tirsdag 30. oktober 2012

Ingen kjære mor

Ingen kjære mor på tv2 skal gjøre seks bortskjemte jenter til selvstendige unge damer. De er sendt ut i jungelen og må utfordre seg sjøl på den ene eller den andre måten. Men at det å drepe høner med noe som for meg lignet en sløv kniv det kan ikke jeg skjønne skal være veien å gå. Så ikke veldig humant ut.

Hadde aldri tilgitt meg selv om jeg hadde sendt datteren min på noe sånt for deretter å se det på tven en tirsdagskveld.
Jeg er fortsatt kvalm av slaktingen jeg bivånet for litt siden og det er definitivt ikke høne eller kylling på menyen her i morra og jeg må si at jeg beundrer de seks jentene som greide å spise maten de hadde slaktet etterpå.

Neste uke ser det ut som reisen kanskje er over for en av jentene, jeg må uansett si at jeg synes disse jentene må være mer enn ualminnelige tøffe, selv om jeg ikke vet om jeg helt heier på konseptet...


Ingen kjære mor

mandag 29. oktober 2012

Skeptisk

Det er ikke bare tobeinte som ikke liker den første snøen som nok kom noe senere her enn mange andre steder.
Mons kommer meg i møte nå da jeg kom hjem og synes nok jeg er ganske dum som må ta bilde før vi går inn.




lørdag 27. oktober 2012

Kalv har blitt ku

Jeg har sagt at jeg aldri skal glemme at jeg har vært kalv. Og det har jeg heller ikke, men er det sånn det er å være ku, ja, da må jeg si jeg føler med mor og far som lå hjemme og ventet. Og beklage alle sene netter. Der de lå og ventet på meg eller en av søsknene mine som skulle hjem fra en eller annen fest. Og som ikke sovnet skikkelig før den det gjaldt, en eller flere var i hus.

I natt var lille prinsesse på fest, som skulle slutte halv to. Skyss, nei, det trenger hun ikke lenger, nå er vennene 18 år de fleste og utstyrt med førerkort. En av hennes bedre venner skulle hente henne og de andre jentene :)

Jeg legger meg og sovnet, mammaer skal sovne, for de skal vekkes fra den lette søvnen når deres håpefulle kommer hjem og sier: Jeg er hjemme!

Kvart på tre våkner jeg. Stille i huset, ingen har sagt de er hjemme så...jaja, kjører sikkert de andre hjem først, men....vi har en fordel som mine foreldre ikke hadde. Mobiltelefon. Og ganske riktig, jeg har fått en sms. Er med sjåføren til Lillestrøm for han skal kjøre noen der...Okei...sendt for omlag en time siden. Hvor var de da? Men noen meldinger fram og tilbake og jeg slår meg til ro og sovner igjen, denne lette søvnen i enda en times tid. Kvart på fem, enda ingen prinsesse i hus. Nå er det ikke snakk om sms...nå er det bare å ringe. Da har de vært om Strømmen og spist (hvem har ikke vært i Strømmen en sen natt og spist kebab?)men er like rundt hjørnet. Og det var hun, så fra fem kunne jeg gå inn i søvnen og vite at alle var i hus! Og huske at, en har vært kalv sjøl en gang!

torsdag 25. oktober 2012

Forvirret


Har hatt denne bilen et drøyt år, det var vinterdekk på den da jeg kjøpte den, og sommerdekkene ble lagt på i forbindelse med skifte av katalysator. Så det er aldri lagt om dekk på denne bilen her hjemme.
Hadde jeg visst at det skulle skape så mye hodebry og bli så dyrt å legge om til vinterdekk  på gårdsplassen tror jeg at jeg hadde valgt å få gjort det på et verksted. Da hadde jeg i det minste hatt noen jeg kunne stilt til ansvar om hjulboltene spiste seg innover i gjengene og ødela disse. Og de på verkstedet kunne sagt meg hva jeg trengte. Hjulnav, bremseskive, bremskivetrommel, skivetrommel og fandens oldemor. Mange navn, og muligens gjør de samme jobb, men hallo.. Dette ble litt forvirrende for meg.
Lånt bilde hos: http://www.skruvat.no
Etter å ha vært på et Peugeotverksted (og for en servise ! Stjerne! Veldig hyggelig å komme dit) og snakket med dem på telefon noen dager senere (de husket meg!) er jeg nå  nesten 90 % sikker på at jeg har funnet riktig del i jungelen av skiver og tromler og håper det er den delen  som om en ukes tid skal settes bak på bilen min.


Og jammen er det kjekt å ha vinterdekk nå i dag!

onsdag 24. oktober 2012

Jeg - En Søndre Hølending?


Ikke langt fra i allefall. Etter å ha bodd her i siden 95 tror jeg at jeg har blitt det. Selv om jeg fremdeles husker en 17. maitale for noen år siden der det ble poengtert at man måtte være 2. generasjonshølending for å kunne ikle seg nettopp tittelen “hølending”.  Nå er ikke tittelen så viktig for meg. Sånn sett vil jeg alltid se på meg sjøl som “ligærning”. Altså en som er vokst opp i bygda Ligarda i Søndre Land. Det som betyr noe er hvor  jeg føler meg “hjemme”. Og det gjør jeg nå, her i Søndre Høland.

Jeg vokste opp i Søndre Land, hadde et opphold på 10 år i Oslo, før jeg flyttet til Søndre Høland, så sånn sett har jeg vel nesten bodd like lenge i disse to Søndrene. Jeg ville aldri vært tiden i Land foruten, selv om deler av tiden der er vonde og jeg ikke unner min verste fiende og oppleve det jeg måtte kjenne på kroppen i en del år der. Dog er det der røttene mine har vært, og jeg har ikke fått med meg alle røttene når jeg flyttet. Noen har jeg bevisst latt stå igjen. Jeg elsker den dag i dag å komme hjem, hjem til barndomshjemmet mitt, med gode minner, om mor, far, søsken, besteforeldre, søskenbarn og et paradis på jord. Spesielt om sommeren, kanskje helst om sommeren. Fordi vintrene var lange, bakkene var bratte og vannet var stivt.
Men sommeren i mitt barndomsparadis, den slår ingen!


søndag 21. oktober 2012

Fartsdumper på plass



De har vært der en drøy uke nå, og jeg sliter med å venne meg til at det er blitt laget dumper i veien for at jeg og alle andre skal senke farten når vi kjører gjennom gårdstunene. Noen ligger tett som hagl og dermed er fartsdumpene også tett på hverandre. De første - i hver retning- som jeg som oftest treffer på når jeg kommer kjørende, kommer like overraskende hver enda gang og det ender vel med at en slår i filler et eller annet på understellet til slutt. Bor du enda lenger ut enn det jeg gjør så er det enda flere dumper og forsere, på 12 kilometer er det sju fartsdumper! På en vei der det har vært 80 km i timen så lenge jeg har bodd her!!

Det ryktes at det skal komme fartsdempere alle steder der låven og gårdshusene ligger på hver sin side av veien i hele Akershus, og rykter er det ofte noe i…. så pass på understellet!




lørdag 20. oktober 2012

Blytungt

Kroppen kjennes som den skulle være stappet full av bly. Det er litt sånn ubehagelig, men neppe farlig. Jeg tror rett og slett det henger sammen med en sånn deilig helgefølelse som jeg dessverre veldig snart må avbryte for å dra på jobb.

Kvelden i går var så digg. Jeg var sjef over fjernkontrollen og det var definitivt ikke Norske Talenter jeg så på da. Ble ikke Beat for beat heller enda det er det jeg har savnet de siste fredagene, men når jeg fikk være sjefen da ble det opptak av nest siste episode av  Being Liverpool. Og akkurat Liverpool gjør det ekstra tungt å skulle løfte kroppen opp fra sofaen. Klokka 16 er det kamp, hjemme på Anfield og skulle så gjerne sett den kampen her hjemme. For i dag tror jeg sesongens første hjemmeseier kommer. Mitt tips er 3-1!!
Det er ikke det samme å følge kampen på nett, men det er bedre enn ikke å følge så det blir en løsning på det, om ikke optimal løsning. 

Uansett, trøye er på, det er matchday og om litt så skal jeg nok greie å løfte kroppen opp av sofaen også.





fredag 19. oktober 2012

Innelåst

Godt en ikke har spesielt klaustrofobi og at en har verandadør.

I dag da jeg skulle ut fikk jeg ikke låst opp døren innefra. Hm, det var da rart...Lille prinsesse hadde jo tydeligvis ikke hatt noen problemer med å låse da hun dro på skolen, for da ville hun helt sikkert enten ha ringt, eller sendt en sms om problemet. Og det hadde hun ikke gjort.

Etter mye fikling gikk jeg ut verandadøra for å se om det gikk å låse opp fra utsiden med min nøkkel og det gikk ikke sånn med en gang for først måtte jeg ta vekk nøkkelen som stod igjen i låsen på utsiden :)


Sånn, det var heldigvis ikke låsen det var noe galt med, antageligvis bare en buss som har kommet litt tidligere enn forventet.

torsdag 18. oktober 2012

Dagen i dag

Jeg jobber sent i dag, men stod nå tilslutt opp. En utrolig dårlig natt er over, våken, sove, våken, sove, våken, våken, slumre, våken sove og slik går nå natten.

Hva som har holdt meg våken er ikke godt å si, det har vel vært mange ting. Som at jeg ikke registrerte at junior kom hjem fra jobb, at Mons skulle ut eller inn og ut og inn igjen. At det har regnet så jeg har trodd himmelens sluser har åpnet seg, det har vært for varmt, det har vært for kaldt, varmepumpa fra stua ble etterhvert også veldig hørbar og måtte skrus av.
Nå på morrasida var det en sms om en detalj som var blitt glemt i går på en jobb jeg  hadde gjort som gjorde at jeg våknet skikkelig til. Mest fordi jeg allerede hadde sendt saken fra meg og prøvde å finne ut hvordan jeg best kunne få flettet denne detaljen  inn. En sms videre til oppdragsgiver ble sendt, men jeg greide ikke å slappe av med det så nå er jeg oppe og har ringt vedkommende. :) Det blir ordnet. Av mannen i avisa som jeg forsatt har dårlig samvittighet for. I dag er det 10 år siden jeg høvlet han inn fordi han ringte for å spørre om jeg kunne ta en avisjobb den påfølgende lørdagen. Jeg hadde nettopp fått telefonen om at far var død i en bilulykke og kan vel ikke beskyldes for å handle veldig rasjonelt. Men stakkars mannen som ringte visste jo ikke det.
Jeg har bedt om unnskyldning for lenge siden og selvfølgelig hadde han forstått min reaksjon. Men det er noe av det jeg husker godt fra den dagen for ti år siden.

Nå ti år etter er savnet like stort, det er ikke en dag uten at jeg tenker på far som døde så altfor tidlig og så altfor brått 18. oktober i 2002. Det har gått ti år, ti uten vår kjære far, min mors livsledsager, ungenes bestefar. Det har vært ti år med savn og sorg, men også gleder. Og  Far lever videre i hjertene og minnene våre - alltid.


tirsdag 16. oktober 2012

10 kilometer utgikk

Dagens treningsøkter er over.
Vel så ville ikke kroppen ti kilometer i dag, selv om hodet ville. Men jeg har styrketrent i 26 minutter og løpt seks kilometer. Håper dog at den delen av hjernen som stresser treningen er fornøyd med seks kilometer.

Det er sykt hvordan jeg har blitt med tanke på trening og treningsmengde. Planer er vel til for å endres og jeg gjør det stadig, men prøver jeg å endre treningsplanen jeg har lagd i hodet mitt, så sliter jeg. Nesten helt til jeg skal trene igjen faktisk.
Av samme grunn ble jeg nok helt sikkert en nikotinslave da jeg røkte. Den tok kontrollen, og selv om treningen er en sund greie så kjenner jeg på at jeg burde senke skuldrene og kravene bittelittegranne.
Det er greit om jeg ikke trener en dag, så sant jeg dagen før har bestemt meg for at i morgen skal jeg ikke trene, men å stå opp å tenke at, æsj, skipper det i dag, det greier jeg ikke. Og det er vel og bra. jeg har jo på en måte beseiret den berømmelige dørstokkmila ved å ha den holdningen?



mandag 15. oktober 2012

Årets første snøfall

Da jeg tok lappen i Oslo i 89 og var på glattkjøring, kjørte jeg veldig pent påglatkjørings banen, så pent at sjåførlæreren ble ganske irritert og sa at det var meningen å kjøre fort og få sleng her. Jeg sa da at jeg neppe kom til å kjøre mye bil på vinteren, og om jeg gjorde så kom jeg til å kjøre pent, så! Jeg har vel aldri vært størst fan av vinteren, i allefall ikke som sjåfør.

Det kom snø mange steder i går, hos meg så jeg noe som lignet på sludd, men det ble ikke noe ut av det. I dag er det mange + grader både her og mange andre steder og faren for glatte veier er vel derfor redusert i lavlandet, men i høyden så bør en være obs!

http://www.nettavisen.no/vaer/article3492935.ece

Hos oss er begge hustandens biler nå vinterklare. En med pigg og en med piggfrie dekk.
Jeg er av de som ikke venter, selv ikke om det er piggdekk. Jeg vet at vinterføre kan drepe. Derfor tar jeg risken med å legge på piggdekk også om det er altfor tidlig. Men til vårt forsvar, nå har jo folk blitt bedt om å sko seg for vinterføre i de fleste fylker på Østlandet denne helgen så satser på at de ser gjennom fingrene om en skulle bli stanset med piggdekk. Det har også herover vært morgener som har hatt hålkepartier etter regn og påfølgende kuldegrader så, kom ikke her og si at jeg bryter piggdekkloven! Den kommer jeg til å bryte om nødvendig så lenge jeg lever. For om tre dager er det ti år siden far omkom på norsk, glatt vintervei, med piggdekk.



søndag 14. oktober 2012

Vinterdekk - igjen

Så var den første snøen meldt. Og forsikringselskapene hadde vært ute med truslene sine om feil skodde biler og reduserte utbetalinger. Da var det bare en ting å gjøre. Legge om.

Jeg er forsåvidt ikke den siste til å legge om jeg da, jeg er ganske pysete og redd vinterkjøring så jeg trenger ikke mange oppfordringene, jeg. Er lett å be der. Selv om jeg denne gangen syntes det ikke var så lenge siden jeg faktisk la over til sommerdekk. I mai, må vite. Det vil si jeg kjørte med sommerdekk halve mai, juni, juli, august, september og nesten halve oktober. Fem måneder sommer liksom, ikke veldig mye. Men så har det ikke vært mye sommer i sommer heller da... Og jeg la nok lovlig sent om siden jeg kjørte piggfritt.

Jeg har lagt på min piggfrie denne gangen også, men det var ikke uten styr. Bråkete bil på første prøvetur. Hva pokker? Jeg kan ikke ha disse lydene, her må dekkene av igjen. En mulig løsning, kanskje boltene var for lange? Sette på andre bolter. Den ene bolten ble ødelagt. Joda, trygt å kjøre med tre, så lenge de sitter godt. Ut å kjøre, lyd bedre, men langt fra bra, bytte bolter igjen og det var da bolt nummer to på samme hjul også viste seg å være ødelagt. Ups!
Nå er de lange vinterdekkboltene på igjen. Tre stykker, vel og merke. Den fjerde nektet å la seg tvinge på plass. Jeg må nok ut å kjøpe nytt hjulnav og to nye bolter til sommerdekkene, men dit er det langt til.

Ønsker alle en flott søndag og bruk gjerne dagen til å legge om!! Bedre føre vàr, enn etter snar!


fredag 12. oktober 2012

Rosa setetrekk

Det måtte bli i Sverige jeg så disse.
Rosa setetrekk, så utrolig kult, men så utrolig klein til min blå Peugeot stasjonsvogn. Hadde jeg hatt Honda så tror jeg at jeg skulle kjøpt meg disse her, men som sagt, med blå bil får det bli med tanken...


Rosa setetrekk, hvor kult er ikke det da, med riktig bil og farge...


torsdag 11. oktober 2012

Pulsmåler

Det begynner å bli noen dager siden nå, og må innrømme at det tok noen dager også og erkjenne at Liverpool så ufordelaktig tapte for erkefinalen Manchester United.
Jeg testet under kampen pulsen med pulsklokke og pulsbelte, bare for å se hvordan den reagerte når det var på det mest spennende.

Her er resultatet:


onsdag 10. oktober 2012

Død, nei, langt derifra

Da jeg kom hjem i dag, gjett hva som lå i spesialavfallsbøtta vår og skreik og bar seg???
Ganske riktig, røykvarsleren, som jeg trodde hadde tatt sitt siste skrik tilslutt i vannbøtta ute i går hadde i løpet av dagen våknet til liv igjen.


Jeg har nå prøvd å hoppe på den og slå den, men virker ikke som noe biter på denne saken her. Nå ligger den igjen ute i bøtta, under vann - og der ligger den godt...

