søndag 17. august 2014

Kjære Peugeot

Du har visst bestemt deg for at du skal være vrien og vrang du? Og navnet jeg har gitt deg har du i aller høyeste grad lagt opp til selv. Men nå skjønner jeg snart ikke hvilke overraskelser du kan ha på lager, all den tid jeg tror du snart har dratt samtlige knep. Hva mer kan ryke nå liksom?

Nå sist var fredag, utenfor Lillestrøm stasjon, ventende på toget med Prinsessen.
STOP beordret bilen, og det var nok ikke fordi vi var framme ved stasjonen og skulle vente på frøkenen. Og selv om ingenting skulle tilsi at det var på kokepunktet så gjettet jeg at det var det som var feilen. Derfor ventet jeg ca ti minutter før jeg  forsøkte å skru opp det lokket, (altså lokket der man fyller på kjøleveske foran i motoren), men skrudde fort igjen. Det freste og kom noen nokså varme vanndråper ut og jeg vet at det er et voldsomt trykk så turte ikke å skru mer opp. Jeg prøvde igjen etter enda nye ti minutter og da "kokte" det over....
Så da ble det Viking, veihjelp og kebab. Og den hyggelige veihjelerperen som kom forstod bønnen min om å gjøre bilen så kjørbar at vi kunne komme oss til min nevø's 15-årsmarkering hjemme i Land.
Nå kjører vi uten termostat inntil videre, en tur til Dokka og Mekonomen før selskapet lørdag kunne jeg ha spart deg for siden det ble en bomtur, men så lenge vi unngår køkjøring så går det visst greit... Vi har kommet oss hjem også denne gangen, men nå håper jeg at du sparer meg for mer dritt etter at jeg får fikset denne siste feilen, hører du, "kjære" Peugeot?



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv