En mil

I dag har jeg løpt en mil igjen for første gang siden Sentrumsløpet. Jeg kom liksom så godt i gang så planen om å løpe sju kilometer ble utvidet.
Det er rart dette, for her jeg er nå, altså hjemme hos mor virker nemlig ikke en mil så lang som når jeg løper den hjemme hos meg sjøl, kanskje fordi jeg må gå den første kilometeren som er ganske bratt oppover? Går fort, men løpe det kan jeg bare glemme, da ville jeg ikke greid mange kilometere etterpå, det er i allefall sikkert.
Men nå er ti kilometer unnagjort og jeg kan ta løpefri resten av uka :)
Jeg synes det å løpe er så godt, jeg synes det er godt å løpe og jeg synes det er deilig etterpå, både følelsen og tanken på at jeg har gjort det.