Litt rart

I dag da jeg kjørte på jobb tenkte jeg på at det var litt vemodig og rart å tenke på at dette var nestsiste gangen jeg kjørte Hondaen min. Da visste jeg ikke at det faktisk skulle bli bare en liten tur i løpet av arbeidsdagen med Honda før jeg skulle overgi bil og nøkkel til sønnen.

Klokka 12 ringte den kommende eieren og hadde fått et lite hodebry, han trengte å være et sted klokka 14 og bilen, som på det tidspunktet fortsatt var min, stod jo på jobben min. Det løste seg, min kjære bestevenninne tok på seg jobben og fraktet han til bilen og så var bilen faktisk hans. Da han kom tilbake etter endt oppdrag og med jobbkontrakt så var lykken fullkommen.

Sønnen kjørte meg til min nye bil som jeg bestemte meg for at skulle bli min sent i går kveld, og vips så hadde hustanden to nye bileiere!

Nå kjører jeg fransk, jeg kjører stasjonsvogn og jeg kjører en blå bil. Litt uvant nå helt i starten, men jeg blir nok helt sikkert glad i denne også.
- Og Hondabilen skal jo stå ved siden av Peugeoten min ute på gårdsplassen her :)så helt borte er den heldigvis ikke.