tirsdag 15. oktober 2013

Noen korpstanker en mandagkveld

Kveldens korpsøvelse svirrer fremdeles i hodet på meg. Helt på tampen i dag fant vi fram igjen yndlingstykket mitt for å bruke på jubileumskonserten, og jeg blir skikkelig høy når korpset spiller det stykket. Det er da jeg føler at nå, nå skulle jeg ha snakket med far etter øvelsen, om øvelsen, om stykket og om gleden jeg føler ved å være med å spille. Takknemligheten for at han fikk meg til å være med i korps er veldig stor på dager som denne.





4 kommentarer:

  1. Hei vennen! Si meg hva het yndlingsstykket dere skal bruke?
    Vi to har vært heldig som har hatt en far i korpset,tror ikke jeg ville spilt der i dag om det ikke var for min far.
    41 år har jeg spilt i samme korps :)
    Klem fra hun mellom de syv fjell :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Prosesjon heter det, veldig morsomt å spille.

      Begynte på notekurs i 76, med far som lærer og etterhvert var det også han som hadde opplæringen på intsrumentet.

      Klem

      Slett
  2. Skjønner hva du mener med pappa og korps. Jeg har det på samme måte når det gjelder politikk.

    :'(

    heidi

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, også , politikken, tipping, fotball, vg, potetgullsmaker fortsatt så mange ting jeg kunne snakket med han om.

      Slett

Bloggarkiv