I min nye jobb treffer jeg mange folk og siden jeg for det meste går på steder som er "ukjent" for meg, er menneskene jeg møter bak dørene jeg ringer på ukjente for meg. Jeg ringer på, framfører ærendet mitt, har noen gode samtaler, noen går raskt, mens noen tar lenger tid og jeg får et ja eller nei og går videre.
I går hadde vi dag to på et sted som jeg etter første dag simpelthen elsket og gå i. Det var noe med stedet og finværet som gjorde dette til et favorittsted også for framtiden.
Etter lunsj, en kollega og jeg deler gaten mellom oss denne dagen og vi kommer inn i en ny gate. Høyre eller venstre side, spør kollegaen min, Jeg er i ferd med å velge venstre side, men på kartet trykker jeg på feil pin, altså høyre side og et navn dukker opp. Jeg sier vi bytter, jeg vil ta høyre side for jeg tror jeg kjenner mennesket bak første dør på den siden. Og jammen hadde jeg ikke rett. Når døren åpnes der står en god venninne fra mange år tilbake og er bare et stort smil når hun ser hvem som banket på. Klem, kaffe og enda mer klemming før jeg må rusle videre gjør en god dag enda bedre.
Det er ca åtte år siden jeg så henne sist, jeg har knapt snakket med henne på de årene, en eller to ganger tror jeg og bortsett fra sporadiske meldinger på facebook har det vært minimal kontakt, og der står hun! Akkurat lik seg sjøl,
Jeg tror jeg har smil som kunne gått rundt, og erkjenner at dette var dagens høydepunkt. Jeg gliser når jeg går derfra og resten av dagen, kollegaen min påstår jeg ser forelsket ut :) og om det kanskje var litt i overkant så innrømmer jeg at jeg ble kjempeglad over dette korte møtet med den gode venninnen min. Den første jeg fikk som voksen, eller nesten voksen i 85. Hun var for eksempel et naturlig valg til forloververvet den gangen jeg giftet meg, det sier vel alt?
Nå skal kontakten tas opp igjen, og jeg håper vi greier det denne gangen.
I går hadde vi dag to på et sted som jeg etter første dag simpelthen elsket og gå i. Det var noe med stedet og finværet som gjorde dette til et favorittsted også for framtiden.
Etter lunsj, en kollega og jeg deler gaten mellom oss denne dagen og vi kommer inn i en ny gate. Høyre eller venstre side, spør kollegaen min, Jeg er i ferd med å velge venstre side, men på kartet trykker jeg på feil pin, altså høyre side og et navn dukker opp. Jeg sier vi bytter, jeg vil ta høyre side for jeg tror jeg kjenner mennesket bak første dør på den siden. Og jammen hadde jeg ikke rett. Når døren åpnes der står en god venninne fra mange år tilbake og er bare et stort smil når hun ser hvem som banket på. Klem, kaffe og enda mer klemming før jeg må rusle videre gjør en god dag enda bedre.
Det er ca åtte år siden jeg så henne sist, jeg har knapt snakket med henne på de årene, en eller to ganger tror jeg og bortsett fra sporadiske meldinger på facebook har det vært minimal kontakt, og der står hun! Akkurat lik seg sjøl,
Jeg tror jeg har smil som kunne gått rundt, og erkjenner at dette var dagens høydepunkt. Jeg gliser når jeg går derfra og resten av dagen, kollegaen min påstår jeg ser forelsket ut :) og om det kanskje var litt i overkant så innrømmer jeg at jeg ble kjempeglad over dette korte møtet med den gode venninnen min. Den første jeg fikk som voksen, eller nesten voksen i 85. Hun var for eksempel et naturlig valg til forloververvet den gangen jeg giftet meg, det sier vel alt?
Nå skal kontakten tas opp igjen, og jeg håper vi greier det denne gangen.
 |
| Våre veier krysses, Et møte med en god, "gammel" venninne gjorde utrolig godt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar