søndag 27. desember 2009

Mens kroppen våkner

I natt la vi oss tidlig, Roar og jeg, i hvert vårt hjem, og dermed våknet jeg svært tidlig i dag, lenge før klokkene skulle starte bråket sitt, og finnes det noe bedre enn det?

Men, det er et men, siden jeg nå ikke skal på jobb før senere i dag så trenger kroppen min ekstra lang tid på å våkne. Snart en time etter at jeg stod opp sitter jeg i treningstøy og håper snart kroppen vil bli med på litt trening, at kroppen vil følge meg rundt i huset mens jeg tar opp de tingene som tilsynelatende har blitt slengt igjen - av meg. Her har ingen andre vært hjemme på noen dager, så finnern er nok vinnern her nå. MEG.

Kanskje jeg må måke litt snø igjen og? Det har begynt å snø igjen, og jeg trenger en parkeringsplass til her ute. I dag fylles huset opp igjen, ungene kommer hjem og Roar kommer hit og da!!!

Jeg måtte la kroppen våkne videre på sofaen, nå tror jeg den vil lystre mine ordre og da er det bare å sette i gang å surfe på medgangsbølgen!

Ha en fin 3.dag jul, alle sammen!

tirsdag 22. desember 2009

Hvit jul


Sånn, da er det juleferie :)
Jobben er unnagjort og jeg har noen dager fri, noen dager jeg skal bruke sammen med kjæresten min før jeg må hjem og på jobb igjen og ungene kommer hjem.

Før jeg reiser har jeg planlagt julefrokost med ungene i morgen tidlig, forsøkte og invitere til gløggkos nå og datteren kom, men sønnen glimret med sitt fravær. Nå er gløggkjelen tom, pepperkakeboksen snart tom og det er en deilig julestemning her.

Jeg har skyhøye forventninger til denne jula, og for første gang på mange år virkelig gleder jeg meg. Jeg gleder meg til juleaften sammen med Roar rett og slett, uten at noen andre trenger å føle seg forbigått av den grunn, men jeg har de siste ti årene valgt å feire annenhver jul alene, nå er den tanken helt fjern. Jeg er overbevist om at det blir like koselig å være sammen med han og moren på julekvelden som det er å være sammen med ungene og min familie når jeg er det. Men i år er ungene hos pappa'n sin og det er ikke noen grunn til at jeg skal sitte hjemme alene og savne dem og tenke at jula er for ungene, ikke sant? Den er for meg og, meg og Roar. Vår første jul!

Julehabitten er funnet fram og jeg gleder meg som en unge, rett og slett.

Ønsker alle en deilig jul 2009.

søndag 20. desember 2009

Trodde de var borte jeg nå

Musene innomhus, men de er nok ikke det. Mons er båret opp for å gjøre den eneste jobben han har i huset her, nemlig jakte på de beistene. Og heldigvis tar han jobben sin svært alvorlig, heldigvis, det største problemet nå er at musa ikke lenger er der Mons sitter, jeg så den selv med mine egne øyne forsvinne ut av rommet og til et eller annet sted der oppe. Og heldigvis har Mons oppdaget at den forflyttet seg.

Nå er musa tatt....min kjære Mons kom nå ned med fangsten, og hva gjør jeg nå? Spyr? Prøver å få kastet ut fangsten som selvfølgelig ikke er drept? Kan jo ikke det, den må drepes først, annet er jo dyreplageri, men er det verre enn det Mons gjør med musa nå?

Uansett, jeg er nå inntil videre fanget her jeg sitter, med blikket stivt festet rett fram for å slippe å se det ufyselige kreket som jeg i tillegg synes synd på...







onsdag 16. desember 2009

Jeg trodde

det skulle bli en god, lang natt, men jeg er kvalm og får ikke sove...må snart gi det et nytt forsøk, for i morgen er atter en dag, enda en dag nærmere Roar, jul og julegavene, både de jeg skal gi og forhåpentligvis glede noen med, og ja, spenningen rundt de jeg får.

Adventstiden er snart over, vi er halvveis i desember og. Merker at forventningene bygger seg opp nå og jeg tror pinadø jeg skal satse på å få fram treet i morgen! Når jeg får sovet, om jeg får sove. Og det fake treet får en jul til..

søndag 13. desember 2009

Så er det igjen tid for savnet

Allerede før kjæresten min skal dra merker jeg at jeg begynner å savne han. Det føles som en evighet til neste gang vi skal være sammen og denne gangen er det virkelig det. Nå er det ti dager til vi møtes igjen - og det er lenge.

Nå er det veldig stille her, Roar har dratt, ungene er hos pappa'n sin og kommer ikke hjem før sent i kveld/natt, datteren skal på Luciaball og sønnen på konsert i Oslo, kan det være i Spektrum? Selv skal jeg om ikke så veldig lenge på en julekonsert på jobb for avisen og får på den måten kortet ned denne kvelden før det igjen er mandag og ny arbeidsuke.

Det har ellers vært en avslappende, deilig helg, fri for stress og mas, vi har sovet lenge og virkelig ladet batteriene begge to, tror jeg.

Nå skal den virkelige nedtellingen til jul startes, og mens jeg sitter her og venter skal jeg benytte tiden til å skrive ferdig julekortene mine, ikke så mange igjen, men det gjør seg ikke selv, og når en har tid og masse overskudd så er det faktisk et nokså koselig gjøremål.

onsdag 9. desember 2009

Ups, i did it again


Jeg har gjort det før, og jeg gjorde det igjen i dag og det er sikkert ikke siste gangen jeg gjør det eller. Drar fra minnebrikken til kameraet i kortleseren på pcen...Noe så flaut å dra opp kamera på jobb og få beskjeden, ingen cfkort. Det er nesten like flaut som å komme på jobb med tomme batterier i kameraet, for jeg har gjort det også, to tomme til speilreflekskameraet og den gang hadde jeg bare et til det lille kameraet, men også det var tomt. Det var flaut det. Jeg har noen flere minnekort, men det ene er så lite at det er plass til maks fem bilder med høy oppløsning, det andre hører til i det andre kameraet mitt og jeg har selv fått erfare at å ta et brukt kort fra det ene kamera over i det andre uten å formatere først ikke alltid er vellykket. I dag ble jeg nødt til å gjøre det -igjen. Lykken i dag var at det lille kameraet faktisk lå i kamerabagen og ikke i vesken min hjemme. Jeg forsøker nemlig alltid å ha et kamera med meg i tilfelle det skal dukke opp noen jobber og jeg ikke rekker å hente kamera hjemme, heldigvis hadde jeg surret der også nå. Men jeg fikk bildene mine, og jeg fikk saken min, og jeg tror at minnekortet ikke har tatt skade av byttingen fra et kamera til et annet. Puh.

mandag 7. desember 2009

Når nettene blir lange osv

- da er de ekle musene på plass igjen. Jeg har undret og gledet meg over at det har vært stille i vegger og tak og faktisk våget å tro på en vinter uten mus i hus. Men, det var for tidlig å glede seg. Før helgen ble det observert mus på sønnens rom, i en igjenknyttet søppelpose hadde en mus funnet sitt eldorado. Et så fantastisk sted at den etter tre dager fortsatt hadde noe i søppelposen å gjøre. Nå er vi ikke kjent for å være supertøffe hva mus angår og ingen hadde spesielt lyst til å gå ned i søpla med posen, men i går tok mor tak i problemet og kastet ut posen, gjennom vinduet og håpet at posen skulle seile fint ned på bakken. Det skjedde selvfølgelig ikke og ikke tok vinden den eller så jeg ba eieren av søppelposen ta langkosten å gi den et dytt...den ligger fortsatt der jeg kastet den...

Sent i går kveld ble en ny mus observert på min datters rom og da stengte vi Mons inne der en stund, da vi åpnet igjen ville han faktisk ikke ut igjen og han satt der musa var blitt sett. Jeg har også fått sovet i fred i natt, og da jeg gikk opp på morran satt katten omtrent på samme sted som han satt i går kveld, på jakt, eller vakt kanskje?

Jeg håper det ikke er så mange flere mus her nå, den ene jeg har kastet ut og den Mons forhåpentligvis har tatt, nå har han nemlig villet ut igjen og vel inne igjen har han lagt seg i sjefstolen, så kanskje de er utryddet???

lørdag 5. desember 2009

Kjærlighet er

- å kjøre langt og lenger enn langt for noen få timer sammen med kjæresten sin, når bilen i tillegg mangler varmeapparat.

Jeg vet ikke om jeg hadde gjort det for så mange andre, satt meg inn i en iskald bil som jeg visste ikke ville bli stort varmere enn den var og kjørt ni mil, spise en laaaaaang middag, og så sette meg i en like kald bil og dra hjem igjen, mens varmeapparatet harket og så vidt dro rundt og avga så vidt en liten lunk, som jeg måtte bruke på vinduene.

"Det kaller jeg kjærlighet," sa min kollega da hun kom og overtok etter meg i dag. Og fikk høre at jeg skulle kjøre i møte med kjæresten min, i kald bil, og i følge henne på skikkelig vondt føre.
Og ja, det er kjærlighet som sammen med savn fikk meg til å reise i dag, med fare for snø på veiene, og vissheten om kald bil etter at varmeapparatet sa takk for seg i går.

Nå har jeg time på verksted i morgen, men da er det nok bare termostaten som blir byttet, og mest sannsynlig er det ikke den det er noe feil med i det hele tatt....det er vifta som rett og slett ikke vil mer. I dag har jeg fått den til å virke igjen så vidt ved å gi den en lite spark, men det høres ikke bra ut, i den grad den høres i det hele tatt. Når jeg kjører vifta på fullt hører jeg normalt knapt hva jeg tenker, nå de siste dagene har den stått konstant på fullt, og jeg kan faktisk snakke i telefonen og jeg kan høre på radio uten problemer.

Jeg krysser fingre for at det blir ordnet i morgen, selv om det er feil del som er bestilt, jeg håper det går an å mekke noe midlertidig i det minste, det er tross alt vinter!!!

tirsdag 1. desember 2009

1.desember


Nå har jeg vasket golvet og jeg har båret ved, og jeg har fått ut tomflasker og papirhaugen med. Og jeg har fått ut fuglemat og julepyntet hus, fått ned trampolinen har jeg og, så nå kan jula komme og, tja, så enkelt er det vel ikke. Men jeg er i god rute til jul om jeg da slipper å rydde og rydde og rydde x antall ganger til før den 24. desember.

Uansett, jeg gleder meg til jul og har i dag endelig kunnet røpe min godt bevarte hemmelighet, begge ungene og også kjæresten min tror jeg ble litt overrasket over å få pakkekalender, det er jo noen år siden jeg sluttet med det på grunn av rotet som ble etter alle disse små pakkene, noen ble endog ikke åpnet og jeg kunne finne adventspakker til påske, men i år prøver jeg igjen. Denne gangen med en ekstra mottager. 72 små pakker ble pakket inn for noen uker siden og jeg har verket etter å endelig kunne si at nå kan den store rød pakken åpnes.

I dag har nedtellingen startet for alvor, i år skal det igjen bakes julekaker, ikke ni sorter, men jeg skal tørke støv av noen av de "gamle" oppskriftene og bake. Det er det enda flere år siden jeg gjorde, men overskuddet er tilbake og det må utnyttes, og bordstabell høres veldig fristende ut igjen, sammen med marsipan og bestemor sjokoladekuler, og kanskje jeg skal lage noen halve måner igjen også? Vi får se hva jeg rekker, det er tross alt bare 23 dager igjen til jul!!

Bloggarkiv