fredag 1. desember 2017

Dårlig samvittighet - det måtte komme

Jeg skrev om adventskalendere i går, og jeg følger opp i dag...

Helt siden jeg ble mamma for første gang i 1991 har jeg ordnet pakkekalendere til ungene, eller første gang ble vel til jula i 92 da prinsen var litt over et år og forstod litt av det. Da prinsessen ble født, den 30. november i 94, dro jeg hjem dagen etter fra sykehuset bare for å kunne være med på prinsens åpning av første luke. Var vel heller ikke så fristende å bli liggende på sykehuset i julestria heller.
Fra 1995 har to stykk pakkekalendere blitt ordnet med omhu, ofte ferdig sent på natt til den 1. men alle pakkene har vært på plass.

Da jeg for noen år siden fant uåpnede pakker hos prinsen til påske skjønte jeg vel at ungene kanskje var blitt for store for disse små gavene og kommende jul endret jeg konseptet. Pakker på søndagene, litt større og kanskje noe de hadde behov for. 1. søndag var alltid en flaxkalender, så hadde de allikevel en kalender fram til jul. I fjor ble søndagspakkene utvidet med tredjemann, prinsessens kjæreste.

I 2017 derimot, jeg begynte å tenke på hva jeg kunne handle i pakkene i år, fire denne gangen, når jeg brått også har fått et bonusbarn, den første pakka var jo grei, men hva skulle jeg kjøpe de tre andre søndagene? Jeg bestemte meg rett og slett for at alt har en ende. Nå er det stopp. Ingen kalender fra mor i år. Ungene godkjente det, ellers hadde jeg nok lagt meg i selen, men det føles litt rart i dag.

Den dårlige samvittigheten kommer nok til å plage meg litt utover....



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv