tirsdag 30. juni 2009

Varmt, varmere

Etter en uke i Tyrkia trodde jeg det skulle gå greit å komme hjem til den mye omtalte varmen her hjemme, men i går måtte jeg rett og slett melde pass. Etter å ha vært et kvarter ute hadde jeg greid å få soleksem som jeg ikke greide på en uke i Alanya. Svetten haglet og jeg rett og slett kapitulerte.

Nå har jeg jo fått mange morsomheter på at jeg reiste bort da sommeren kom til Norge, men jeg ville ikke vært den uka foruten. Jeg har fått slappet av, ligget i sola, badet i saltvann og bare kost meg. Hjemme ville jeg ha jobbet og stresset med et eller annet prosjekt når jeg ikke var på jobb, så jeg angrer ingenting.

lørdag 20. juni 2009

Grillvær?

Det så så fint ut, og grilling stod øverst på ønskelisten for mat i dag, solen skinte og det var faktisk også vindstille, så rett og slett et perfekt grillvær. I dag byttet jeg ut engangsgrillen med skikkelig grillkull også, for å få den rette stemningen og ikke minst kosen. Godt i gang med grillingen begynte det å komme noen regndråper, bare noen få, før himmelens sluser åpnet seg, og gode råd var dyre, godt det finnes parasoller og godt at jeg hadde en sånn i garasjen. Så vi fikk spist grillmaten vår vi, selv om vi riktignok måtte innendørs for å spise.
Det roet seg, men nå blåser det opp og snart tror jeg det bøtter ned - igjen. Godt man skal reise bort.

onsdag 17. juni 2009

Allergi

Jeg nevnte så vidt allergi sist, jeg tror det er morgener jeg er allergisk mot jeg. Nå nyser og nyser jeg, og når jeg tenker etter så er det veldig ofte på morgenen jeg begynner å nyse, så det så!

søndag 14. juni 2009

Proteindrikk og rosiner

Sitter her med lettere skjelvende legemsdeler og nyter følelsen av fire gjennomførte treningsøkter denne uka. Som regel blir det tre, noen ganger bare to, men sånn av og til glimter jeg til og greier fire, som nå.

Men det var tungt, også i dag, det er noe ugg i kroppen min som ikke slipper taket. Forkjølelsen jeg pådro meg for fire uker siden nekter å slippe taket, og frykten for at det kan være allergi begynner å komme. Jeg vet at jeg er allergisk mot marsvin, og den gangen det ble oppdaget for snart 20 år siden fikk jeg beskjed om at alle dyr jeg levde med ville kunne vekke en allergisk reaksjon på meg over tid. Den gang ble jeg utstyrt med allergipiller og oppfordring om å omplassere marsvinet. Det satt langt inne bare å tenke på det så jeg bestemte meg for å leve med plagene og på piller. Nå hjalp naturen til, mitt lille marsvin ble syk fjorten dager etter at diagnosen ble stilt, og dyrlegens innsats kunne ikke redde min lille Sofus, han døde.

I årenes løp har jeg hatt noen katter som alle har blitt påkjørt mens de ennå var unge. Nå har jeg seks år gamle Mons, kosepusen, monsterpusen, pysekatten og selveste sjefen i huset. Skrekken for at jeg nå skal ha blitt allergisk mot han og alle hans artsfrender er så absolutt tilstede. Så noen test tør jeg neppe å ta. Jeg har forsøkt å ta apotekkjøpt zyrtek, og det demper plagene, men neste dag er de der igjen. Jeg er ingen lege, jeg kan ikke selv stille noen diagnose, men håper at det er en kraftig forkjølelse som har satt seg der. Og at sommerforkjølelse er verre å knekke enn andre, og bare jeg får litt tid så går det over av seg selv.

fredag 12. juni 2009

Jeg undrer meg på

På dette tidspunktet bør min snart 18 årige sønn sitte på skolebussen på vei til skoletannlegen. Timen jeg ikke trengte å avbestille på grunn av muntlig eksamen har blitt lovet å gjennomføres.

Nå er han ikke kjent for å være flinkest i å komme seg opp for egen maskin på morgenen, så jeg kjenner at jeg lurer. Men etter at jeg minte han på dette i går, mens han var på LAN og fikk min skyllebøtte fordi jeg maste (hører med til historien at jeg ikke hadde snakket med han siden dagen før da han valgte å ta bussen for å slippe å klippe plenen), bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle ringe å vekke han der han er sammen med sine venner. Han er snart myndig og dette får han klare selv.

Det koster, jeg måtte ta meg sammen for ikke å ringe han halv åtte og høre om han var våken. Jeg må ta meg sammen nå for ikke å ringe å høre om han har kommet seg på bussen, og jeg kommer i hele dag til å lure på om han rakk det.

onsdag 10. juni 2009

Dårlig mor?

Av og til føler jeg at jeg er en veldig dårlig mamma, som i dag, her sitter jeg med verdens svarteste samvittighet og en gretten sønn 3,5 mil unna.

Morgenen begynte som det av og til gjør, en familie der alle tre virker som har stått opp på feil bein, jeg minnes å huske at jeg ikke var så irritabel når jeg sto opp, men det kom relativt kjapt. Med noen uker uten særlige smerter i ryggen var disse tilbake for fullt og det var vanskelig å rette seg skikkelig opp. Pillene ble inntatt med håp om at innen jeg skulle på jobb ville disse være forsvunnet. Ungene var småsure, den ene for sykkeltur langt inn på skauen og klesvalg, den andre som ikke sier stort kanskje på grunn av varsel om muntlig. Uansett hva som red dem, min tålmodighet forsvant med deres irritasjon, over det ene, det andre og hverandre.

Selv på dager som denne kom begge seg av gårde, den ene med bussen, den andre med sykkel rett etterpå og en halvtime før hun normalt drar, og mor, mor gikk tilbake til senga full av piller, med ryggsmerter, dårlig samvittighet og en dårlig start på dagen.

Eldstemann som skulle få beskjed om muntlig hadde fått streng beskjed om å ringe med en gang han visste, på grunn av tannlegetime som kanskje måtte avbestilles så jeg tok telefonen med. Og han ringte, kom ikke opp, kan du komme å hente meg? Jeg svarte at nå måtte først pillene virke slik at jeg kunne reise på jobb, og minte han på at det gikk en buss etterhvert. Endskapen på samtalen var selvfølgelig at han ble sur og la på etter og ha fortalt meg at det var god tid til jeg skulle avgårde og at såpass kunne jeg gjøre.

Utrolig nok sovnet jeg, og våknet med dårlig samvittighet og vissheten om at han satt aleine på skolen og ventet på bussen klokka 13, så jeg ringte han. Da satt han sammen med noen andre som heller ikke var kommet opp og var vel ikke veldig interessert i å snakke, litt skjønte jeg fordi jeg hadde sagt nei til å komme. Ryggen var bedre så jeg bråtrente mens oppvaskmaskinen gjorde seg ferdig og ringte tilbake for å si at da kommer jeg og henter mot at du klipper plenen i morgen, noe som jeg hadde tenkt å gjøre i dag, men nå ikke ville rekke om jeg hentet han. Men dessverre er ikke den ene tjenesten den andre verdt her hos meg. Nehei, han skulle på LAN han nå så det rakk ikke han før helga. Og da tok han heller bussen, så her sitter jeg, med dårlig samvittighet og plenklipping foran meg. Og en gretten sønn 3,5 mil unna...

tirsdag 9. juni 2009

Klokkedilla

Innrømmer glatt at jeg har klokkedilla, med omlag 150 klokker liggende trenger jeg strengt tatt aldri mer kjøpe noen klokke, men jeg greier ikke å la være. Og jeg tror faktisk ikke jeg har kjøpt noen klokke siden i fjor sommer, da jeg snublet over tidenes armbåndsur som bare skrek, "kjøp meg, kjøp meg!"

Da hadde jeg akkurat kjøpt klokka til høyre og måtte ta en liten runde rundt senteret før jeg bestemte meg for å kline til. Hvor ofte unner jeg meg noe liksom.

Her om dagen falt jeg pladask for en klokke en kunde som var innom butikken hadde, og da han fortalte hvor han hadde kjøpt denne så visste jeg at det ikke ville bli lenge før jeg hadde maken. Nå fant jeg en som ikke lignet helt da, når jeg kom til butikken, det diamantformede glasset var nok det samme, men en lilla klokke vekte større interesse enn den stålfargede med lenke.


Spørsmålet en kan stille seg er jo om klokkene mine har stort for seg. Når jeg i går kom på jobben så jeg at jeg var utelatt fra timelistene neste uke, i uke 25, og hvorfor var jeg det? Jo, jeg har bedt om ferie i uke 25 og reiser først bort i uke 26... Jeg har faktisk greid kunststykket og bomme en hel uke! Heldigvis ordnet det seg, jeg er tilbake å timelistene for neste uke og kan reise til Tyrkia uka etter, og en skal ikke se bort i fra at det blir en ny klokke da og.

fredag 5. juni 2009

Hvor vanskelig kan det være????

Som frilansjournalist får jeg som andre som fotografer av og til spørsmål om bilder som har stått på trykk i avisa. Jeg deler gladelig mine bilder med stolte foreldre, besteforeldre eller andre som måtte ha lyst på et bilde jeg har tatt.

For en uke siden ringte en bestemor meg, barnebarnet hadde vært avbildet i avisa og nå ønsket hun bildet. Dessverre er det ikke lenger sånn at avisa kan sende mine bilder til gud og hvermann. Ja, jeg sier dessverre, for her sitter jeg og forsøker å printe ut, og selv om jeg har stilt inn så den skal ta riktig størrelse på fotopapiret kommer bildene ut hodeløse. Ok, gutten bestemoren var interessert i har fått beholde hodet, men de to andre som var med får kun med nesa og nedover, og det er vel ikke noe å henge hverken på veggen eller sette i skrytealbumet. Det er da ikke min mor som har tatt disse bildene eller, hun kapper gjerne der,(ved nesa på folk), men jeg har i det minste greid å få med alt så derfor synes jeg at alt også skal med på papiret. Nå har jeg byttet ut papiret med standard a4 fotopapir, i håp om at alle tre på bildet skal komme ut hele, men hva skjer da, skriveren nekter å gjøre noe som helst her, og sletting av ventende dokumenter ignorerer den fullstendig, jeg har skrevet ut ark etter ark og irritasjonen øker i takt med bortkastet fotopapir og blekk. Siden jeg da også er så snill at jeg sier at det er greit og at jeg ikke vil ha betalt så begynner hele bildet og bli en smådyr affære. Når og om jeg tilslutt får printet ut bildet får jeg jo portoutgifter i tillegg så neste gang noen spør om bildet skal jeg ta betalt! En symbolsk sum i det minste.

Nå har jeg fått i gang skriveren igjen, der kommer et bilde på a4 ark, og de to guttene med kritiske hodekapp er nå på vei ut av skriveren, med hodene i behold!!!!
Da ordnet det seg denne gangen også, nå er det bare å få sendt avgårde til stolt, ventende bestemor. Og tenke at jeg har gjort dagens gode gjerning. :)

torsdag 4. juni 2009

Snart helg igjen

Torsdag og snart en ny helg, men ilagt fridag fredag avslutter jeg rekken av langhelger som den siste måneden har kommet tett som hagl. Kommende helg er det tur med venner, og forhåpentligvis både sol og sommer.

Torsdag er dagen for helgevasken, og sist uke bestemte jeg at nå var det slutt på all opprydding før jeg kunne sette i gang med selve vaskingen. Vi greide det lenge, jeg var på ungene med en gang de "glemte" å rydde opp etter seg, men nå flyter det litt igjen så før jeg får begynt må det nok en gang ryddes. Kanskje jeg bare skal begynne å kaste, da kommer i hvertfall aldri den tingen igjen.

Torsdag har med sin kveldsvakt blitt dagen for ukas treningsøkt nummer to. Alltid litt usikker på hvilken rekkefølge jeg skal ta de to gjøremålene, vaske eller trene først, men som regel går treningen foran, det er faktisk vel så viktig som vaskingen, på grunn av restitueringen av muskler før ukas siste treningsøkt er det viktig å få gjennomført på torsdag for å sikre at jeg får mine tre fastsatte økter på en uke. Derfor hender det at vaskingen blir forskjøvet.

For natt til torsdag har jeg ofte sittet oppe alt for lenge siden jeg jobber kvelden, og da hender det at jeg må ta igjen litt tapt søvn når ungene får dratt på skolen og før jeg i det hele tatt orker å starte med noe som helst. Men i dag er jeg ganske våken og kommer ikke til å legge meg igjen, her skal trenes, ryddes, vaskes og pakkes. Med tanke på at vi den siste måneden har vært hjemme en av fire helger så burde egentlig huset vært strøkent, men sånn er det ikke vårt hjem. Vi er nok og vil for alltid bli skippertaksmennesker alle tre.

Bloggarkiv