Julebladet

I en tre ukers tid har julebladet ligget i vesken min og ventet på å bli lest. 

Det er faktisk flere år siden jeg sist kjøpte et juleblad. Tror knapt jeg har kjøpt et eneste et siden jeg
I en tre ukers tid har julebladet ligget i vesken min og ventet på å bli lest.

Det er faktisk flere år siden jeg sist kjøpte et juleblad. Tror knapt jeg har kjøpt et eneste et siden jeg ble skilt, da endret egentlig jula seg. Alt ble på en måte mindre lystbetont. Og juleforberedelsene ble hvert år mindre og mindre. Jeg trengte ikke lenger juleblader for å få oppskrifter eller inspirasjon. Det lille jeg etterhvert skulle gjøre det hadde jeg i hodet.

I år føltes det midlertidig annerledes. Og i slutten av oktober bestemte jeg meg for at denne julen, da skulle gleden fram igjen og jeg skulle starte med å kjøpe et juleblad, ikke like mange som før i tiden, men et nøye utvalgt blad med juleinspirasjon. 

Som tenkt, så gjort. Lenge stod jeg foran bladhylla med de glorete bladene før jeg endte opp med et av dem som jeg gledet meg til å lese fra "perm til perm". Greia var at bladet ble liggende lenge i veska. Det ble liksom ingen anledning til å ta fram julebladet. Kanskje forsvant gnisten jeg følte i slutten av oktober, så bladet ble først tatt opp i dag. Og jeg må våge og påstå at så langt ble det en skuffelse for en som hadde tenkt en jul med sju slag igjen, som ønsket tips til julepyntet hjem og snev av julestemning. Nå er jeg på side 131, jeg har lagt bladet tilbake i veska, men har enda ikke sett en oppskrift på de gode kakene eller julesnopet jeg er på jakt etter. 

Mulig jeg har valgt feil blad, eller at det dukker opp noe spennende på de siste sidene, det kan jeg ikke svare på ennå, ellers så må jeg nok gå for eksisterende julepynt og tips fra kokebøkene mine. 

Det er kanskje for tidlig å ønske god førjulstid?. Alt ble på en måte m

Går jeg i søvne?

Jeg har - nok en gang- forsøkt å kjøpe meg en skritteller. En fra Garmin denne gang, som kan jobbe sammen med et av de mange pulsbåndene jeg har fra alle klokkene jeg har hatt. Litt dumt at den ikke klarer å samarbeide med båndet på nåværende klokke selvfølgelig. men jeg får målt pulsen og det har jeg gjort nå i tre døgn. Dag og natt, natt og dag, under trening, husvask og søvn.

Overraskelsen da jeg oppdaget at jeg to av tre netter har vært ned på 30 BPM var ganske stor, da har jeg jo nesten ikke puls overhodet en stund da? Eller? Har forøvrig ikke klart å få noen nøyaktig hvilepuls som jo skal måles i det en våkner, jeg er altfor urolig til det, men jeg håper jeg får det til - en gang, :)

I natt har deromot laveste puls, (og det er kanskje det som er hvilepulsen da?), blitt målt til 60 BPM, og det er registrert 47 skritt på skrittelleren. Det er jo dette som er det rare siden jeg la meg før midnatt og mener selv at jeg har sovet som en stein i hele natt, for første gang på mange år!! Men i følge denne klokka har jeg altså vandret 47 skritt i nattens mulm og mørke. Det er jo ikke lange turen, men det er mye når en tror en har sovet. :)

Nattens sovemønster.

Resirkulering

Lykken var stor da vi fikk papirdunk sammen med søppeldunken. Og den var stor da vi kunne kaste plast sammen med vanlig restavfall. Den var enda større da glass- og metallbeholderen plutselig stod sammen med mine to søppelkasser for et par uker siden!

Jeg har forsøkt å sortere i flere år og forsøker å sortere søpla mi så godt det lar seg gjøre. Mat og matsøppel i grønn pose. Søppel i poser fra butikkene. I benken har jeg også beholder for glass og metall og har i ujevnt tempo levert disse på gjenvinningstasjonene som nå er borte. Papir og papp ble også samlet opp og levert til egen dunk kom på plass.

På trammen har jeg en rød beholder for småelektrisk, batterier, lyspærer, spraybokser og annet farlig avfall. Så lettvint, bare gå ut på trammen med det og levere boksen når den er full.

Er det noe mer jeg kunne ønsket meg nå for å gjøre sorteringen enklere så måtte det være for eksempel en egen pose til ødelagt tøy, en rød pose for eksempel som man kan levere klær som har gjort nytten sin og vel så det i. Jeg stopper ikke sokker og strømper, jeg bøter ikke truser og disse skal ikke sammen med søpla, nei, de skal leveres i kontainer for klær. Nå synes ikke jeg det er stas og levere undertøyet mitt til Frelsesarmen eller Uff eller hva nå alle disse innsamlingene for klær heter, selv ikke vasket synes jeg det er greit å tenke på at det skal sorteres ut igjen og bedømmes om det kan brukes om igjen til noe. Nei, jeg vil helst putte det i en søppelpose sammen med restsøpla, men klar i sorteringesanlegget til ROAF er ikke bra, enda verre er disse sekkene man kjøper ved i, da tugger det seg helt på sorteringsbåndet som skille plast, mat og annen søppel.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med kommunens sorteringstilbud, og jeg tror på at det må være så lettvint for å få med alle på jobben, jo enklere, jo bedre, det vet vi alle, så håper at alle norges kommuner følger opp og gjør det like lettvint for sine kunder!!

Bilde er lånt hos: facebook.com/roaf.no/