fredag 30. mai 2014

Stinkador

Som tidligere nevnt i Prinsipper må vike har jeg nå en blomstring av psoriasis. Jeg kan nesten se nye flekker komme og i panikken over dette prøves det meste. Jeg kunne ha levd med noen flekker, men det er noen av dem jeg gjerne skulle hatt vekk, nå, helst i går. Hydrokortison har ikke virket (nei, jeg vet jeg ikke har prøvd lenge, men jeg er en utålmodig sjel, må vite) så nå forsøkes i stedet noen remedier jeg har fått av mor.  V-Cell. 
V-Cell inneholder uttrekk fra nøttefrukt og lavendel. Nå synes jeg lavendel lukter godt, og lukter jeg på flaska så er det ikke der problemet ligger. Det er når jeg rister på flaska og smører det på min flekkede hud at lukten oppstår, og det lukter ikke akkurat lavendel. Vet ikke hvor lenge jeg orker å teste dette middelet, men nå lukter jeg jo allerede så rart at jeg skal holde ut dagen i det minste. Men om noen har erfaring med produktet og vet det virker skal jeg faktisk ignorere den illeluktende dunsten og prøve en uke som det anbefales. Anyone?



torsdag 29. mai 2014

Opptur

Jeg trener og trener, jeg løper og løper, men farten har blitt merkbart dårligere det siste året.
Astmamedisin før løpeturer ser ikke ut til å virke, ei heller intervalltreninger har gitt meg mer fart. Kanskje jeg løper intervaller for skjelden, kanskje jeg ikke presser meg nok, kanskje, kanskje?
Kanskje jeg egentlig ikke er bygget for fart? Uansett, jeg nekter å gi opp, jeg fortsetter å løpe mine korte turer, i spedd noen litt lengre turer jeg har bedre tid og håper at nå, nå skal jeg få opp farten. Det skjer liksom ikke, jeg løper i motvind og tror jeg skal få medvind hjem, men det viser seg at det har vært en slags sidevind og som ikke hjelper det granne på oppdriften på tilbaketure. Klarer jeg kilometeren på sju minutter bør jeg være kjempefornøyd liksom. Derfor er dager som i dag , da endomondo betegner tiden 6.49 som skilpaddefart en seier for meg! Når det er dårligste etappetid da kjenner jeg på gleden over å fortsette å løpe, da får jeg min kortvarige lønn for alle mine tilbakelagte kilometer. Jeg vet at langt der inne finnes det mer og hente ut, om jeg greier å presse meg det lille ekstra, greier og ta i så det ikke er mer og gå på når jeg er tilbake på trammen hjemme, når jeg hiver etter pusten og svetten siler. Når jeg stopper klokka og ser at jeg har løpt årsbeste, da vet jeg at ikke kommer til å gi meg med løpingen, uansett om dagens løpetur er unntaket og at jeg i morgen mest sannsynlig er tilbake i gamle takter.



tirsdag 27. mai 2014

Prinsipper må vike

I går var det en måned siden jeg fikk min flotte tatovering. Den har grodd fint, jeg har vært hos legen en gang fordi jeg trodde det var i ferd med å bli betent, men har greid meg uten antibiotika. Bare smurt, smurt og atter smurt med salve/krem jeg kjøpte der jeg tatoverte. Alt så ut til å bli så bra.

Torsdag sist uke oppdaget jeg røde flekker rundt deler av motivet. Selvfølgelig var jeg sikker på at det måtte ha noe med tatoveringen å gjøre og oppsøkte studioet som beroliget meg med at tatoveringen hadde grodd og det var ikke noe galt med den. Det lignet mer på en allergisk reaksjon, mente fyren. Jeg bretter opp knebuksa litt mer og viser fram en nyutsprungen psoriasisflekk... Selvfølgelig er det det er... Min vakre tatovering er i ferd med å bli omringet av psoriasisflekker og nå har jeg forsøkt med enda fetere kremer siden torsdag uten nevneverdig bedring. Derfor lar jeg nå alle prinsipper fare, i håp om å bremse og stanse utbruddet. Nå går jeg for hydrokortisonsalve, noe jeg tidligere har vært stor motstander av. Det får briste eller bære!

Selvfølgelig visste jeg at dette kunne skje da jeg tok tatovering (det gikk bra med den første jeg tok) og i etterpåklokskapens navn kan jeg være villig til å si at jeg burde tatovert meg i vinter, når utbruddene av psoriasis er fraværende. I motsetning til de aller fleste blir jeg bedre om vinteren og verre når sola stikker fram. Men jeg var fremdeles "flekkfri" i april og trodde det skulle kunne gå bra. Vel, det gjorde det jo ikke, dessverre, så nå må jeg bare forsøke å begrense utbruddet og satse på at tatoveringen blir fri for psoriasis i allefall neste sommer.




mandag 26. mai 2014

Pur glede

Don't yoy worry bout a thing, sier if-reklamen. Etter min naturskade i desember har jeg bekymret meg masse. Men i dag fikk jeg telefonen fra saksbehandleren som hadde snakket med sin overordnede og ordnet opp.
Hva som ble utløsende faktor vites ikke. Var det på grunn av manglende opplysning om kostnaden når jeg ringte 4.juledag? Var det fordi de så urimeligheten over å betale 8000 for å legge på plass to takplater og spikre dem fast? Var det fordi de ikke ville betale ut noe for utbedring av garasjetaket? Eller var det fordi jeg sa jeg skulle skifte forsikringsselskap?

Det får jeg vel aldri noe svar på, men det som gleder er at jeg slapp unna med 1000 kroner i egenandel. Og akkurat det føles som å ha vunnet 7000 kroner på lotto!!

Det er fint når det av og til går ens egen vei også, tenker jeg og gleder meg max over utfallet. Og ja,
selvfølgelig fortsetter jeg som if-kunde.

Bildet er lånt: http://dev.guardsystems.com/


onsdag 21. mai 2014

Jeg undrer meg på

Av og til leser jeg sånne tester som gir terningkast på et testet produkt.
I går en om wienerpølser, som er en kjapp, grei og god middag, og ved kjøp av billigmerkene som nesten enhver butikk har, mange pølser (to middager) for en rimelig penge.

Nå spises det ikke pølser så ofte som tidligere. Da kunne pølser være middag to av ukas dager, kanskje oftere også om fantasien lot vente på seg.
Men pølser var godt og vi visste vel at det ikke var det sunneste vi kunne spise, men med pølser til middag var det i det minste aldri noe klager på maten. Det gikk ned på høykant og vi ble mette.

Testen i Dagbladet i går forklarer vel derfor hvorfor jeg fikk høyt kolesterol.... For det fikk jeg jo etterhvert da. (Da gikk vi over til grill kyllingpølser, ikke det beste, men greit alternativ til vanlige pølser.)
Og det jeg lurer på er når noen foretar disse testene, gjør da produsenten noe med innholdet? Pølsene som scorer lavt og inneholder mye fett og salt for eksempel? Gjør de noe med det? Eller skurer det bare og går?

Nå spises kun pølser i moderate mengder, jeg synes fortsatt at pølser er noe av det beste jeg får, og gleder meg hele dagen når jeg vet jeg skal spise pølser til middag. Med rå løk (og det gjør det visst sunnere). Med sjeldnere pølsemiddager trenger jeg ikke være like obs på innholdet i pølsene. Jeg er derimot ikke så kresen og ville neppe i en blindtest luke ut dyrt eller billig merke, jeg er fornøyd så lenge de er norske, og sier knekk.

Testen i Dagbladet kan leses her:  Sunne wienerpølser?


