Min første topptur!

I fjor sommer våknet drømmen om å gå Besseggen "neste sommer", altså i år. Turkamerat meldte seg, en nevø som hadde gått Besseggen med skolen ville gjerne bli med tante over Besseggen.

Nå var det mange som mente at den turen ikke bare var å ta sånn uten videre, og jo flere negative råd jeg fikk, jo mindre tenkte jeg på gjennomføringen. Og, ja, jeg innrømmer at da sommeren 2015 og ferien meldte seg var hele Besseggen glemt.

Nå er igjen det å bestige Besseggen blitt en ting å gjøre før jeg dør.
I går gikk jeg til Bitihorn, i Øystre Slidre i Valdres, 1607 meter over havet og selvfølgelig kom jeg meg opp! Før jeg startet visste jeg ikke helt hva jeg bega meg ut på, det begynte ganske pent før det ble brattere og brattere mot toppen. Her trengtes all min konsentrasjon, merket at så fort jeg mistet litt fokus så var det lett å trå feil. Og jeg sammenligner hele turen på det bratteste med teetris, der man hele tiden må tenke hvor man skal plassere neste kloss som kommer!
Min vonde hofte til tross, jeg kom meg til topps og skal vel ikke legge skjul på at jeg etter å ha kommet til toppen gruet meg mer for nedturen som gikk raskere, men var en større utfordring enn turen opp!

Skjelvende i bena kom jeg meg ned, full av inntrykk og med ro i sjela er jeg nå klar for neste fjelltur når anledningen byr seg, og hvem vet, kanskje det blir Besseggen?

Ut på min første topptur, enda tidlig og vet enda ikke helt hvor bratt det skal bli.

En pust i bakken på veien opp mot Bitihorn og ja, her måtte jeg innta litt smertestillende på grunn av hofta.

Nærmer meg målet for turen!

Og endelig nådde jeg toppen med utsikt mot Jotunheimen og Valdres.

Fantastisk utsikt!