Denne hofta igjen

Man blir ikke automatisk bedre om man får en diagnose. Man tenker det er enklere å forholde seg til, men smertene er dessverre ikke mindre.
Jeg har vært noen timer hos fysioterapeuten nå, og jo, ryggen kjennes bedre, men lysken, og ofte hofta, de er like plagsomme og vonde.
Å sette seg i bilen, gå ut av bilen, ta på klær, sokker, sko, reise seg fra sofaen eller senga, det er fremdeles like vondt, med diagnosen.

Etter dagens fysioterapitime er det ikke bare lysken som verker, men hofta sender iskalde ilinger nedover på utsiden av låret, mulig det er fordi det er gjort noe som kanskje virker. At vondt skal vondt fordrive, men jeg har vel mine tvil.
Heretter blir det mye egentrening, og beskjeden i dag, er det ikke bedre innen utgangen av juni så må det vurderes en operasjon...

Operasjon er ikke det jeg aller helst vil, når jeg ser på min mors mislykkede hofteoperasjon sist sommer så frister det ikke akkurat å legge seg under kniven eller hvordan det foregår. Men jeg orker nok heller ikke å leve som nå resten av livet så det er vel bare å stålsette seg, om da egentreningen ikke slår til. Akkurat nå er det håpet mitt, og det kan ingen ta fra meg. :)

Legg til bildetekst

Bildene er lånt fra : http://www.nordic.stryker.com/
Og som dere skjønner....her blir det å trene for å leve med slitt hofte!!