I dag våknet jeg 03.52, en time før klokka skulle ringe. Det var ikke mulig å klare å sove igjen, så etter en drøy halvtimes, forgjeves forsøk var det like greit å bare stå opp. Opp og hopp, liksom. Eller i allefall ut og løp.
Mine kilometere ble tilbakelagt på nokså ensomme veier, så jeg en bil, maks to :) og ferdigløpt da kjæresten stod opp, ti på halv seks.
God start på dagen, det skal sies, men, nå, litt før halv sju kjenner jeg at øya begynner å bli trøtte og at jeg kommer til å sove på bussen innover i dag det er nok bankers. En halvtimes tidligere buss enn jeg strengt tatt skulle behøvd å tatt, men etter at ferien var over for de fleste har køen mot Fetsund (les glommakrysning) blitt vond som et langt år, men nå er det stopp på å sitte og irritere meg med tilløp til magesår hver dag. Slutt på å bekymre meg over at jeg kommer ti minutter og mer (avhengig av hvor jeg skal møte) for sent på jobb hver dag på grunn av stanging i kø. Jeg kapitulerer og reiser før. Når bussen fra Bjørkelangen kan ta over en time og tjue minutter da tenker jeg at flere burde kjørt kollektivt, selv sitter jeg heller trang på bussen enn å sitte på bussen i kø.
Det er forresten ikke så mye bedre hjem om ettermiddagen, noen ganger verre. Jeg kommer aldri til å lære meg å leve med at jeg er dømt til et liv i kø, men biter tennene sammen og holder ut og legger til rette..... som å duppe litt av på bussen.
Mine kilometere ble tilbakelagt på nokså ensomme veier, så jeg en bil, maks to :) og ferdigløpt da kjæresten stod opp, ti på halv seks.
God start på dagen, det skal sies, men, nå, litt før halv sju kjenner jeg at øya begynner å bli trøtte og at jeg kommer til å sove på bussen innover i dag det er nok bankers. En halvtimes tidligere buss enn jeg strengt tatt skulle behøvd å tatt, men etter at ferien var over for de fleste har køen mot Fetsund (les glommakrysning) blitt vond som et langt år, men nå er det stopp på å sitte og irritere meg med tilløp til magesår hver dag. Slutt på å bekymre meg over at jeg kommer ti minutter og mer (avhengig av hvor jeg skal møte) for sent på jobb hver dag på grunn av stanging i kø. Jeg kapitulerer og reiser før. Når bussen fra Bjørkelangen kan ta over en time og tjue minutter da tenker jeg at flere burde kjørt kollektivt, selv sitter jeg heller trang på bussen enn å sitte på bussen i kø.
Det er forresten ikke så mye bedre hjem om ettermiddagen, noen ganger verre. Jeg kommer aldri til å lære meg å leve med at jeg er dømt til et liv i kø, men biter tennene sammen og holder ut og legger til rette..... som å duppe litt av på bussen.
There are definitely a lot of particulars like that to take into consideration. That may be a great point to convey up. I supply the thoughts above as common inspiration however clearly there are questions just like the one you deliver up where a very powerful thing will probably be working in honest good faith. I don?t know if greatest practices have emerged around things like that, but I am positive that your job is clearly identified as a good game. Each boys and girls feel the influence of just a moment’s pleasure, for the remainder of their lives. online casino real money
SvarSlett