Bildet er lånt: www.meny.no/

tirsdag 20. mai 2014

Nå skal vi skilles

Bildet er lånt hos; www.b.dk/


Alt har en ende og jeg har vært lojal og holdt igjen så lenge jeg har kunnet. Funnet unnskyldninger for å slippe, men nå er det stopp. Jeg kan ikke lenger unnskylde og holde fast ved på grunn av gamle bånd. Bånd som har blitt tynnere og tynnere for hver fusjonering. Fra lille Land Sparebank, der det hele startet med konto som unge, til dagens DNB.
Kort historie;
Land Sparebank ble i 1982 Sparebanken Vestoppland.
Sparbanken Vestoppland ble allerede etter fire år, i 1986, Sparebanken Østlandet.
Sparbanken Østlandet fusjonerte i 1990 og ble da Sparbanken NOR.
Sparbanken Nor ble enda større i 2003, da gikk banken "min" over til DNB NOR.
I 2011 ble den hentende DnB, og det er det navnet banken har når vi avslutter forholdet.

Størst er ikke alltid best og jeg har fått bedre tilbud fra den lokale banken her jeg bor. Faktisk så mye bedre at jeg gladelig hadde ordnet opp med alle avtalegiroer og denslags om jeg hadde måttet. Det har vært et av argumentene for å holde fast ved dagens bank. Nå vet jeg at jeg ikke trenger og ordne det en gang, banken ordner alt og da blir det avgjørende at den nye banken gir meg så mye bedre vilkår. Min "barndomsbank" som jeg har brukt i alle år, aldri overtrekt kontoen (bortsett fra den gangen banken ga ut sjekkhefte på min konto til noen andre), hatt en liten buffer og aldri misligholdt noe lån finner meg ikke tung nok på vektskåla til  å prøve å matche tilbudet, men i stedet kom med et tilbud som ble latterlig når de visste hva de hadde å konkurrere mot og da er det slutt, over, finito og game over.

Jeg har tygd på det i dag, på det at jeg skal skilles fra banken, det kjennes bedre ut nå enn da jeg tok avgjørelsen tidligere i dag, og når jeg ser på alle fordelene jeg får med min nye bank, i nærområdet, samme som ungene, samme som jobben osv så føles det helt greit nå. For som sagt, alt har en ende.


Sånn, da blir det skilsmisse mellom oss.

I stedet inngår jeg et forhold med disse.

søndag 18. mai 2014

Æsj

                                                                       
                                                                              +

                                                   
Hører ikke sammen





+

            
Hører ikke sammen


Og hvorfor gjør det nå ikke det? Intetanende spiste jeg fornøyd mitt smågodt, mens jeg dyttet handlevogna foran meg. Ned i posen etter enda en godtebit, inn i munnen og så trillet jeg vogna litt og gjentok prosedyren. Helt til jeg begynte å tenke på at hvor mange har ikke tatt på dette håndtaket før meg. Kanskje noen rett fra do og det uten å vaske hendene. Jeg regner med at de aller fleste gjør det. men jeg vet at ikke alle tar sånne smålige hensyn. Folk som kanskje tenker at hånda hadde jo ikke rørt noe med annet enn papiret og bare forlatt toalettet og rett tilbake til handlevogna. Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å tenke på det, men det ble slutt på godtespisingen, og hamburgeren jeg skulle spise i bilen på veien hjem ble kald. All den tid jeg ikke hadde antibac med meg så var det helt uaktuelt å røre ved noe som helst mer som skulle spises før håndvask. Og rattet i bilen skal også få en omgang med antibac.

