Tanker

Selv om det er stille fra meg så er det ikke dermed sagt at det ikke er noen tanker. Jeg tenker mye, jeg, om mye og mangt. Og de siste dagene etter at det skjedde, må jeg innrømme at hesteulykken har opptatt meg veldig. Bare det å tenke på det kan få tårene til å trille i strie strømmer, det er så tragisk og så meningsløst. Det er så mange som lider og som må leve videre med dette. To unge jenter, revet vekk så brutalt før livet har fått begynt.

I dag har det vært begravelse for den ene jenta, hun som bodde her i nærområdet, og jeg var tvunget til å dra tidligere hjemmefra og til jobben siden jeg visste veien ville bli stengt en periode. Jeg gikk derfor litt i Bjørkelangen før jeg dro på jobb og det var så stille og dystert her i dag. En kan merke at det er noe som ikke er som det skulle eller burde være. På jobben har det også vært stille, og jeg velger og tro det er i respekt ovenfor de pårørende og sørgende.

Jeg lyser fred over disse to jentenes minne.