Skjermbyttet fra helvete

Jeg skal aldri mer kjøpe rød telefon. Jeg er ganske forsiktig med telefonene mine, men røde telefoner. De blir knust. Husker ikke helt når min kjære røde iPhone falt i bakken, men jeg har levd en stund med knust skjerm, rett og slett fordi det er dyrt og bytte og fordi jeg har kviet meg for å være uten min kjære røde i en stund. Ved juletider oppdaget jeg en forretning som byttet skjerm på en time for 1600kr så da bestemte jeg meg for at nå, nå skulle det snart skje. 

Onsdag var en dag jeg kunne leve noen timer uten telefon, så da ble den innlevert for skjermbytte. Prisen hadde steget til 2200kr riktignok, men fikk prutet ned til 2000 inklusive glassbeskyttee til en verdi av 499, så jeg tok mine siste penger og gikk for ny og hel skjerm. Så langt, alt vel. 

Når jeg fikk tilbake telefonen så den veldig fin ut. Lykke. Helt til jeg oppdaget at her var noe som ikke stemte. Ringe, joda, men som sikkert mange husker fra tidligere touchtelefoner, der man stadig satte folk på vent fordi man kom bort i den funksjonen når telefonen ble holdt mot øret virket ikke. Og jeg satte på vent, gang på gang. Siden jeg ikke hadde kommet så langt var det å gå tilbake og klage. Selvfølgelig skulle det fikses, men tre menn lette etter en skrutrekker uten hell og jeg ble tilslutt bedt om å komme tilbake torsdag, med meg fikk jeg ørepropper som kunne brukes til det ble fikset!! Jaja. Rakk ikke firebussen, og skulle gi beskjed gjennom disse nye proppene. Som slettes ikke funket. Lyden kom gjennom telefonen og ikke ut til proppene i ørene. Tilbake igjen. De beklaget og skulle se på det også påfølgende dag. Vi avtalte at det skulle komme noen halv ni så det kunne bli ordnet før jobb for i går måtte jeg ha telefonen. 

Opp tidlig. Tidligere buss og ned med telefonen. Det varte og det rakk. Uten telefonen som da ble fikset fikk jeg heller ikke ringt og gitt beskjed om noen minutters forsinkelse, så da jeg endelig fikk telefonen og kunne gi beskjed ble jeg nokså arg da jeg oppdaget at hjemknappen slettes ikke virket. I stedet kom den som en slags «nødløsning» på skjermen, og kode måtte slås inn for å komme seg inn. Denne nødknappen må brukes for å komme seg ut av programmer og er i veien for det meste selv om den kan flyttes på. Måtte tilslutt ta med telefonen som den var, med ny avtale i dag. Da ga jeg dem en halvtime ekstra og sa jeg er der åtte. 

De ringte på dagen i går. Om jeg kunne komme med den etter jobb og vente et par tre timer så skulle den bli ordnet. Jeg hadde ingen mulighet til det all den tid jeg er avhengig av buss, ikke bare en, men to og den andre går ikke til alle døgnets tider, så har avtale i dag. Om å levere, få en lånetelefon og få tilbake telefonen i god stand i løpet av formiddagen. Kjørt ut til meg på jobb. Serviceminded, de får for det, men om de klarer å sette telefonen min tilbake til sånn den skal være begynner jeg jo å tvile på. Øreproppene virker fremdeles ikke (kun originale propper) og batteriet tømmes på null komma svitsj, i natt fra 97% klokka 23.00 til 47% klokka 04.07 på spareblussmodus. 

Det lukter litt ny telefon, men ikke rød. 

Jeg har hatt to røde telefoner. Aldri mer. De blir knust. Gammel, god årgang her.  :)