10 år uten

Mandag fikk junior og jeg fikset noe som har manglet på huset vårt i alle de år vi har bodd der, og sikkert en god stund før det og. Men altså, minst ti år.

Helt utrolig, men jeg har ikke tenkt over det, selv ikke da jeg for mange år siden tok vekk deler av røret som lå i humla som vokste opp etter veggene i den ene kroken reflektere jeg over at noe måtte være feil.

Det tok nesten ti år! En dag jeg satt og kjørte bil, jeg tror det må ha vært i august satt jeg og tenkte på mye og mangt som jeg ofte gjør. Blant annet at det er ganske rått i kjelleren...og at en mulig løsning kunne være å sette på sånne svarte plastrør på nedløpene og lede vannet lenger unna husveggen. Det måtte være lurt!

Som tenkt så gjort, allerede mandag var jeg og kjøpte seks meter med plastrør, til mine tre nedløp. Av en eller annen grunn visste jeg at det skulle være tre, selv om det viste seg da jeg kom hjem at det bare var to som var i drift. Det tredje, og egentlig det mest synlige hadde ikke noe rør, bare den ene tuten øverst, som vannet fosset ut i fra i fritt fall når det regnet! Flaut, men nesten ti år tok det og se at det var noe som manglet!!!
Jaja, jeg tok en reserveløsning der og da, og brukte mesteparten av plastrøret som et slags nedløp, bare sånn midlertidig, liksom. Men greit å få det gjort siden det var ventet masse nedbør. De to andre nedløpene fikk nøye seg med kortere varianter.

I helgen da jeg kom hjem hadde det svarte plastrøret forlatt den lille stumpen øverst ved takrenna og da var tiden moden for å gjøre det ordentlig. Eller så ordentlig som det er mulig å få det ut i fra gitte forhold. Jeg tror jeg skjønner hvorfor tidligere eier har brukt tape, ja for stumpen var godt tapet, sikkert for å holde det sammen med røret som ikke lenger var der. Det beste ville jo ha vært å fått vridd litt slik at man kunne festet det med de festene som skal skrus inn i veggen som det forøvrig ikke var noe som helst synlige merker etter. Tape, liksom...

Resultatet ble ikke optimalt, men så godt som det kunne få blitt. Jeg har til og med hektet på plastrør og gravd ned som en forlengelse! Så nå håper jeg på snarlig bedring av kjeller, verre får det i allefall ikke blitt.
Før
Etter






















Neste prosjekt; pipehatt.



tirsdag 9. oktober 2012

Trassig dings

Jeg ble gal av å vente på at røykvarsleren skulle ta sitt siste skrik og bestemte meg for drukningsdøden. 
Da var klokka sånn ca 09.55 tenker jeg. Pipingen fra badet var ikke til å unngå å høre, derfor denne beslutningen.
Som tenkt så gjort: 













Klokka 10.20, før jeg la ut på en times løpetur sjekket jeg den igjen og den hadde ikke gitt seg. 
Neivel, tenkte jeg, du får ligge til jeg er tilbake, da må det vel være stilt. 



Nå venter sleggedøden, det kan den vel ikke tåle??

HJELP!!!

Det er omtrent ti år siden i disse dager at vi kjøpte dette huset. I den forbindelse fikk jeg er godt tilbud fra banken min om å kjøpe røykvarslere som skulle vare i nettopp ti år.
10 år gammel røykvarsler

De siste dagene har jeg registrert denne lyden som kommer når batteriene er slitte. Jeg trodde det kom fra de nye seriekoblede jeg har hengt opp i tillegg til disse som skulle vare så lenge. Jeg kjenner at jeg ikke stoler helt på en røykvarlser som skal vare ti år. Derfor dobbelt sett. Og batteriene er  byttet i de nyeste varslerne nå. Men lyden kom igjen.


Det viste seg at det er fra den ovenpå. Selv om den gjorde sitt beste for å tie når jeg stod oppe der for å høre og se hvem av varslerne det var som avga denne irriterende lyden. Synderen greide ikke holde seg, og det var da jeg kom på at stakkaren er jo ti år nå så da er det vel greit å trekke sitt siste sukk. For batteriene kan ikke byttes. Som en siste test prøvde jeg å trykke på testknappen, og hva skjer? Jo, den setter i gang å pipe på en høyfrekvent som skjærer i mine stakkars ører og vil ikke gi seg!!!

10 år gammel innpakket, ulende røykvarlser.
Jeg har pakket den inn i håndkler og plastposer
og satt den utendørs, men jeg hører den inn så fant ut at den jager vel bort alt som lever ute om den får stå der. Så nå er den puttet i skittentøyet på badet med lukket dør. Jeg hører den fortsatt. Så mitt spørsmål er? Kan jeg drukne den? Hvordan i all verden skal jeg få stoppet dette levenet? Batteriene er ikke sånne ni voltsbatterier, og de som er der sitter dønn fast og er ikke til å bytte og derfor ikke til å tas ut.. Det er jo ikke bare å kaste i søppelet heller, ellers hadde jeg uten tvil overlatt problemet og lyden til søppelkjørerne som kommer om ikke så lenge. Men igjen, kan noen fortelle meg hvordan jeg skal få stanset dette til jeg kan få kastet den på riktig sted??


På forhånd tusen takk for hjelpen!

mandag 8. oktober 2012

Farmen episode 1

Da ser jeg på første episode av Farmen på opptak. Det ser ut til å være en fantastisk gård, med flott beliggenhet og menneskene de har samlet???

Som så mange andre må jeg virkelig undre meg over vedkommende som ble valgt til storbonde Det ligger an til å bli masse bråk ser det ut til og det er vel kanskje derfor TV2 har plukket ut vedkommende.

At det finnes så gammeldagse mennesker det er over min fattevene...Jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle følge med på Farmen, men intriger fenger så det blir vel en episode eller tre til også på meg...

Overraskende kommentar

Jeg er som kjent ikke veldig flink til å kle meg hverken voksent eller pyntet, men av og til ser jeg at det er andre som kler seg svært stilfullt, voksent og damete. Og tenker at, det er jo fint da.
Derfor lot jeg meg inspirere og kjøpte en hvit bluse da vi sist uke var i London. Ikke spesielt dyr, ikke tok jeg bryet med å prøve den heller og oppdaget derfor ikke at de to øverste knappene manglet. Joa, de skulle mangle, men jeg tror egentlig jeg ville ha knapper helt opp, selv om jeg neppe knepper den øverste...

Den passet i hvertfall og i går tok jeg den i bruk, sammen med olabukse, man kan ikke overdrive suksessen heller må vite. Derfor var overraskelsen stor da ungene kom hjem etter meg i går og junior sa:
- Mamma, hvorfor har du pyntet deg?
Overraskende fordi 21 åringen faktisk la merke til at jeg hadde på meg noe annet. Og overraskende fordi han faktisk bemerket det og sist, men ikke minst, at han faktisk syntes jeg hadde pyntet meg, fordi jeg hadde på meg hvit bluse, det synes jeg var hyggelig.

Og overraskende var det vel også at jeg ikke følte meg spesielt overpyntet heller så jeg kan fortsette å bruke den til hverdags også i framtiden!


søndag 7. oktober 2012

Slappeavhelg

I helgen har jeg sovet lenge og gjort lite bortsett fra å spise, besøke og løpe.
En mil ble det i går etter og ha sovet lenge, både lagt meg tidlig på fredagskvelden og sovet til nesten ti på lørdag!!! Jeg tror jeg trengte det.

I går ble det også ganske tidlig kvelden, og i dag sov vi helt til klokka var 10.20. Men da krøller det seg i magen min når jeg oppdager det. Så lenge kan jeg ikke sove. Selv ikke nestenpåfjellet, hos typen min.

En ting som er sikkert er at jeg slapper nok veldig godt av der opp i "fjellheimen". Det er nok fordi jeg er langt hjemmefra, jeg har ikke det stadige stresset over meg over alt jeg skulle og burde ha gjort her hjemme. Jeg slapper altså så godt av at jeg kan sove i bortimot ti timer, noe som egentlig er utenkelig for meg. Og sove lenge altså...det liker jeg svært dårlig.

Nå er jeg hjemme, jeg har forsøkt å senke skuldrene og nyte resten av søndagskvelden, med vafler og levende lys...


fredag 5. oktober 2012

Veien min

Veien forbi der jeg bor har den senere tiden fått mange flere skilt enn tidligere. For å være helt ærlig har det vært dårlig med skilting, det har muligens vært et eller to som viser skarp sving, kanskje et eller to gårdstunskilt og et 60 soneskilt nær vi nærmer oss "tettbygd" strøk, og et som har vist barn i veien.

De siste to ukene har skiltene sprettet opp som paddehatter. Flere steder har det blitt 40 sone, med påfølgende skilt som opphever denne etter mindre enn 500 meter...Noen av skiltene er fremdeles dekket av plastikk så hva som står der det er litt usikkert. Et rykte sier at det viser fartsdumper. At vi skal få fartsdumper på vår fylkesvei!!! Så flott, et stykke vil de, ut i fra disse 40 skiltene komme tett som hagl. Muligens er det for å senke farten igjennom gårdstunene som også er mange og ligger tett. Det gjenstår og se hva som skjer..
Det går jo ikke fort med det arbeidet som eventuelt venter så spørsmålet er jo når det kommer. Enn så lenge har vi disse tildekkede skiltene, og 40 soneskiltene.

Tro om veistandarden øker nå?
Skeptisk
Vil vi bli høyere prioritert når snøen laver ned og vegen blir uframkommelig?
Neppe.
Det er nok greit å ha lagret telefonnummeret til Veitrafikksentralen og veinummeret på veien...

torsdag 4. oktober 2012

Damene på tur

Høstferien er over for min del og jeg er tilbake til striskjorta og havrelefsa. Sent i natt var vi hjemme og jeg kunne sove noen timer i egen seng før jeg igjen måtte tilbake på jobb klokka 08.00 i dag.

Tre dager i London er over. En koselig tur med lille prinsesse, mor, lillesøster og hennes øyesten. Et alderspenn fra fem, veldig snart seks og til 74. Mye trasking, en del shopping, ut og inn av undergrunnenn, god mat, en vond rygg,  løpetur, en kveld på pub med hatlaget Man U på storskjerm, London Eye, litt ludo, og noe soving er fasiten på Londonoppholdet.

Etter nesten en hel dag i Notting Hill dukket også døren fra filmen med samme navn opp.
Døra fra Notting Hillfilmen.



Bubble tea, ikke spesielt god te, men kule å se på.

Femkløveret- Notting Hill.


Tok buss sånn omtrent i rushen.

London Eye

Langt der nede sitter mor og venter, ser henne så vidt bak buska!

Jeg ble ikke noe stor fan av London Eye og tenker at det er begrenset hvor mange bilder man trenger av Big Ben fra lufta- her er et av dem jeg tok.






mandag 1. oktober 2012

Latterlørdag

Lørdag lo jeg som jeg ikke har gjort på lenge, en herlig utløsende latter, som faktisk ikke ville gi seg.

Det var nok å tenke på historien til en tidligere blogger, Luringen som skrev om sin oppkjøring. Men siden jeg nå først snublet over denne bloggen og dette artige innlegget så fortsatte jeg å lese flere innlegg og jeg bare spør: Hvorfor sluttet hun å blogge????

Jeg kan ikke huske å ha ledd så godt siden jeg leste Kornetten av Arne Berggren, den også kunne jeg tenke på lenge etter og bryte ut i latter bare ved tanken. Og historien om oppkjøringen, spesielt den, virket på samme måte. :O) Selv nå flirer jeg når jeg tenker på den, liksom.

Jeg gliste fra øre til øre når Liverpool banket Norwich og, gliste og skreik meg stemmeløs. Det var fantastisk deilig med 5-2 seier. Nå er vi tilbake, nå er vi med igjen!!!

På kvelden ble mine håpefulle og jeg sittende å se på en film som jeg også fant særdeles humoristisk. Bridesmaids. Anbefales!!!





Og her følger linken til blogginnlegget til Luringen om oppkjøring:
http://9338.vgb.no/2006/06/08/sensor-hadde-aldri-vaert-sa-redd-i-hele-sitt-liv-en-skrekkoppkjoring/

Sent i går kveld kom jeg over en nesten enda morsommere tragikomisk sann blogghistorie, og jeg leste godnatthistorie for første gang på flere år til "ungene", og for første og sikkert siste gang fra pcen.
Anbefaler den også:
http://eivindlund.wordpress.com/2012/09/30/ballongen/#comment-356

Nå tar jeg høstferie og drar noen dager til London.
 "I'll be back"

Bloggarkiv