Jeg er egentlig ikke spesielt misunnelig av meg, ikke på gode andre gode liv eller materielle goder i allefall, men jeg kjenner på misunnelsen allikevel veldig ofte allikevel. Uten at jeg tror det er en usunn misunnelse egentlig.
Når jeg ser noen jogge, spesielt om jeg ikke har løpt selv den dagen så blir jeg misunnelig og tenker at det vil jeg også, løpe. I dag har jeg løpt, men kjente allikevel følelsen da jeg passerte en jogger på vei til jobben, så da kjente jeg at jeg også gjerne skulle ha løpt på asfalt. Jeg savner og løpe på asfalt og tenker at i morgen, da da skal jeg også løpe på asfalt.
Fikk en sms her nå og, "er ute på ski", jo, det synes jeg hørtes veldig godt ut og skulle også gjerne vært ute på ski. :) i stedet sitter jeg her på jobb da og lurer på om min misunnelse er av den dårlige sorten? Eller rett og slett bare en sunn misunnelse?
Når jeg ser noen jogge, spesielt om jeg ikke har løpt selv den dagen så blir jeg misunnelig og tenker at det vil jeg også, løpe. I dag har jeg løpt, men kjente allikevel følelsen da jeg passerte en jogger på vei til jobben, så da kjente jeg at jeg også gjerne skulle ha løpt på asfalt. Jeg savner og løpe på asfalt og tenker at i morgen, da da skal jeg også løpe på asfalt.
Fikk en sms her nå og, "er ute på ski", jo, det synes jeg hørtes veldig godt ut og skulle også gjerne vært ute på ski. :) i stedet sitter jeg her på jobb da og lurer på om min misunnelse er av den dårlige sorten? Eller rett og slett bare en sunn misunnelse?
 |
| Savner løpeturene på asfalt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar