen, alt over en bonus. To mil er det som har vist seg å være minimumskravet for å holde kolesterolet nede. For jeg har fått det ned, først ved å endre vaner, men måtte ha hjelp av piller i fire måneder. Nå er jeg pillefri og har et kolesterol innenfor normalen!!!

Fikk en mms av typen med et avisoppslag, løping forlenger livet med seks år. 


Nå har jeg nok muligens røyket opp noen år, men kanskje løpingen min har gitt meg noen av disse årene tilbake? Jeg velger å tro det og fortsetter mine løpeturer, jeg, men nå like mye fordi det er blitt en livsstil som jeg simpelthen ikke kan greie meg uten. 

mandag 23. juli 2012

Så trøtt, så trøtt

Sommer betyr ekstra, i allefall der jeg jobber. Hele året igjennom da en faktisk kunne tatt litt ekstra, blir en aldri spurt. Ikke fordi det aldri er vakter å dekke opp, men dessverre så virker det som om det er den med høyest stilling som får spørsmålet først. og alltid takker ja. Derfor har jeg lært meg til å leve uten disse ekstra kronene noen ekstravakter kunne gitt og tar heller noen frilansoppdrag for lokalavisa for å spe på økonomien om det skulle være nødvendig.

Men, for det er et men, så kommer sommeren og "haien" er på ferie, med høy stilling blir det jo en del vakter å dekke opp, og hva skjer? Jo, en får tredd ekstravakter nedover øra, blir ikke spurt, bare fortalt at det vil bli endringer på turnusen i sommerferieavviklingen, følg med, følg med!!!

Så her sitter jeg, trøtt som fy etter en ekstrahelg som jeg gjerne skulle ha spart meg. Sist uke ble også dekket opp med vakter og jeg innså akkurat nå at det er min langfri som har gått dukken...Seks uker til neste gang faktisk, og jeg som er så trøtt. :) Denne uka er også fylt opp, siden det er arbeidshelg skulle jeg hatt litt fri i forkant, og joda, jeg har det, i morgen, men akkurat nå føles det så veldig lite. Hjelper ikke at det var en rolig start på jobben, med venting, jeg måtte jo opp og jeg måtte jo ut.

Jaja, snart er det ferieavviklingen over og en blir ikke lenger spurt om ekstravakter, så kommer meg vel igjennom dette også. Allerede neste uke er det bedring, da er det bare en igjen ute i ferie og det er en mer og dytte vakter på. Og sove, tja, det får en gjøre når en blir gammel?

søndag 22. juli 2012

Et år

Et år har gått siden terroren rammet Norge i Regjeringskvartalet og på Utøya. Et år.

Ord blir så fattige.
Fremdeles sliter jeg med å finne den riktige måten å uttrykke følelsene på. Men jeg kan føle på og føle med alle som på en eller annen måte ble rammet på denne dagen i fjor. Jeg kan fortsatt gråte for for alle de 77 som ikke kom hjem, jeg gråter med alle de som ikke fikk noen hjem og for alle de som kom hjem med sår som vil gro, men som  for alltid vil måtte bære arrene med seg. Både fysisk og mentalt. 

Og markere et år er ikke det samme som å sette en strek.
Vi vil aldri glemme 22.07.11.
Vi skal aldri glemme.



fredag 20. juli 2012

Søtingener

på jobb som hilser meg velkommen på jobb og tidvis gir meg rennende nese. Tiltross for at det er de enste dyrene jeg er allergisk mot og som jeg bør holde avstand til så er det veldig vanskelig. De er jo så nusselige disse små marsvinene. Kan sitte og se på dem og får en sånn skikkelig godfølelse for dem. Alt på dem er så nuppint og søtt.



onsdag 18. juli 2012

Søvnmanko


I natt fikk jeg ikke sove. Vel la jeg meg sent siden Brothers and sisters begynte såpass sent, men jeg trodde da aldri at det skulle bli noe problem.
Men muligens våknet jeg litt da jeg satte på alarmen på telefonen og så at det ikke var mer enn seks timer og 18 minutter til jeg skulle opp. I og for seg, mer enn nok søvn, bare en får sove.
Lå og vrei meg, lenge! Halv to hørte jeg katterjammer og var på verandaen og ropte på min elsklige katt som jeg regner med var den som kom med disse lydene. Men han var nok så opptatt av og utrolig nok fasinert av, og være redd denne skumle gule hannkatten som reker rundt her at han ignorerte matmors lokking. Da var det bare en ting å gjøre da, ut i regnet og redde stakkars katten som faktisk ikke vil reddes. I singlet, truse, adiletter og lommelykt som holdt i omtrent to minutter var jeg ute og ropte på Mons og forsøkte å få han til å bli med inn, men den gang ei.
Stille ble det omsider, men fikk jeg sove?
Nei.
Var fremdeles våken da Mons dukket opp rundt halv fire, men etter det må jeg nok ha sovnet etter. Våknet før klokka i dag, og med verkefinger, enn så lenge er jeg ikke veldig preget av lite søvn, men jeg vet det kommer utover formiddagen. Det frister ikke å sette inn linser og nå er jeg kjempeglad for at jeg har nye briller som jeg ser med og derfor kan benytte til bilkjøring.

Ellers satser jeg på en rolig morgen på jobb slik at jeg får summet meg litt og kommer i mål med denne arbeidsdagen også, og kanskje jeg kan ta en ørliten powernap etter middagen i dag?


På denne er det et bittelite sår som har gitt meg en verkefinger :(

tirsdag 17. juli 2012

Hmmm

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/c34e1d2d7a04b5b117aac54b4b857b9818fd3cab


 http://bloggurat.net/kart/registrere/4389/hemnes


Jeg har plassert min blogg i Hemnesnorske bloggkart!

Endelig sol

Og det på en (byttet) fridag! Men kunne jeg være ute og nyte solstrålene?
Nope, jeg ble jaget inn av kleggen. Et forferdelig insekt som tilslutt ble så innpåslitent at jeg måtte se meg slått og trekke innendørs, med stengt dør.

Jaja, jeg fikk oljet verandagulvet da, før jeg ga opp. Pent? Njai....men det trengtes. Burde sikkert tatt et lag til, men da får det være litt mindre varmt så en må ha på seg noe mere klær som gjør det litt vanskeligere for kleggen å forsyne seg kraftig av kroppen min.

I morgen er det jobb igjen, og jeg håper at godværet fortsetter for alle sammen. Uten klegg.


  Bildet er lånt hos:  http://no.wikipedia.org/wiki/Klegger 

søndag 15. juli 2012

Blåbærturen

I kveld byttet jeg ut joggesko og pulsklokke med gummistøvler og bærplukker og stakk til skogs.
Her ute nøt jeg alle de koselige lydene, men samtidig stillheten som bare oppleves sånn ute i "villmarka".
Åndelig påfyll. :)

Masse fristende blåbær langs skogsveien jeg ofte løper og en og annen multe har jeg også sett.


Mye blåbær nå.
Denne og noen til skal få modnes litt til :









Flott å både løpe og rusle her.

Halvveis på blåbærturen.


Jeg plukket og plukket,skal ikke påstå at det var blått i blått, men det ble tilslutt en snau halvkilo med deilige antioksidanter, og 46 modne multer!!


Stille ringte jeg til mor og hvisket: "Mor, jeg har kommet over en multemyr".
Livredd for at noen andre skulle kunne høre meg der langt til skogs og dra og plukke all multekarten som jeg ikke plukket, men lot stå til den er moden.
Nå er spørsmålet, hvor mange dager tar det for multer å modnes?
Og hva bruker man 46 multer til?


La i dag merke til detaljer som jeg ellers ikke ser når jeg  løper forbi.



Deilig vann som har reddet tørst joggetur, i dag hadde jeg med en kopp for å virkelig meske meg i dette  svært smakfulle vannet, men den ble jo brukt til multene så det ble villmarksmetoden også i dag.

Bare skallet igjen.

fredag 13. juli 2012

Utlading av batteriene

Etter tre uker med ferie skulle en være full av guts og pågangsmot. Men jeg må med skam melde at gutsen har forsvunnet i takt med oppspisning av feriedager og nå da det gjenstår en liten helg da er det flatt.

I dag har jeg tvunget meg igjennom en løpetur som var vond med det samme. På veien tilbake kunne jeg ikke en gang huske at jeg hadde løpt "her" før i dag....Hvert lille steg var tungt og jeg hadde ikke noe flere gir å sette inn. Vel hjemme etter sju kilometer, jeg hadde ikke kunnet løpt hundre meter til trur jeg.

Etter dusj har jeg ligget som et slakt på sofaen med pledd og tenkt på alt jeg sikkert burde gjort i dag, men som jeg rett og slett ikke orker å mobilisere nok krefter til å gjøre. Lage mat? Orker ikke. Tok en yougert. Og tømte en potetgullpose.

Men jeg har sett en film da, og fått med meg en del fra Tour de France, greit på en regnværsdag det når en ikke orker så mye mer selv.

Håper at helgen vil gi litt påfyll slik at det er greit å komme tilbake på jobb mandag. ekstravakt, av alle ting. Jeg kunne hatt en dag ekstra fri dersom jeg hadde visst det jeg kjenner nå..

onsdag 11. juli 2012

One Call

Jeg har byttet til One Call, akkurat som reklamen på tv.
Rett og slett fordi de kan gi meg det beste tilbudet, et tilbud min tidligere operatør i så mange år at jeg var blitt flaggkunde, ikke kunne matche.
Dessverre er jeg litt sånn trofast mot både den ene og den andre, også telefonoperatører, banker, forsikringsselskap osv. Ikke bare for å være hyggelig mot de store, men fordi det er det enkleste.
Jeg hadde nok fortsatt hos Telenor om de hadde gitt meg et bedre tilbud sånn da de forstod at en flaggkunde var i ferd med å forsvinne. Rett før snakket jeg med dem og de sa de ville gjøre mye for å beholde meg som kunde.
Da jeg fikk 200 mer sms - som jeg ikke trenger- i gave fra Telenor og alle andre fikk ekktra ringeminutter, som også var det jeg trengte på mitt Largeabonnement, da var begeret mitt full og jeg byttet til One Call.
"Da ringer de deg nok snart", sa alle sammen.
Tiden gikk og det nærmet seg bytte av simkort, jeg fikk en sms om at de gjerne ville beholde meg som kunde og hadde et fantastisk tilbud til meg, jeg kunne ringe for å få det, så jeg gjorde.
Det er det mest latterlige jeg noensinne har hørt, og det sa jeg til selgeren også, at det måtte være en vits. Å tilby meg 800 ringeminutter når jeg går fra 1200 fordi det er i minste laget? I kjølvannet av saken med jenta som fikk melding om å brenne i helvete, ser jeg jo at jeg var heldig som ikke fikk noen stygg melding i etterkant, men damen sa at det var mitt valg. De ga meg et godt tilbud bare de.
"Dessverre ikke godt nok", avsluttet jeg.
Siden har jeg ikke hørt fra Telenor Mobil. Ungene er fortsatt kunder der, men bare til bindingen på telefonen til yngstemor er ferdig. De er begge i såkalt famiienett ennå og eldstemann ringer ikke så mye så han kan nesten være kunde hvor som helst. Men som sagt, de blir nok mest sannsynlig One Callkunder de og om noen måneder.

Nå har jeg ringt kundeservise, og det var laaaaang ventetid, heldigvis kunne de ringe tilbake, slik at jeg kan gjøre andre ting i mens, som å blogge og nyse.

Jeg håper de kan hjelpe meg med med litt lille problem som bare virket hos konkurrenten, nemlig muligheten av å få med seg om noen ringer mens du sitter i en samtale...jeg er ikke god på opptattsignal og ønsker ingen andre så vondt eller.....

tirsdag 10. juli 2012

Sykle

Jeg har bestemt meg for å legge inn litt annen trening, sånn innimellom løpingen. Av og til verker det i leggen, av og til kjenner jeg litt småvondt i lysken, selv om det helst er når jeg går sakte. Og disse tåneglene mine som er konstant blå vil sikkert sette pris på litt hvile i perioder. Når den nye neglen kommer igjen med misfarging da er det vel noe som ikke stemmer?


Men før jeg kan begynne å sykle trengte jeg en hjelm. Jeg har aldri brukt sykkelhjelm, men så har jeg aldri syklet mye eller da. Ikke i barndommen og ikke som voksen. En av grunnene er at jeg ikke føler meg trygg på denne vinglete tohjulingen, særlig ikke når det er biler som dundrer forbi. Da stopper jeg helst jeg. Men jeg måtte bli voksen før jeg innså at det faktisk er mulig å beskytte seg litt da, selv om man kanskje blir seende dum ut med dette halve egget på hodet. Nå er det ungene som er der, de er oppvokste med hjelm, men de vil ikke ha på seg den lenger.

Jeg kjøpte en hjelm i allefall, en Merida Birkebeinerhjelm faktisk, var visst blitt best i test også. Og jammen fulgte det ikke med et halvt års gratis forsikring også, på hjelm og bruker. Så fint tenkte jeg. Og leste vilkårene. Nå er jeg neimen ikke så sikker lenger på om jeg kommer til å få noen stor sykkelkarriere. Å lese alt de dekker var nok til å skremme meg. De nevnte sågar død, liksom...


Jeg skal ut å løpe først nå, intervalløkt, planen var å avslutte med en sykkeltur, så får jeg se om jeg kvinner meg opp og glemmer hvor "farlig" det er å sykle.

Noen sier man ser dummere ut uten sykkelhjelm på sykkeltur, men jeg er ikke sikker på om jeg er enig.

mandag 9. juli 2012

Så var jeg der igjen

Ungene har dratt til faren sin på sommerferie i to uker. Igjen sitter jeg med stillheten. Rart hvor merkbart det blir når de tar med seg pcer, klær i hopetall og seg sjøl og drar på pappaferie.
Nytt av året er at jeg selv sitter igjen med enda en ferieuke alene, og lurer på hvordan jeg skal benytte den, her hjemme. For jeg skal ikke på noe mer tur nå med det første.

Jeg skal prøve å sove lenge, i allefall på de spådde regnværsdagene, jeg skal garantert trene en hel del, og om jeg får kjøpt meg en sykkelhjelm, skal jeg ta meg en sykkeltur (planer om en runde på over 3 mil, men det gjenstår og se om jeg føler kallet når jeg kommer til den dagen).
Jeg har så smått tatt opp en gammel syssel fra tidligere sommer, da ungene var mye mindre enn nå og trengte litt hjelp til en skikkelig opprydning på rommene sine. Da de reiste til pappan sin om sommeren før, gøyv jeg på rommene deres og vasket tak og vegger og kastet og ryddet. Det har jeg tenkt i sommer også, siden jeg nå har ferie. Og jeg har så vidt startet, fortsetter i morra etter trening og satser på at jeg blir ferdig i løpet av morgendagen. Det er noe med det der, kjekt med alt som er gjort.

To uker skal nok gå denne sommeren også :)

torsdag 5. juli 2012

Sko

Jeg er en joggeskodame.
Men for litt siden ble jeg, nok en gang, tvunget til å tenke type damesko,på grunn av selskap. Da våknet noe av interessen for andre sko hos meg. Sånn til en viss grad da, jeg kunne aldri tenkt meg og gått med noe som disse her da:





I skobutikkene i Dublin ble jeg mer og mer fristet til å dra det litt lenger. Høye heler!! Og jeg kjøpte sko med høye hæler for bruk den kvelden og til framtidige selskap.



Siden vi ikke bodde helt i Tempel Bardistriktet så var det tryggest å legge litt mer meg sko i veska for hjemturen :





På veien hjem så vi noen som tydeligvis hadde gått skoene av seg, eller vi så skoene:





Bloggarkiv