lørdag 18. februar 2017

I disse ulvetider

Jeg har ofte tenkt på hva jeg gjør om jeg en dag jogger i skogen og møter ulv. Vil jeg være i stand til å klatre opp i et tre, selv om jeg aldri før har greid det? En ulv er kanskje ikke så skummelt, men en flokk for eksempel det frister ikke å treffe på en løpetur.

Jeg bor jo i et av Norges ulveriker og stadig flere observerer ulv på gårdslassen sin rundt omkring i kommunen her, så tanken på at jeg skal møte ulv i skogen er jo ikke utenkelig. Nå løper jeg ikke så ofte i skogen for tiden, ikke fordi jeg har vært redd ulven, men mest fordi jeg ikke skal løpe så mye på asfalt, og det må jeg for å komme til skogen. Derimot er jeg blitt en racer på å løpe på åker og eng, tråkle meg fram og samle kilometere nok til å si meg fornøyd med økta. Å møte ulv der har aldri vært i mine tanker. Derfor er det da litt scary at det var der ulven ble observert sist søndag. Over åker og eng, der jeg bruker å jogge, uten trær å klatre i :)
Selv så jeg ikke ulven, jeg var ikke hjemme, men jeg har sett filmen en hadde filmet og lagt ut, med huset mitt med på filmen. En ulv på full fart mot skogen, og jeg så sporene i snøen to dager senere der ulven hadde krysset min vei.

Jeg titter meg kanskje litt mer rundt når jeg jogger i framtiden, men jeg har bestemt meg for at jeg ikke orker og gå rundt å være redd, jeg...



Ulv, men fra Langedrag.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv