Som ung, faktisk veldig ung, begynte disse kvisene og poppe fram som hestehov om våren. En her, en der, og enda en til der, sånn fortsatte det og jeg skal ærlig innrømme at jeg hatet hver eneste en, Bedre ble det ikke når jeg på ungdomsskolen plutselig ble gjenstand for mobbing der utseendet mitt fikk gjennomgå. Jeg var visst så stygg at jeg knapt hadde livets rett.
Jeg kom meg gjennom de kvisete tenårene, først i en alder av et par og tjue fikk jeg hjelp for kvisene mine hos en hudlege på Rikshospitalet, fram til da hadde legene jeg snakket med sagt det var et ungdomsfenomen og når tenårene var omme så var kvisene også en sagablott. En påstand som ikke holder stikk, ikke da og ikke nå. Resultatet ble en sårbar, engstelig, usikker, arrete tenåring på vei inn i voksenlivet, med kviser.
Som sagt, jeg fikk god hjelp av hudlegen, utbruddene ble nærmest borte, en og annen kvise, men det kunne jeg leve godt med. Huden min var ødelagt etter store byllelignende kviser, selv de jeg skjønte jeg ikke måtte klemme på forlot meg etter lang tid med et krater.
Jeg prøvde en gang å behandle arrene med en syrebehandling hos hudpleier, men det var så vondt, og så dyrt og jeg måtte påregne minst 10 behandlinger. Dette, sammen med at jeg måtte bruke ferie når flassingen startet gjorde prosjektet dødsdømt før jeg kom skikkelig i gang.
Årene har gått, jeg kan ikke si at kvisene har plaget me nevneverdig når de har dukket opp en gang i blant. Men den siste tiden har dette endret seg, jeg er 51 år og har fått flere kviser på en gang nå! Fire, strategisk plassert rundt nesa og på haka. En kunne jeg fikset, men nå kjenner jeg at det er litt for mange. Et par av dem har vært der lenge også, og fristelsen for å klemme er ikke til å unngå, men når den heller ikke forsvinner etterpå så er det jo dumt å plukke alt for mye. Så hva jeg gjør jeg? Noen av mine lesere som har noen gode råd? Hvorfor dukker kvisene opp igjen?
Jeg kom meg gjennom de kvisete tenårene, først i en alder av et par og tjue fikk jeg hjelp for kvisene mine hos en hudlege på Rikshospitalet, fram til da hadde legene jeg snakket med sagt det var et ungdomsfenomen og når tenårene var omme så var kvisene også en sagablott. En påstand som ikke holder stikk, ikke da og ikke nå. Resultatet ble en sårbar, engstelig, usikker, arrete tenåring på vei inn i voksenlivet, med kviser.
Som sagt, jeg fikk god hjelp av hudlegen, utbruddene ble nærmest borte, en og annen kvise, men det kunne jeg leve godt med. Huden min var ødelagt etter store byllelignende kviser, selv de jeg skjønte jeg ikke måtte klemme på forlot meg etter lang tid med et krater.
Jeg prøvde en gang å behandle arrene med en syrebehandling hos hudpleier, men det var så vondt, og så dyrt og jeg måtte påregne minst 10 behandlinger. Dette, sammen med at jeg måtte bruke ferie når flassingen startet gjorde prosjektet dødsdømt før jeg kom skikkelig i gang.
Årene har gått, jeg kan ikke si at kvisene har plaget me nevneverdig når de har dukket opp en gang i blant. Men den siste tiden har dette endret seg, jeg er 51 år og har fått flere kviser på en gang nå! Fire, strategisk plassert rundt nesa og på haka. En kunne jeg fikset, men nå kjenner jeg at det er litt for mange. Et par av dem har vært der lenge også, og fristelsen for å klemme er ikke til å unngå, men når den heller ikke forsvinner etterpå så er det jo dumt å plukke alt for mye. Så hva jeg gjør jeg? Noen av mine lesere som har noen gode råd? Hvorfor dukker kvisene opp igjen?
 |
| Det føles ikke greit at kvisene popper fram. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar