Viser innlegg med etiketten b12. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten b12. Vis alle innlegg

fredag 3. februar 2017

B12

Igjen var lageret av b12 tomt. Det var ikke lenge siden jeg hadde sluttet med tabletter fordi jeg endelig hadde greid å få opp verdiene. I november for å være litt mer nøyaktig. Så da jeg ble sliten, trøtt og lei var ikke b12-mangel det første som slo meg. At vekta hadde økt også ga meg egentlig litt andre diagnoser. :). Men alle prøvene hos legen avdekket kun en stor mangel. På b12. Og litt d-vitaminmangel.

Denne gangen gikk jeg for sprøyter igjen. Kan ikke bruke et halvt år på å øke nivået av b12 som forsvinner igjen på en måned. 

Om en time skal jeg ha injeksjon nummer fire og jeg tenker at nå begynner det vel og virke, for et par netter nå har våknet jeg like før klokka fire og vært lys våken!! Det er en stund siden det har skjedd for å si det sånn. Og må jo si at jeg ikke håper det er på den tiden energien skal komme liksom. Blir litt som pest og kolera det. For ja, jeg er like trøtt nå som før jeg begynte med sprøytene, i allefall på dagtid.



Bildet er lånt hos: www.simphealth.com/

torsdag 21. februar 2013

Svar på prøver

Jeg visste det vel selv, det var jo derfor jeg dro for å ta disse blodprøvene sist uke.
B12-verdiene var for lave, men hvor mange injeksjoner det er for lite får de svar på først en uke etter blodprøven, altså i dag. Er jeg heldig holder det med en, er jeg uheldig må jeg ta fem over ti dager. Tabletter? Nei, det kunne jeg visst bare glemme. Tar for lang tid,
Kolesterolet, jeg trodde jo at livsstilen min, med mat og all trening holdt det i sjakk etter at jeg stoppet med tablettene, men, neida, den gang ei, så da er det å huske denne lille pillen igjen før jeg legger meg da.
Folatmangel. Jaha, og hva er nå det? Det var tabletter å få på apoteket uten resept og som jeg måtte  kjøpe for å få opp igjen denne mangelen. Hva denne mangelen gjør for meg det vet jeg ikke, men jeg får gjøre som han sier og ta en tur innom apoteket.

Og så må jeg huske og legge inn huskelapp på ny kolesterolmåling om tre måneder.

Ha en flott torsdag!

onsdag 6. februar 2013

Utmattet

Jeg er helt ute av fokus om dagen. Jeg går fra det ene til det andre. Mye mer enn vanlig, jeg holder på med en ting, går vekk og begynner med noe helt annet. Jeg gikk for å finne fram skitøy og begynte, plutselig brettet jeg tøy en stund, før jeg endevendte puffen i gangen, etter hva? Det aner jeg egentlig ikke. Så satt jeg her igjen, og lurte på hva jeg holdt på med. Men kjente intense smerter i korsryggen og tenkte at jeg fikk ta pillene som virker på ryggen for å orke og holde ut på jobben i kveld, og hva har jeg med meg ut igjen i stua? Mat. Tablettene, nei, det glemte jeg.

Tilbake til skiutstyret en stund, men ender opp med å henge opp tøy fra vaskemaskinen som jeg oppdaget at jeg hadde satt på før jeg stakk ut på løpetur. Løpetur og løpetur, det går jo bare saktere og saktere nå. Det eneste som gjør at jeg fortsetter å løpe er rett og slett siste rest av trass. Men selv ikke trasset gjør at jeg denne uka greier mine to fastsatte mil, ikke på vilkår, til det har jeg litt for tett timeplan, lange og mange ekstravakter denne uka, i tillegg til totalt fraværende guts.

Jeg går bare rundt meg sjøl, og kjenner stresset i kroppen. Ikke er jeg spesielt glad heller merker jeg, akkurat nå er det bare å komme seg fra en dag til neste for å komme nærmere en dag jeg kan sove lenge. Selv om jeg ikke greier det når anledningen byr seg. Da tæres jeg opp av stresset og alt som må/burde/skulle/kunne gjøres.

Jeg er inne i en ond sirkel nå føler jeg, og prøver å finne årsaken. Bestilt blodprøve for å sjekke nivået av b12, for forhåpentligvis er det så enkelt som det. Selv om det er et styr med sprøytene jeg eventuelt må ta.

Lånt hos: http://bitavkake.files.wordpress.com

søndag 25. mars 2012

Sommertid er noe herk

I allefall den første natta når klokka skal stilles. Nå hører det til sjeldenhetene at jeg faktisk skal på jobb morgenen etter at klokka er stilt, men det gjorde ikke tanken på å miste en time i natt noe mindre frustrerende.
Det er ikke selv jobben med å stille klokkene, jeg har jo så mange klokker liksom, men det er den tanken på å faktisk bli frarøvet en time som plager meg, vår etter vår.Flere av klokkene i min digitale verden stiller seg sjøl. Selv vekkerklokken på mobilen fortalte meg at jeg hadde stilt klokken etter sommertid :), men den glemte å fortelle meg hvor mange timer det var til den faktisk ville ringe, som den bruker å gjøre. Jeg liker det jeg, at vekkerklokken sier, " 7 timer til alarmen ringer". Da vet jeg hvor fort jeg må forsøke å komme meg i søvn.
Pr.dags dato vet jeg også at jeg sover dårlig og gjerne er våken flere ganger på en natt. Så også i natt. Men i likhet med de andre morgenene i det siste har jeg våknet nokså uthvilt, bare så synd det bare varer et par timer før jeg føler at jeg ikke kan ha sovet noe i det hele tatt i natt. Etter et par timer i våken tilstand kommer trøtthetsfølelsen smygende og det har vært håpløst å "våkne" skikkelig igjen.  Men det skal det bli orden på nå da! Etter at legen min ringte og skremte vettet av meg på en lørdag for å fortelle at jeg atter manglet B12 i kroppen vet jeg at det finnes en løsning på akkurat den hele tiden "sovemer" følelsen. Og i morgen skal jeg starte med disse injeksjonene av vitaminet rett i blodet. Da blir det nok bra og kanskje jeg kommer meg fortere over denne timen jeg har mistet i natt?

Jeg er ikke i stand til å se fordelene ved denne klokkestillingen i det hele tatt, jeg. Hadde vi ikke stilt den hadde jeg stått opp til vanlig tid hele sommeren og kveldene hadde da ikke blitt så merkbart lenger, og hva skal man med lengre kvelder om en har stått opp til vanlig tid? Jeg bare spør. Noe ordentlig herk hele det sommertidstyret. Diskusjoner rundt sommertid hele året, enda verre. Skal de rappe en time av mitt liv som jeg ALDRI skal få tilbake, glem det!!

Det eneste jeg klarer å tenke den helgen klokka skal stilles er at jeg får den i hvertfall igjen til høsten da. Men når høsten kommer har jeg jo glemt at jeg var trøtt i slutten av mars. Dog skal jeg være den første til å innrømme at timen jeg får tilbake da er like kjærkommen som hatet til timen jeg har mistet i natt.

Nei, det er vel dags for å komme seg på jobb hvert øyeblikk, pr nå, våken og opplagt, men usikker på formen utover dagen.



Bloggarkiv