......... er tull i grunn.
For meg som bestandig har sett på det som sove som et nødvendig onde og bortkastet tid har nå fått et annet syn på søvn.
Når jeg nå står opp- for å trene- så tenker jeg at dette er aldeles for tidlig. Både hode og kropp skriker etter mer søvn og hadde jeg ikke vært så besatt av at treningen skal gjennomføres når trening er lagt inn i dagsplanen, hadde jeg sikkert stilt fram klokka en halvtime, trekvarter og fortsatt vært like trøtt og sliten når jeg måtte opp. Derfor legger jeg ikke skylden på treningen for at jeg aldri er ordentlig våken, jeg tror nemlig den tiden jeg legger ned på trening kanskje gjør dagen litt enklere og komme seg igjennom, dette tiltross for at kroppen skriker etter mer søvn. Uavbrutt søvn, en hel natt, uten å bli vekket av hverken det ene eller det andre. Det framstår som luksus rett og slett, å kunne sove en hel natt, uten vekkerklokke eller noe som må skje dagen etter.
Jeg skjønner at dette, i alle fall deler av det er gjennomførbart, jeg bør bli flinkere å rydde plass, stresse ned, ikke la alt som skulle vært gjort forstyrre nattesøvnen når det er helg og jeg faktisk kunne ha sovet litt lenger. Skru av lyden på telefonen, eller kanskje enda bedre, skru av telefonen, men igjen, da bør nok begge ungene være hjemme og i sine egne senger. Katten burde stenges ute i gangen med tilgang til rommene i andre etasje, og så, så skulle det kunne vært duket for en natts søvn, med smertestillende og innsovningstablett, vel og merke. Har liten tro på en hel natts søvn uten de remediene pr nå.
Vel, mens jeg har skrevet dette, har det ikke lysnet nevneverdig, trøttheten sitter fortsatt i og blir der til langt på dag.
Og til alle som bemerker eller tror jeg er sur, jeg er ikke sur, jeg er trøtt, jeg er så i minus på søvn at jeg rett og slett ikke orker å bruke energi på falske smil.
For meg som bestandig har sett på det som sove som et nødvendig onde og bortkastet tid har nå fått et annet syn på søvn.
Når jeg nå står opp- for å trene- så tenker jeg at dette er aldeles for tidlig. Både hode og kropp skriker etter mer søvn og hadde jeg ikke vært så besatt av at treningen skal gjennomføres når trening er lagt inn i dagsplanen, hadde jeg sikkert stilt fram klokka en halvtime, trekvarter og fortsatt vært like trøtt og sliten når jeg måtte opp. Derfor legger jeg ikke skylden på treningen for at jeg aldri er ordentlig våken, jeg tror nemlig den tiden jeg legger ned på trening kanskje gjør dagen litt enklere og komme seg igjennom, dette tiltross for at kroppen skriker etter mer søvn. Uavbrutt søvn, en hel natt, uten å bli vekket av hverken det ene eller det andre. Det framstår som luksus rett og slett, å kunne sove en hel natt, uten vekkerklokke eller noe som må skje dagen etter.
Jeg skjønner at dette, i alle fall deler av det er gjennomførbart, jeg bør bli flinkere å rydde plass, stresse ned, ikke la alt som skulle vært gjort forstyrre nattesøvnen når det er helg og jeg faktisk kunne ha sovet litt lenger. Skru av lyden på telefonen, eller kanskje enda bedre, skru av telefonen, men igjen, da bør nok begge ungene være hjemme og i sine egne senger. Katten burde stenges ute i gangen med tilgang til rommene i andre etasje, og så, så skulle det kunne vært duket for en natts søvn, med smertestillende og innsovningstablett, vel og merke. Har liten tro på en hel natts søvn uten de remediene pr nå.
Vel, mens jeg har skrevet dette, har det ikke lysnet nevneverdig, trøttheten sitter fortsatt i og blir der til langt på dag.
Og til alle som bemerker eller tror jeg er sur, jeg er ikke sur, jeg er trøtt, jeg er så i minus på søvn at jeg rett og slett ikke orker å bruke energi på falske smil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar