Ganske utrolig :)

Hvem ville ha trodd at jeg på et tidspunkt skulle komme til å sluke alt jeg kommer over, i blader, på nettet og tildels tvprgrammer som omhandler trening og kosthold? Og ikke bare lese om det, men også gjøre det i praksis?

Selv ville jeg nektet som besatt for noen år siden, men etter at jeg regelmessig startet med styrketrening i 2007 endret dette seg. Det ble interessant å lese om forskjellige måter å styrke kroppen på, få litt definerte muskler og vedlikehold av disse.

Så sluttet jeg å røyke, fortsatte mine tre til fire styrketreningsøkter og la på meg, la på meg masse. At muskler veier mer enn fett er nå så sin sak, men alt jeg fikk på meg etter røykeslutt i januar i 2010 kunne nok ikke kalles muskler. Jeg var bevisst på snopinntak, men levde og spiste vel ellers som jeg hadde gjort inntil jeg fikk bekjeden om høyt kolesterol. Da skjønte jeg at det ikke var nok bare å ta skjeen i en annen hånd, men også at treningen min måtte utvides med kondisjonstrening. Og dermed fikk jeg enda mer interessant å lese, kosthold, løping, hvordan komme i form osv, og jeg synes faktisk det er svært interessant å lese alt dette.


Nå løper jeg minst fire ganger i uka, jeg trener styrke to eller tre ganger og i dag utvidet jeg med intervalltrening, noe som tidligere har vært ganske så utenkelig. Det gjorde rett og slett vondt å ta se helt ut om så bare for en kort periode. Heretter blir dette en del av min ukentlige treningsprogram, for nå synes jeg faktisk det er godt å ta seg helt ut, og jeg kommer meg igjen relativt fort også. Bruken av pulsklokke er ikke undervurdert! Det er rett og slett interessant å følge med på denne også. Akkurat som treningsdagboka mi er blitt en nyttig følgesvenn.

Som en bonus har jeg mistet noen av røykekiloene mine, det går ikke fort, men det spiller ikke så stor rolle. Siden jeg begynte med kombinasjon styrke/kondisjon og endret kosthold, har drøye seks kilo forsvunnet, sakte meg sikkert.

Nå har treningen blitt en del av meg, tro det eller ei, og jeg liker faktisk den tanken. Jeg trenger ikke lenger tvinge meg sjøl ut for å trene, det er blitt noe jeg ser fram til og gleder meg over.

Gruer meg

Nå har jeg løpt, jeg har trent styrke, jeg har spist en sunn og god froskos og jeg skulle ha begynt på opprydning oppe i kottet. Men jeg gruer meg. Det er så mye der og det er så fullt og det er så liten plass at det er en skikkelig ryggdreper. Greia er at om jeg starter i dag så har jeg god hjelp i frøknen som denne uka har høstferie, venter jeg må jeg ta det neste uke i min egen høstferie. ( Er ikke egoist og bruker ferie på meg selv, men det var da det passet siden noen andre tok ferie denne uka da skolene har fri og jeg må få brukt opp ferien som jeg allerede er trukket for og som jeg ikke under noen omstendigheter får overført til neste år)

Derfor hadde jeg store planer i dag, om å komme i gang, jeg har fått ryddet ut og vekk en del i klesskapene mine her nede i helgen og vet at vi vil få bedre lagringsplass om vi nå går sammen og tar et skippertak der oppe kottet. Det er så enkelt å slenge en full sekk med klær inn der selv om vi har vokst fra klærne og vet at vi aldri kommer til å ta fram igjen disse klærne. Denne sparementaliteten er ikke bare bra, faktisk, den som sparer den har, javel, men kommer veldig an på hva man sparer også da...sparer man alt blir man en slags samler og samlere får ofte for liten plass. Så nå skal jeg brette opp ermene og gyve på jobben og tenke at etterpå er jeg både glad, stolt og fornøyd med innsatsen.

Skrivetørke

Det mangler egentlig ikke på emner å skrive om, men det er liksom så vanskelig å få omsatt tankene til ord om dagen.

Dagene blir fyllt med jobb, trening og husarbeide -og helger. Helger som går så altfor fort og hverdager som forsvinner som dugg for solen. Dager som blir tilbakelagt med gode minner og tanker om fremtiden. Men å skrive det ned, det blir liksom ikke noe tid til det. Men det kommer helt sikkert igjen. Og jeg skulle så gjerne ha delt mye av det som har skjedd siden sist jeg skrev, men det får også bli når skriveimpulsiviteten vender tilbake - om ikke så alt for lenge.