Jeg fikk meg en tankevekker, en tenker jo på det med penger, dørhåndtak og for eksempel trappegelendere på tbanen, både innenlands og utenlands, men handlevogner, det har jeg ikke tenkt på, før nå

lørdag 17. mai 2014

17.mai

Ved et par anledninger har jeg dratt til Sverige etter at oppdrag korps er utført 17. mai.
Og hver ganger tenker jeg på Aldo Monrad i Arne Berggrens bok; Kornetten.
Nå har ikke jeg lignende opplevelser som Aldo Monrad å vise til, det er ikke derfor jeg reiser over grensen på 17.mai, og selv om det er mange år siden jeg leste denne boka sist nå så flirer jeg fremdeles ved tanken på boka som anbefales å lese - av alle. Korpsmusikant eller ikke. Den er rett og slett ustyrtelig morsom, og første gang jeg leste den lo jeg så jeg grein, nesten fra første avsnitt. Jeg finner dessverre ikke igjen boka mi i bokhylla, hadde jeg det skulle jeg ha prøvd meg på en bokomtale, men overlater derfor det til noen andre, som for eksempel Larvik folkebibliotek;
Aldo Monrad skal begynne i korps. Han vil spille trompet. Han får en kornett, som det skal vise seg svært vrient å få lyd ut av. Skalaen er vanskelig og strekene med fluelort, eller noter, får han lite ut av. Men Aldo vet råd. Når de andre kornettene spiller, later han som han spiller, og dette fungerer meget bra. Men så blir han bedt om å spille nasjonalsangen foran hele skolen på 17. mai. . . .Historien fortelles i ettertid av en plaget ung mann som får kraftige brekninger bare han ser en kornett. Det er et oppgjør med notestativets vesen, løpenoter, Gammel Jægermarsj og alle velmenende og ærekjære foreldre. Men det fortelles også med mye humor og varme om vennskap, kjærlighet og gryende ungdom. Anbefales alle som liker korps - og alle de som ikke gjør det.
Bildet er lånt sammen med bokomtalen på:
http://www.larvik.folkebibl.no/

fredag 16. mai 2014

Oops, i did it again

For andre gang i mitt liv har jeg måttet kaste inn håndkle over umonterte gjenstander. Det begynner å bli noen år siden jeg kjøpte en billig sykkel på Obs. Godt tilbud som måtte være for godt til å være sant, men neida, den var bare ikke satt sammen. Det måtte jeg gjøre selv, og uten særlig stort hell. Etter en del krangling fikk jeg tilbake pengene og kunne legge i noen tusenlapper mer g kjøpe en ferdigmontert sykkel på sportsbutikken i stedet.

Da jeg klippet plenen her om dagen gikk gressklipperen min til dundas. Jeg fikk klippet litt før de harket og stoppet. Siden den ikke egentlig er så gammel og ble påkostet et par tusenlapper i fjor bestemte jeg meg for at gressklippere nok går inn under kategorien forbruksvare. Og at det bare er å kjøpe ny. Kjapp hueregning fortalte meg at en billig en sikkert var like bra som en dyr og neppe holdt noe mindre. Så da jeg så en på Biltema til snaue 1200 kroner var saken grei. Trodde jeg. Helt til den skulle monteres....Fikk den sammen på et vis tilslutt og den startet!! Wow, ikke verst, tenkte jeg, men gleden var kortvarig, for hvordan stanse shiten??? Dødmannsknappen eller hva det kalles, reagerte ikke på noe som helst. Det var bare og kjøre til bensinen var brukt opp. Heldigvis hadde jeg ikke fylt full tank....I første sving forsvant det ene hjulet, siden den ikke var til å stanse var det bare å få det på igjen mens motoren gikk. Håndtaket ble lavere og lavere og dermed verre og verre og kjøre denne ikke selvgående faenskapen. Vups, så forsvant en av de store skruene på håndtaket, fant igjen den også, og fikk den på plass igjen. Fortsatt bannende fikk jeg klippet ferdig plenen, men klipperen holdt stand. Hvor lenge kan en halvliter bensin egentlig holde?? Leste i bruksanvisningen hvordan jeg kunne stoppe ved å kortslutte den om den ikke stanset når jeg ville, men bestemte meg for å la den stå å gå til den var tom siden jeg må ha den inn i bilen igjen når den skal leveres tilbake. Etter en tid som føltes som flere timer (det var snakk om max en halvtime)
hørte jeg den begynte å harke ute her og endelig stoppet driten.
Ja, for dette var søppel, og ingenting annet.

Moralen er:  Man får det man betaler for, og umontert er ofte veldig lite smart.

lørdag 10. mai 2014

Dagen før dagen

Det er dagen før dagen. I morgen avsluttes en lang og spennende fotballsesong borte i England.
Jeg har klump i både halsen og magen denne lørdagen, dagen før dagen. Jeg har et brennende håp og ønske om at det er Liverpool som troner øverst når fløytene blåser av kampene i morgen. Dette gir meg klumpen i magen. Klumpen i halsen kommer fordi jeg er så stolt over det Liverpool har prestert denne sesongen. Alle de fantastiske øyeblikkene, ispedd en og annen skuffelse. Tap og uavgjort resultater som var vonde å svelge, eller uforståelig å forstå.
Vi har vært nære og er fortsatt med i gullkampen. Kampen om å stå med trofeet søndagettermiddag, det er oss, eller Manchester City det reelt står om nå. Vi må vinne, City må tape, så enkelt og så vanskelig.

Det er 24 år siden Liverpool sist vant serien, det er halve livet mitt det. Da jeg ble valgt til å være Liverpoolsupporter på 70-tallet var vi best.  Både 70 og 80-tallet var gode tiår for Liverpool, men så kom 90-tallet og nedturene. Premier League, som kom i 92, har Liverpool aldri vunnet.
2014 er året da Liverpool igjen hevder seg på toppen, til manges store overraskelse (og ergrelse). Det gjenstår en kamp som vil avgjøre om vi blir nummer en, to eller tre. Men uansett er vi tilbake i Champions League og skal ut og spille i Europa neste sesong. Vi er tilbake der vi hører hjemme! :)

Skulle gjerne vært i Liverpool i morgen, i det minste skulle jeg gjerne vært sammen med andre Liverpoolsupportere, men jeg må nok se kampen her på jobb. Spenningen er stor mot dagen i morgen, her er ingenting over før det er over. Walk on!

To uker gammel nå, noen sier jeg tok den for tidlig, jeg mener jeg har tatt den for sent :) YNWA

fredag 9. mai 2014

Forklaringen?

Er dette årsaken til at jeg har fått først lyskeproblemer og deretter hoftevondt?

Sånn ser skoen ut i dag.


Bilde her er tatt 3/12 i fjor.



Disse skoene ble nøye valgt ut til meg på Asics i London i august i fjor. Jeg oppga vekt og hvor jeg normalt løp og ble beordret opp på tredemølla. Jeg ble fortalt at jeg overpronerer og fikk prøve sko etter sko, og endte opp med denne skoen da, som skulle være helt perfekt for meg og mitt løpesett.

Det sies at løpesko varer et år om en løper 20 kilometer i uka. Jeg løper minimum 20 i uka, noen ganger mer, aldri mindre. Løper jeg i terreng har jeg ofte på meg terrengsko, og jeg har også noen få ganger i vinter løpt med piggsko, Alle mine løpesko er Asics og alle har etterhvert blitt slitt, men aldri sånn som denne høyre skoen her.

De siste månedene har jeg fått vondere og vondere i lysken, greier ikke helt å fastsette når jeg kjente på det, men det begynner å bli en stund siden. Lenge var det bare vondt når jeg gikk, ikke når jeg løp, men forstod at det mest sannsynlig var en følge av løpingen min, selv om jeg ikke helt forstod hvorfor dette bare kunne kunne komme smygende sånn. Etterhvert flyttet smertene seg, ja, for det ble mer og mer smertefullt, seg til hofta og hoftekammen. Den siste uka har vondtet vært konsentrert på hofta, jeg har måttet ta smertestillende for å løpe, ikke blitt verre, men ei heller bedre. Jeg forflytter meg sakte framover, men holder ut.

Sent i går begynte jeg å tenke på om det rett og slett kunne ha noe med skoen å gjøre, når jeg ser hvordan jeg har slitt den høyre, med en sko som skulle vært helt riktig for meg blir jeg mer og mer sikker på at det er det som kan være årsaken. Uten at det er bevist.

Nye løpesko!
Jeg har i hvertfall kjøpt nye sko i dag, så får vi se om jeg merker noe bedring på "problemene" mine. Jeg er evig optimist og tror at jeg har kjøpt løsningen i dag, så gjenstår det og se.

Mandag setter jeg i gang med 100 økter på 100 dager igjen også, så da nytter det ikke å ha vondt noe sted!

tirsdag 6. mai 2014

Siste skvetten

For mange år siden jobbet jeg på Lidl, de solgte mye og mangt, blant annet neglelakkfjerner.
Jeg bruker ikke ofte neglelakk, ergo har jeg neglelakkfjerneren min lenge. Veldig lenge, med tanke på at Lidl ble lagt ned i 2008.
Den har forresten aldri luktet spesielt godt og ved bruk har eddiklukta eller hva det er satt seg fast på fingrene og ikke latt seg vaske vekk med all verdens såpe.
I dag fikk jeg omsider tømt flaska, den siste skvetten. Og aldri mer om jeg skal benytte meg av en sånn illeluktende neglelakkfjerner. Nå åtte timer etter at jeg brukte den er eddiklukta påfallende og stikker irriterende i nesa. Æsj!


søndag 4. mai 2014

Alternativ trening

Søndag og alle mine selvpålagte kilometere var i boks. Det samme var antall styrketreningsøkter og strengt tatt kunne dagen vært en hviledag.
Jeg liker ikke å ta hviledag på dager der jeg faktisk har et hav av tid å røre meg på, så i dag ble det alternativ trening, sykkel.
En kort, men for meg lang sykkeltur er unnagjort, hat fra første stund. jeg blir aldri noe syklist, det er bare å innse. Dagens tur gikk delvis på grus og skogsveier og i motvind. Iskald vind, faktisk. Men tro det eller ei, jeg ble både svett og andpusten, og føler derfor at jeg har trent, uten å slite noe på lysken eller det som er nede i foten. Hva det er? Nei, det vet jeg ikke, jeg vet bare at det er fryktelig vondt i det benet som går til stortåa på venstre fot. Kjennes ut som jeg har fått meg et slag der, men det vet jeg at jeg ikke har gjort, så jeg aner ikke hvor det kommer fra, eller hvorfor det er vondt. Jeg bare forsøker å ignorere og late som jeg ikke merker noe og greier det også, dersom det gjør vondest i lysken eller hoftekammen. Det ene vondte slår liksom det andre i hjel, :) Skjønner jo at det ikke skal være sånn og antageligvis burde jeg tenke alternativ trening en liten stund. Jeg bør kanskje venne meg til å sykle, lære meg å like og sykle og bruke det som trening en ukes tid, eller kanskje enda lenger, slik at lysken og foten kan rekke å bli helt bra?

Er andre flinke til å lytte på signaler fra kroppen og ta hensyn til signalene som blir sendt ut? For meg er det et nederlag om jeg ikke får løpt mine kilometere hver uke, har dere andre det på samme måte?


fredag 2. mai 2014

Livet er ikke det verste man har

I dag, inneklemt dag og fri. Hvilke deilig følelse. Og etter løpetur og et lite besøk hos legen med tatoveringen min kunne jeg sette meg ut i sola med lunsj, kaffe og bok, og da slo det meg; Livet er ikke det verste man har.



Bildet er lånt: http://visearkivaren.blogspot.no/



Bloggarkiv