Blunk, blunk

Jeg blunker og blunker, men det hjelper ikke.
Nei, det er ingen her som jeg prøver å øyenflørte med, tror forresten ikke det er noe sjarmerende over denne blunkingen. Det er vel bare å innse at dagslinsene er tørre og slitne av dagen og bør tas ut og kastes. Det kjennes ut som jeg har sovet med linsene, men det har jeg ikke, det er tydeligvis bare en ekstremt kort dag for linser.
Men så var det tiltaket med å komme seg opp fra sofaen og inn på badet for å finne brillene da, må liksom først ha et ærend og det har jeg ikke nå, så da fortsetter jeg en stund til da, og blunker og blunker og håper at linsene kanskje oppleves litt bedre en liten stund.