Julebladet

I en tre ukers tid har julebladet ligget i vesken min og ventet på å bli lest. 

Det er faktisk flere år siden jeg sist kjøpte et juleblad. Tror knapt jeg har kjøpt et eneste et siden jeg
I en tre ukers tid har julebladet ligget i vesken min og ventet på å bli lest.

Det er faktisk flere år siden jeg sist kjøpte et juleblad. Tror knapt jeg har kjøpt et eneste et siden jeg ble skilt, da endret egentlig jula seg. Alt ble på en måte mindre lystbetont. Og juleforberedelsene ble hvert år mindre og mindre. Jeg trengte ikke lenger juleblader for å få oppskrifter eller inspirasjon. Det lille jeg etterhvert skulle gjøre det hadde jeg i hodet.

I år føltes det midlertidig annerledes. Og i slutten av oktober bestemte jeg meg for at denne julen, da skulle gleden fram igjen og jeg skulle starte med å kjøpe et juleblad, ikke like mange som før i tiden, men et nøye utvalgt blad med juleinspirasjon. 

Som tenkt, så gjort. Lenge stod jeg foran bladhylla med de glorete bladene før jeg endte opp med et av dem som jeg gledet meg til å lese fra "perm til perm". Greia var at bladet ble liggende lenge i veska. Det ble liksom ingen anledning til å ta fram julebladet. Kanskje forsvant gnisten jeg følte i slutten av oktober, så bladet ble først tatt opp i dag. Og jeg må våge og påstå at så langt ble det en skuffelse for en som hadde tenkt en jul med sju slag igjen, som ønsket tips til julepyntet hjem og snev av julestemning. Nå er jeg på side 131, jeg har lagt bladet tilbake i veska, men har enda ikke sett en oppskrift på de gode kakene eller julesnopet jeg er på jakt etter. 

Mulig jeg har valgt feil blad, eller at det dukker opp noe spennende på de siste sidene, det kan jeg ikke svare på ennå, ellers så må jeg nok gå for eksisterende julepynt og tips fra kokebøkene mine. 

Det er kanskje for tidlig å ønske god førjulstid?. Alt ble på en måte m