Latsiden

Når det skjedde eller hvordan vet jeg ikke, men den siste tiden har jeg oftere og oftere tatt meg i å ligge på latsiden. Det vil si, sove lenge om morgenen, kanskje helt til klokka ti i helgene!!

I dag lå jeg til 9.45, da hadde jeg nok lenge ligget og tenkt at nå, nå må jeg opp, men i ren skjær utmattelse må jeg ha sovnet gang på gang, mens jeg hørte på vinden og tenkte, ro, sykle eller løpe?
Siste gang jeg sovnet hadde jeg bestemt meg for løpetur og sånn ble det i dag. Opp og ut i vinden. Finne ut om kroppen virker til nok en løpetur, det begynner å bli like spennende hver gang, etter ca to hundre meter er det noe som virker som protester fra hofta, men jeg har blitt god på ignorere så til slutt slutter hofta og protestere og jeg kan gjennomføre min korte joggetur. Hvor bra det er vet jeg ikke, men det har blitt sagt at i jo bedre form jeg er når hofta skal byttes, jo bedre er det. Og så får jeg heller ligge litt på latsiden når jeg kan og har muligheten, som i dag. Selv om akkurat det gjør vondt langt inn i sjela og kjennes feil så får det bare bli sånn en tid framover, mens en venter på ny hofte. Men jeg tror ikke egentlig selv på at jeg har blitt lat sånn for alltid, så etterhvert blir det nok slutt på dette slaraffenlivet.

Det blir lyst før jeg står opp i helgene nå om dagen.

Det blæs fælt i dag

Vi skriver 18. desember og straks sal jeg rushe på ukas siste arbeidsdag, men i dag trenger jeg ikke bekymre meg for slaps og hålke, i nattens mulm og mørke tror jeg at alt det har forsvunnet, med varmegrader og vind.
Våknet  natt og det ulte rundt husveggene og som så mange ganger før tenkte jeg at det blåser fælt.... eller som storesøster Unn gjentok som unge, litt usikker på hvor gammel hun var, men det ble visst sagt enten det blåste eller ikke.
Sitat Unn: " Det blæs fælt i dag"

Ha en fin blåsbortdag alle sammen.

Lånt hos: http://www.kjell.gilje.org/animasjoner.htm

Bilde av tommelen

I morgen skal jeg på røntgen og ta bilde av den venstre tommelen. Mulig det ble gjort for mange år siden etter at den ble skadet, men det husker jeg ikke. Like lite som jeg husker selve hendelsen. Den har jeg blitt fortalt. Og jeg har levd greit med denne tommelen min i 47 år og vel så det. Helt til nå. Nå begynner den og krangle, har gjort det lenge, siden i våres faktisk. Griperefleksen er der, men det gjør vondt, det kjennes ut som om det er noen sener som er for korte. Det er vondt å holde i rattet, det er vondt å holde på håndtakene på romaskinen, det er de to tingene jeg kommer på nå, fordi det er da det er mest ubehagelig og kanskje da jeg oftest kjenner det.
Om det er senskader, artrose eller noe annet skal jeg snart få svar på.

Sånn ser tomlene mine ut sammen :) 

Sist jeg var hos legen, altså sist uke, husket jeg å nevne det og ble henvist til røntgen, to dager senere kom brevet med timen i postkassa og siden den dagen passet dårlig så fikk jeg flyttet den, en dag fram og i morgen skal den foreviges sånn på innsiden og etterhvert vurderes for videre behandling. Blir det operasjon eller ikke? Men går det an å rette ut et bein som har vært inne i en litt for liten tommel i 47 år???

Og sånn er den høyre.

Den venstre er litt annerledes.

Venstre sett fra siden.

Og sånn ser den venstre ut bakfra.