Gurkemeie

For noen uker siden fikk jeg så vondt i hoftekammen at jeg nesten ikke orket å løpe. Jeg måtte ty til sterkere smertestillende for å klare og løpe. Vet at det fort kunne
bli en ond sirkel, men eneste utvei når alternativet ikke er å kutte ut eller ned på løpingen.

Helt tilfeldig leste jeg om gurkemeiekapsler som skulle være så bra mot så mye, blant annet betennelser og høyt kolesterol, og siden jeg regnet med at det var en betennelse jeg hadde fått i hoftekamme, bestemte jeg meg for å prøve dette vidundermiddelet.
På apoteket ble jeg anbefalt og kjøpe krydderet, mye billigere og like bra.
Leste meg litt opp og fant ut at jeg skulle begynne i det små og øke mengden etterhvert. Nå er jeg oppe i den liten teskje! Siden jeg tar eplesidereddik om morgenen fant jeg ut at det ene vonde kunne slå det andre vonde i hjel så blandet alt like godt sammen, for spesielt godt smaker det ikke sånn alene.

Nå har det gått noen uker siden jeg startet, Og sakte, men sikkert har hoftekammen blitt bra, selv med løping, men uten smertestillende. Lyskestrekken er også blitt borte, og kan hende det er av samme grunn.

Nå har jeg lest at gurkemeie også kan virke slankende, brukt som krydder i mat vil  det kunne hindre fettopptaket, så kanskje jeg skal øke bruken til også å gjelde i matveien, for at gurkemeie har kommet for og bli hos meg, det er det ingen tvil om.

VrÆæÆL

Det er fire uker siden jeg sist trente styrke. Joa, jeg har trent litt underkropp, og løpt masse, men armene; de er et forsømt kapittel. Ikke frivillig, men legens ordre etter langfredags fall på glattisen, der armen fikk gjennomgå. Ingen brudd ble påvist på bildene, jeg ble sendt hjem med en ukes sykemelding og beskjed om å ta piller som for ryggen.
Jeg forsøkte meg på jobben igjen etter en uke. Man hadde da jobbehelg og man hadde jo tross alt sagt opp jobben og begynt på oppsigelsestida. Jeg ønsket å avslutte med stil, ikke sant?
Men etter helga skjønte jeg at det var dumt, det var vondt og det var håpløst å prøve å fortsette, i allefall ikke uten noe annen medisinering.
Legen min mente det var blitt betennelse og sykemeldte meg i to nye uker, utstyrte meg med betennelsesdempende tabletter og beordret absolutt ro.
Jeg har forsøkt å holde armen i ro, jeg lover. Jeg forsøkte, jeg har brukt høyrearmen mest, bare hjulpet litt til med venstre når det ikke holdt med en arm. Det var egentlig ganske ofte, men som høyrehendt så er den mest brukt. Æresord. Og jeg har ikke trent styrke der armene har blitt utsatt.

Mandag var jeg på jobb igjen, jeg syntes jeg måtte. Venstrearm var nok ikke helt enig. Venstrearm liker ikke å vri opp kluter, venstrearm skriker når den må være med å holde i en mopp e.l., den bærer seg når jeg prøver å bære noe, eller skyve fra, eller dytte eller holde.
Det knaser av og til inne i håndleddet også, men det er vel sikkert bare for å skremme litt ekstra tenker jeg.

I dag har jeg hatt fri fra jobben, bare løpt litt, jobbet litt for avisa og vært på opplæring på nyjobben.
På morran i dag oppdaget jeg faktisk at venstre biceps/triceps omtrent kjennes ut som en geleklump. (og det er ikke bare noe jeg tror, jeg har nemlig fått to andre til å kjenne på musklene mine og begge sa noe sånt som oi!) På fire uker har jeg mistet så mye muskelmasse at det faktisk er merkbart, ekkelt merkbart. Skal ikke påstå at høyrebiceps buler, men den har definitivt en helt annen konsistens enn makkeren. Så jeg trosset legens ordre i dag, bare litt, jeg hentet fram mine pinglete 2,5-kilos manualer og trente litt, latet som i allefall, for jammen måtte ikke høyrearm hjelpe venstrearm nå også, så det ikke skulle gjøre så vondt, liksom.

Jeg er nå livredd for hvordan armene mine kommer til å bli seende ut om dette tar mye lenger tid å heles. Er det da begrepet "fiskeboller uten kraft" kommer til sin rett? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg vil bli bra i armen, NÅ!!!

                                                          Bildet er lånt herfra: