Karma?

Lørdag stakk en av med lottopremie kjøpt her jeg jobber, nesten 3 millioner faktisk, og det viste seg at jeg hadde solgt lottokupongen. Om jeg ikke var like glad som vinneren så var det ikke langt i fra tror jeg. Endelig skulle vi få diplom inn i kiosken her, etter at jeg begynte å jobbe her i mai i fjor har det vært dårlig med store gevinster. Så kundene har ventet og jeg har ventet og håpet for alle som har levert her hos meg/oss.

En femukers lottokupong skulle bli noens lykke, også min og jeg utbasunerte at jeg med glede skulle gå med t skjorte fra Norsk Tipping som sa vi hadde fått en ny lottomillionær. I dag var pakken med diplom, gensere og annet reklamemateriell ankommet og jeg dro på meg tskjorta før jeg skulle begynne å jobbe. Litt tidlig ute var jeg også så jammen rakk jeg ikke to bingospill sjøl også før jobb.

Man spiller og håper en skal vinne, men en trur egentlig ikke på det, så når jeg kun ladet på siste spill jeg rakk før jeg skulle begynne trudde jeg jo egentlig ikke at jeg skulle vinne. Superjack var på 6000 på 53 tall, jeg kjøpte en ti- og en 20 kroners bong på skjerm og bare svimet rundt. På femte raden så jeg i øyekroken at brettet mitt var veldig rødt og forstod jo at jeg hadde vunnet, men ikke at det fortsatt var innenfor 53 tall og på den lilla bongen skjønte jeg ikke med en gang. Gleden, overraskelsen, jubelen, pulsen, ansiktsfargen, det meste kom på brøkdelen av et sekund da jeg forstod jeg hadde vunnet 12000. Og for meg så er det MASSE penger, penger jeg ikke hadde regnet med, penger som egentlig kom veldig beleilig.



Svært mange fikk med seg gledesutbruddet mitt her i lokalet og jeg har fått en lapp, som en slags motlapp til framsida på tskjorten  på ryggen. Snekret sammen av eieren her og karene i sportsbutikken ved siden av:

Jeg tror det er karma, det du gir, det får du tilbake, min glede over å ha gledet en lottovinner ble belønnet med 12 000 klingende mynt!

Hva har vi lært i dag?

I dag fikk min franskmann skikkelig sleng. Til alt hell var vi alene på veien når dette skjedde, om det var Guds under eller hvem det var sitt vites ikke, men at det var et under, det er jeg sikker på!
Junior kjørte, fordi mor kjørte litt for sakte etter hans mening. Vi hadde byttet en god stund tidligere og jo, det gikk nok fortere enn om jeg hadde sittet bak rattet. Men så plutselig, kom slengen, først en som junior rettet opp, så neste, som ikke var til å rette opp, vi snurret rundt i veibanen og havnet i snøfonna, med snuta samme vei som vi kom fra. Der stod vi godt. Hjertet dunket og kvalmen var farlig nær, ikke kom jeg meg ut på min side heller, for det var tettpakket rundt bilen. På med varselblinkene. Og ut på førersiden. Vi byttet på å prøve å dytte. Junior dyttet og jeg kjørte, jeg dyttet og han kjørte, uten å få rikket bilen så mye som en millimeter.


Til alt hell stod vi i grøfta inntil en gård, og på gårder finnes traktorer, ikke sant? Sikkert på denne også, men siden ingen var hjemme så fikk vi ikke svar på det. Biler kjørte forbi og tenkte sikkert at det var to der så da trenger de nok ikke hjelp, så jeg innså at jeg måtte få stanset noen. Til alt hell var første bil som kom en sånn type van, stor sak, og sikkert mer enn sterk nok til å få Peugeot opp på veien igjen. Bilen stanset den, etter og ha stått på fire stive hjul i mange metere, og virket vel ikke helt fornøyd med å bli stoppet slik, han forklarte at clutchen var ødelagt, og for å få brukt den måtte han stå stille. Jeg beklaget så mye og sa jeg forstod at det kanskje ikke var så lett å få dratt oss opp da. Men mannen var en hjelpsom kar og fikk rygget bak oss, hentet slepetau og hektet på, og vips så var vi tilbake på veien! :) Jeg takket og let vel og vi fortsatte ferden mot Sverige. Både junior og jeg ble enige om at slepetau, spade og votter kan være kjekt å ha i bilen. I dag manglet vi alle disse tre tingene, så godt var det at hjelperen vår hadde tau. I ettertid kom jeg på en ting vi glemte når vi gikk ut av bilen, denne gule refleksvesen skulle selvfølgelig vært på når vi holdt på ute der og stanset andre biler, men man kan ikke huske på alt heller...
Hadde ikke kjørt langt når jeg syntes bilen oppførte ser rart, det ristet og dirret i rattet. Snø, masse snø på alle åpne steder under bilen var nok grunnen. Fikk vekk det meste og fortsatte, men da begynte franskmannen og nærme seg kokepunktet, tiltross for kalddusjen den hadde fått så ble det tydeligvis varmere og varmere, vi nærmet oss parkeringshuset under senteret da STOP lyste opp i panelet! Man trenger faktisk ikke å følge med på temperaturmåleren har jeg faktisk lært i dag, selv om det kanskje er en fordel?
Vi stoppet ed en gang vi kom innenfor porten, og fikk slått og pirket ut enda mer snø, i grillen, i vifta foran og i motorrommet. Nok til at bilen kunne parkeres på folkevis i varmt parkeringshus som forhåpentligvis ville smelte resten mens vi handlet.
To timer gjorde mye, men ikke nok, og etterhvert oppdaget jeg enda en vifte foran, bak grillen som også hadde mye snø. Da gikk resten av veien hjem greit, ikke mer nesten koking, bare glatte veier, men nå med utstyret i orden:

Slepetau og spade innkjøpt!

Så hva har jeg lært i dag? Jo, en: ha på refleksvest når uhellet er ute, jeg tror det er enklere å få hjelp da, to; at bilen faktisk sier fra når temperaturen blir for høy!

Fredagkveld

Jeg har fri, snøen laver ned og jeg er trøtt som en dupp, men det er fredag og ukas beste dag, så jeg tviholder på øyeblikket. Jeg er nyklippet og kjempefornøyd, og gleder meg til frisørtimen på torsdag da jeg skal teste et middel som kan få vekk hverven min for noen måneder. Jeg skylder all ergrelse over hverven og teste det vidundermiddelet som visstnok nesten er for godt til å være sant.

Jeg har store planer for helgen, aksjon opprydning i klesskap starter i morgen. Undertøysseksjonen spesielt, trenger et dypdykk, og bli ryddet med hard hånd. Jeg begynte så vidt, fristelsen på å være lat ble for stor, jeg endte opp på sofaen med beina på bordet. Men i morgen, da skal jeg. Lover! Men kanskje ikke før etter at jeg har måket vekk litt snø her ute. Det ble litt av det som har lavet ned tilslutt
:(

En løpetur skal jeg også få til i morgen, og sikkert en svensketur, Mons trenger mer mat og jeg får kjøpe det jeg vet han liker, og det har de bare i Sverige. På søndag håper jeg på en skitur og så er den helga forbi tenker jeg.

Det er vel det som gjør fredagen så god, planene er så store og det føles som man har et hav av tid foran seg, og akkurat de følelsen, den er faktisk innmari god, og jeg ser jo nå at fredag har gått over i lørdag, men pytt sann!

God helg!



Friday | Forward this Picture
Bildet er lånt herfra: http://www.desiglitters.com/