onsdag 24. mars 2021

Jeg savner hverdagen

Jeg savner og stå opp i otta for å rekke og løpe før jeg skal på jobb.
Jeg savner og komme inn igjen og sulle litt før jeg oppdager at jeg må skynde meg i dusjen, slik at jeg kan rekke og slappe av før jeg må gå til bussen. Alltid alt for tidlig.
Jeg savner og spise frokosten min på bussen, mens jeg ser på en eller annen serie, før øynene sklir igjen og jeg sover meg på vei til Lillestrøm.
Jeg savner faktisk og våkne før Fetsundbrua og oppdaget at det går smått på grunn av kø.
Jeg savner og treffe kollegaene mine, kjøre ut med dem, ringe på dører. Jeg savner ja'ene jeg får på dør, ja, selv nei'ene savner jeg.
Jeg savner og spise lunsj i bilen, på en bensinstasjon da jeg har slukt matpakka mi på vei dit for å kunne unne meg noe bedre enn kjedelige brødskiver, jeg savner og sitte på en krakk utenfor Kiwi og spise matpakka.
Jeg savner og dra ut igjen etter lunsj og begynne å se fram til kvelden.
Jeg savner og sitte i bilen tilbake til Lillestrøm og lure på om jeg rekker firebussen.
Nå savner jeg faktisk køen før Hovinbakken på vei hjem.
Jeg savner og komme hjem og starte med middagen klokka fem.
Jeg savner og være sliten etter og ha fått mine 20-30000 skritt den dagen.
Jeg savner og gå å legge meg fordi jeg er sliten og jeg skal tidlig opp igjen neste dag og fordi jeg vet  det er fornuftig.


Jeg savner og glede meg til helg. En helg som går altfor fort, men som allikevel bryter opp hverdagen.

Jeg savner selvfølgelig lønningsposen også,.
Jeg savner og betale mer enn bare renter på lånet.
Jeg savner rett og slett hverdagen.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv