torsdag 28. mai 2015

Ventemusikk

Noen, skal ikke nevne navn, har en forferdelig ventemusikk.... I tillegg til at musikken er den aller beste, skreller det i ørene mine. Jeg har mest lyst til å ta telefonen vekk fra øret for å slippe og høre. Men da risikerer jeg jo ikke å høre når det blir min tur og, så da får jeg vente da og håpe at musikken blir bedre, eller at en konsulent blir ledig.

Venter fortsatt, og musikken tok slutt og.....hva kom da? Den samme fæle melodien igjen...heldigvis fikk jeg svar der!


Bildet er lånt hos: http://www.edbavd.no/brass/

lørdag 16. mai 2015

Captain Fantastic

Et emosjonelt farvel med Steven Gerrard, Liverpools nummer 8, på Anfield i dag. Sett fra min egen stue, med et sterkt ønske om at jeg kunne vært der jeg også og tatt del i avskjeden, sammen med tusenvis av andre.
I stedet har jeg snufset og grått mine modige tårer her hjemme mens Gerrard fikk spille alle 90 minuttene i sin siste hjemmekamp som endte med et tap som en knapt enset i kveld.

Det er skrevet masse om Steven Gerrard, en levende legende. Jeg nøyer meg med å si takk Gerrard og lykke til videre. YNWA



onsdag 13. mai 2015

Finnes det noe mer irriterende??

Hvordan kan man lage bukser uten lommer foran?
Når jeg får på meg min vinrøde olabukse uten framlommer, ja da blir jeg handicappet. Ikke har jeg noe sted å ha telefonen, for å putte den i baklomma blir feil for meg og ikke har jeg noe sted å dytte hendene når jeg ikke har noe annet sted å gjøre av dem... Nå går jeg egentlig ikke med hendene i lomma, i dag for eksempel, da jeg har bukse med lomme, har ikke behovet for å ha hendene i lomma meldt seg en eneste gang ennå :) men i går derimot..... Underlig, men jeg tør nesten banne på at om jeg tar på meg gårsdagens bukse igjen så kommer jeg til å ønske lommer for å putte hendene ned i.

Kanskje ikke verdens største problem, men irriterende nok, så kommer aldri mer å kjøpe bukse uten lommer foran!


Jukselommer er noe herk.

tirsdag 12. mai 2015

Marsjøvelse og hofteprat

I går på korpsøvelsen var vi som seg hør og bør mindre enn en uke før 17. mai ute og øvde på marsjering. Man skal jo både spille fint, marsjere pent og gå i takt på den store dagen.
Så i går la vi i vei, med fane og duskebærere, i et tempo som jeg trodde skulle tvinge meg ut av plassen min i rekka og hjem. Med ørsmå museskritt gikk vi og tårene spratt i øynene ( jeg innså at min slitasjegikt ikke er noe som kom i fjor i februar, men for lenge, lenge siden. Jeg husket brått at dette ikke var hverken første eller andre året det har vært fryktelig vondt å gå med så små skritt).

Tiltross for føre var med smertestillende før marsjering forstod jeg at jeg måtte si fra om korpset vil ha meg med å marsjere. Heldigvis var korpset lydhøre for det, så med smertestillende og et litt annet tempo skal jeg greie å være med 17. mai jeg også.


tirsdag 5. mai 2015

Det er visst spådd storm i dag

Jaja, enn så lenge holder jeg meg innendørs uansett. Ikke er det lenger noe å være redd for skal bli tatt av vinden heller. Drivhuset er vekk og garasjetaket er forhåpentligvis fremdeles greit sikret. :)

Det eneste jeg håper på med denne vinden som er spådd nå er at den tar med seg alle disse småvindene som har vært her siden vi bikket våren på kalenderen. Vinden som gjør at sola bare blir en vits. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har smurt meg inn med solkrem, gått ut med bok, kaffe, solbriller og topp og frosset inn igjen før jeg har rukket å blunke. Sola mot vinden her hos meg gjør sola til taperen. Den greier ikke å varme nok for å kompensere for den iskalde vinden som kjennes ut som kommer fra alle kanter, og gjør den ikke det så kommer den definitivt ikke fra den siden sola er på... Har også lurt på om jeg kan lure vinden med å la være å bruke solkrem, men tror jo ikke selv på den løsningen....

Håper virkelig ikke den vinden som har vært hver dag så langt i år blir fasiten for sommeren....

Fra den gangen det fortsatt var et drivhus å redde.

Bloggarkiv