søndag 25. mars 2012

Sommertid er noe herk

I allefall den første natta når klokka skal stilles. Nå hører det til sjeldenhetene at jeg faktisk skal på jobb morgenen etter at klokka er stilt, men det gjorde ikke tanken på å miste en time i natt noe mindre frustrerende.
Det er ikke selv jobben med å stille klokkene, jeg har jo så mange klokker liksom, men det er den tanken på å faktisk bli frarøvet en time som plager meg, vår etter vår.Flere av klokkene i min digitale verden stiller seg sjøl. Selv vekkerklokken på mobilen fortalte meg at jeg hadde stilt klokken etter sommertid :), men den glemte å fortelle meg hvor mange timer det var til den faktisk ville ringe, som den bruker å gjøre. Jeg liker det jeg, at vekkerklokken sier, " 7 timer til alarmen ringer". Da vet jeg hvor fort jeg må forsøke å komme meg i søvn.
Pr.dags dato vet jeg også at jeg sover dårlig og gjerne er våken flere ganger på en natt. Så også i natt. Men i likhet med de andre morgenene i det siste har jeg våknet nokså uthvilt, bare så synd det bare varer et par timer før jeg føler at jeg ikke kan ha sovet noe i det hele tatt i natt. Etter et par timer i våken tilstand kommer trøtthetsfølelsen smygende og det har vært håpløst å "våkne" skikkelig igjen.  Men det skal det bli orden på nå da! Etter at legen min ringte og skremte vettet av meg på en lørdag for å fortelle at jeg atter manglet B12 i kroppen vet jeg at det finnes en løsning på akkurat den hele tiden "sovemer" følelsen. Og i morgen skal jeg starte med disse injeksjonene av vitaminet rett i blodet. Da blir det nok bra og kanskje jeg kommer meg fortere over denne timen jeg har mistet i natt?

Jeg er ikke i stand til å se fordelene ved denne klokkestillingen i det hele tatt, jeg. Hadde vi ikke stilt den hadde jeg stått opp til vanlig tid hele sommeren og kveldene hadde da ikke blitt så merkbart lenger, og hva skal man med lengre kvelder om en har stått opp til vanlig tid? Jeg bare spør. Noe ordentlig herk hele det sommertidstyret. Diskusjoner rundt sommertid hele året, enda verre. Skal de rappe en time av mitt liv som jeg ALDRI skal få tilbake, glem det!!

Det eneste jeg klarer å tenke den helgen klokka skal stilles er at jeg får den i hvertfall igjen til høsten da. Men når høsten kommer har jeg jo glemt at jeg var trøtt i slutten av mars. Dog skal jeg være den første til å innrømme at timen jeg får tilbake da er like kjærkommen som hatet til timen jeg har mistet i natt.

Nei, det er vel dags for å komme seg på jobb hvert øyeblikk, pr nå, våken og opplagt, men usikker på formen utover dagen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Bloggarkiv