Nytteløst, nettløst og trådløst

Siden onsdagkveld har vi vært uten nett hjemme. Jeg meldte feilen så fort det ble oppdaget, og fikk beskjed om at de var der og så på feilen, så jeg hadde et lite håp....
Fra torsdag hadde jeg fri fra jobb så jeg har hatt god til å klage og mase. Og ja, det har jeg gjort, opptil fire ganger på en dag.

Jeg har måttet reise på bygda og snylte på noens nett for å få sendt noe greier til avisa. Den ene dagen var de hjemme så jeg kunne komme inn og sende, den andre dagen var det å sitte i bilen på utsiden og sende. Som en slags kjeltring satt jeg der og prøvde å få maskin og nett til å sende så fort som mulig, og forbannet mitt eget manglende nett.

Lørdag kom siste oppdatering om at feilen som jeg da meldte onsdagkveld var mer omfattende enn trodd og dermed ville den tidligst bli ordnet mandag, altså i dag.

Der kom sms'en om at feilen skal være rettet. Så får en bare håpe at det holder litt lenger nå, og at det blir lenge til neste gang jeg må være uten internettforbindelse i flere dager. For ja, det er håpløst irriterende.

Lånt hos: http://www.helse-bergen.no/

Lyskestrekk?

Jeg driver og leser meg opp på lyskestrekk. Siden jeg ikke er fotballspiller så er det nok ikke noe akutt lyskestrekk jeg har. Det er noe som har kommet snikende, over tid, og først kjente jeg det bare når jeg gikk eller gjorde noen vridninger i jobbsammenheng. Det var aldri vondt når jeg løp. Så det har vært lett å ignorere smerten, og tenke at det sikkert går over.

Nå er jeg imidlertid ikke lenger så sikker på at dette er noe som går over av seg selv. Nå har det begynt å gjøre vondt også når jeg løper,  sammen med smerter nedover på utsiden av hoftespissen. Siden jeg også merker at prolapsen i ryggen  har våknet til liv, er nå høyre side fra hofta og ned et kapittel for seg selv. Et svært dårlig kapittel også.
Og jeg kan dessverre ikke lenger ignorere når jeg er ute og løper, selv om det ikke er like ubehagelig og vondt på hele turen, bare nesten..

Men aller verst er det altså når jeg står og rører meg på jobb. Jeg tror også at det kan ha kommet når jeg hopper av den barkrakklignende stolen jeg sitter på på jobb omtrent tohundre ganger i løpet av en vakt. (Jeg gjør nemlig en slags vridning på underkroppen når jeg hopper ned....) Derfor håper jeg at det er mulig å roe det hele ned uten løpestopp, for er det noe jeg virkelig ikke har lyst til så er det å slutte og løpe!!

La gå, jeg skal legge inn en løpefri dag i morgen, men jeg får helt angst av å tenke på at jeg ikke skal få innfridd mitt #løpeløfte for 2014... Jeg blir svett bare av og tenke på at jeg ikke skal få løpt, og jeg tror jeg fort kan bli ganske grinete om jeg ikke får tilbakelagt mine ukentlige kilometere.

Finnes det noen hokuspokusløsning for lyskestrekk som gjør treningsavbrekket mitt så kortvarig som mulig?
Setter stor pris på råd og tips, så lenge de ikke går på å slutte og løpe helt.


Alt jeg vil er jo å løpe:

Har forsøkt å bruke denne, men uten særlig hell:

Det skal bli godt

- å få datteren hjem nå. Selv om hun ikke bor hjemme fortiden så er det nå noe med å få henne hjem til Norge. Og hjem på vinterferie. Hjem til mor.

I snart tre uker har hun og reiselivsklassen hun går i vært i Østen. Via facebook har vi hjemmeværende fått daglige oppdateringer og innblikk i turen. En tur som for det meste har bestått av opplevelser mer enn turisme.

Jeg har forstått at turen har gjort inntrykk på Lille Prinsesse, og at hun gjerne tar deler av reisen igjen.
Kanskje hun kan bli med som min reiseleder ved høvelig anledning?

Nå går turen mot slutten, og jeg skal hente henne på Gardermoen tidlig torsdagsmorgen. Og så skal hun være her på Østlandet en uke før hun skal tilbake til skolen.

Jeg kjenner jeg gleder meg. :)