Min kjære røde telefon

Min klumsete måte å ta deg fram i går, endret følelsene mine for deg.

Da du gikk i bakken, med fronten først og ødela ditt perfekte ytre ble jeg egentlig mest irritert på deg da jeg tok deg opp og så at du var full av sprekker. Enda det ikke var din skyld at du landet med fronten ned... Til tross for beskyttelsesglass foran så ble singel for mye for ditt sarte ytre. Jeg trodde (og håpet) lenge at det bare var beskyttelsen som var knust og at det under den skulle befinne seg en like hel og pen telefon, men denne gangen hadde jeg greid det også. Knuse telefonen min. Som var så ung (drøye tre måneder), rød og fin og som jeg var så avhengig av og glad i. Jeg har passet så godt på den også så dette ble en skikkelig nedtur. Og når jeg nå ser at den stadig sprekker mer så får jeg mindre og mindre lyst til å ha noe med den og gjøre.

Jeg byttet beskyttelse foran i går, hadde droppet det om jeg hadde visst at skaden på skjermen var under, jeg tror ikke telefonen hadde godt av og bli presset litt mer for å sette på ny. Bortskastede penger var det også siden jeg allikevel må få byttet skjermen - snart- jeg fikser jo knapt å se på telefonen min nå. :) Det blir nok ikke i dag, ikke i morgen heller, men inntil jeg kommer meg på Apple får jeg sikkerhetskopiere og passe på at alt er på stell til dagen jeg får levert den inn.

Morgenstund

Det er tidlig, ikke tidligere enn på vanlige hverdager, men jeg sitter her og "hører" på stillheten. Det hersker en slags ro, kanskje en indre ro?

Kjæresten sover, han startet ferien i går, min ferie starter etter jobb i dag. Og sammen skal vi på vår første ordentlige ferietur sammen! Jeg gleder meg. :)
En drøy uke som skal fylles med bryllup, besøk, Almanberget (vi gjør et nytt forsøk på å nå toppen) og Urbane Totninger.

Alt er nesten pakket og klart til jeg kommer hjem i ettermiddag, vi har ikke noe stress på oss, og skal ta livet med ro. Ha ferie, rett og slett. Selvfølgelig har jeg pakket alt for mye, toalettmappen min er nesten like stor som bagen, men med bil så går det greit, ikke sant?

Første stopp er Trondheim, en by jeg aldri har besøkt og som jeg gleder meg veldig til å besøke, formålet med dette stoppet er bryllup lørdag og jeg kjenner at jeg gleder meg til å møte bruden og brudgommen. Etter Trondheim blir det Oppdal og tilslutt Ligarda, og det er lov å håpe på at sommeren kommer sterkt tilbake i løpet av ferieuka.

Øyet som ser

Noen dager ser jeg bedre enn andre. I dag er en sånn dag.

Med ny type linser trodde jeg at synet ville bli bedre. Mindre tåke og et klarere blikk. Altså, sett bort fra all nærsynthet og den kommende alderslangsynheten som plutselig kom snikende foe noen år tilbake. Hvor ble det av alle lovnadene fra da jeg var ung og synet mitt bare forverret seg mer og mer? Da det ble sagt at jeg fikk se positivt på det. Langsynt ville jeg aldri bli når synet begynte å gå tilbake. Men det har aldri gått tilbake. I dag har jeg minus åtte på både høyre og venstre øye. Og har blitt litt langsynt i tillegg. Progressive linser er prøvd og forkastet. Briller fra Nille eller annen billigbutikk funker sånn utenpå linsene, men det er et mas og finne fram disse, ta dem av og på ettersom hva og hvor jeg skal se til enhver tid, så i stedet myser og konsentrerer jeg meg ofte for og lese det med liten skrift. Det blir for mye styr liksom.

Men i dag er synet klart og jeg kan lese greit det som står med liten skrift når telefonen er passe langt unna. Tenk om alle dager kunne vært sånn!